Kan dette være sykdom (om familiemedlem)

[Gjest kahloli]

Ok, jeg har enda et spørsmål om min bror, men denne gangen en annen bror. (ja, jeg bekymrer meg mye for dem). Han har alltid vært et “spesielt” tilfelle, og har vært til diverse utredninger, men det har aldri blitt funnet noe diagnose.

Det er mye jeg kan si, jeg forsøker i form av punkter:

- Da han var liten var han litt senere utviklet enn sine jevnaldrende.

Tenkte ikke veldig mye over det, da man trodde han antageligvis ville “ta de andre igjen”.

- I noen år hadde han er rar vane med å springe rundt med et belte.

Han sprang fram og tilbage, og ristet med beltet. Hoppet litt. Litt komisk egentlig, men dette er noe han selfølgelig er flau over i dag. Men han sier han kan huske det var deilig, det var en slags “pause for ham”, eller noe. Han kunne holde på i timesvis. Sluttet med dette i 12 års alderen. Gikk vel gradvis nedover, med at han begynte å løpe istedetfor. Han fik abstinenser visst han ikke gjorde det hver dag.

- Han ble stemplet som “dum” (huff fælt ord) i skolen med en gang han begynte. Og måtte ha ekstrahjelp ut hele grunnskolen. Han kunne aldri følge nivået til sine jevnaldrende. Matematikk hadde han spesielt vanskeligheter for. Dette har gått utrolig utover selvtilliten hans. Han ble også mobbet litt for dette, og ingen gadd egentlig å være med ham. Fordi han var litt “annerledes”.

Jeg hadde gutter i min skoleklasse også som hadde ekstrahjelp, men de var de “tøffe” som mekket på biler og greier, og som ble godtatt. Dette hadde ikke broren min interesse eller forståelse for heller.

- Han hadde og har fremdeles ikke tålmodighet til å holde på med en aktivitet lenge om gangen. Enten det er snakk om lekser eller andre ting (interesser). Dette gjør at han ikke har utviklet noe han er “flink på”.

- Det ble mistenkt at han hadde ADHD, og fikk ritalin i periode bare for et år siden. Dette hadde mindre eller ingen effekt, så han sluttet på det.

- Han er ikke spesielt hyperaktiv.

- Han er i dag 20 år. Fullførte videregående, men begynte på en annen praktisk linje som var mer ham.

Har med landbruk å gjøre (noe tilrettelagt).

- Det som er synd er at han er såpass smart (jeg vil si han er boritmot normal på det sosiale nivået som sine jevnaldrende nå), at han alltid har skjønt han er annerledes, og har store komplekser for det. Det er så vondt å høre om alt han har lyst til, og å oppnå, men som han ikke klarer, fordi hjernen hindrer ham.

- Han har vanskeligheter for å forstå sammenhenger, og annen logisk tenkning.

- Han er “litt klønete”, og usikker, (dårlig motorikk) så han har heller ikke tilpasset seg særlig i sport eller i annet praktisk arbeid (selv om han er veldig sprek).

- Han har vanskeligheter for å orientere seg. Også i vårt eget kjøkken. Tallerken? hvor var nå dem igjen....dette er han imidlertid blitt bedre på.

- Han har et stort temperament. Er ganske sta på noen områder.

Han bor på internat nå heldigvis (men er hjemme i helgene). Jeg mener mine foreldre har gjort han bjørnetenester med å gjøre alt for ham, så han er veldig uselvstendig til å være 20. Han klarer heller ikke å ta billappen, noe som begrenser det sosiale for ham (vi bor ganske avsides).

Sist gang jeg var hjemme sa han til meg at han var deprimert. Og for å være ærlig så skjønner jeg det.

Han har jo fått et dårlig utgangspunkt. Og han skjønner det!

Han har også veldig få venner.

Men en ting han er veldig god på (bedre enn sine jevnaldrende vil jeg nå si), er å legge merke til menneskers følelser, og ve og vel. Han sa en gang noe om min lykke, som jeg ikke engang var klar over selv.

Kan dette være psykdom? Jeg ønsker egentlig det for hans del, og jeg vet han ønsker det selv, slik at han har en unnskyldning. Og ikke bare er “dum” om dere skjønner?

Det har vært snakk om at han kan ha en ørliten hjerneskade, men dette er langt fra sikkert.

Noen kommentarer eller råd?

Hilsen

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

"Det har vært snakk om at han kan ha en ørliten hjerneskade, men dette er langt fra sikkert."

Denne tanken fikk jeg også lenge før jeg kom til slutten av ditt innlegg.

[Gjest Vanuna]

"Det har vært snakk om at han kan ha en ørliten hjerneskade, men dette er langt fra sikkert."

Denne tanken fikk jeg også lenge før jeg kom til slutten av ditt innlegg.

Den tanken hadde jeg også ganske tidlig i innlegget, eller at dette er en nevrologisk feil pga. hjerneskade f.eks.

Hva mener du da kan hjelp denne ungdommen? Det finnes neppe medisinering mot hjerneskade og ADHD er dette ikke. Det var sekkediagnose for slike mennesker i lang tid. Nå er heller autisme eller autistiske trekk. Generelle lærevansker er populært også, men da lener skolesystemet seg bakover.

Nonverbale lærevansker finnes også, men de har ofte vært blandet med Asperger eller ADHD. Det har kommet anpå instansen som har utredet, ikke kompetansen til utrederne.

Hvilken teorier har du om den økningen i slike diagnoser de siste årene? Det holder ikke å si at dette alltid har eksistert. Det er en voldsom økning også.