Knust igjen

[rose23]

Hatt noen tøffe måneder. Har prøvd å nyte ferien. Reiser bort fra gården et fuckings døgn for første gang på mange måneder. To timer går det, så ringer avløserene og sier at hesten min fossblør og ikke greier å stå på foten sin. Fra en pub klokken 2 om natten må jeg gi dyrlegen tillatelse til å avlive hesten min som jeg elsker over alt på jord. Det samme skjedde for tre år siden da jeg var på ferie. Hun som skulle passe den satte hesten min på eit beite sammen med en agressiv hest, til tross for mange advarsler og det endte med at hesten min ble sparket ihjel.

Nå har jeg avbestilt sydenturen jeg skulle på, og gir opp livet. Orker ikke flere sorger. Jeg går på tå hev hele tiden full av angst og jeg får rett. Jeg mister alt og alle jeg er glad i. Jeg psyker meg nå opp til å løfte presseeningen på jordet, klappe den døde hesten min og se han for siste gang. Liket blir hentet i morgen og jeg har mest lyst å sove ved siden av den døde heten min i natt. Men vet ikke hvordan jeg vil reagere. Skal jeg huske han levende eller død? Det var en fantastisk hest som jeg kunne ri på bare med grime og leietau, styre med stemmen.

[Gjest Kimmie]

Så trist!

Du får tenke på de gode stundene dere har hatt sammen.

[rose23]

Så trist!

Du får tenke på de gode stundene dere har hatt sammen.

Jeg tenker på alle turene, da han ramlet i elva, da han absolutt vil væree med inn i lavvoen en gang vi var på tur, alle de hundrevis av timene jeg har klødd han på halsen mens han napper meg i håret. Hvor koslig det er å bli møtt med varm knegging når jeg kommer hjem fra jobb. Hvor nysgjerrig han var på alt. Hvordan han fulgte med og hang over gjerde da pappa mekket bil på tunet... Å slike tanker gjør meg ikke annet en trist, fordi jeg får aldri mer oppleve det. Kan ikke fatte at han er borte. Det er når hverdagen kommer det blir verre.

[Colette]

Jeg tenker på alle turene, da han ramlet i elva, da han absolutt vil væree med inn i lavvoen en gang vi var på tur, alle de hundrevis av timene jeg har klødd han på halsen mens han napper meg i håret. Hvor koslig det er å bli møtt med varm knegging når jeg kommer hjem fra jobb. Hvor nysgjerrig han var på alt. Hvordan han fulgte med og hang over gjerde da pappa mekket bil på tunet... Å slike tanker gjør meg ikke annet en trist, fordi jeg får aldri mer oppleve det. Kan ikke fatte at han er borte. Det er når hverdagen kommer det blir verre.

Oi...som jeg føler med deg, og kjenner igjen tankene dine. Jeg mistet riktignok en katt - og ikke en hest, men følelsene og tankene/savnet blir ofte de samme, tror jeg...Det er bare så forferdelig vondt å miste et dyr man er glad i. Jeg føler virkelig med deg, som opplever dette for 2. gang på kort tid, sett i lys av hvor lenge en hest normalt lever:-((

Men ikke gi opp. Livet byr ofte på nye og uventede gleder.

[Gjest Kimmie]

Jeg tenker på alle turene, da han ramlet i elva, da han absolutt vil væree med inn i lavvoen en gang vi var på tur, alle de hundrevis av timene jeg har klødd han på halsen mens han napper meg i håret. Hvor koslig det er å bli møtt med varm knegging når jeg kommer hjem fra jobb. Hvor nysgjerrig han var på alt. Hvordan han fulgte med og hang over gjerde da pappa mekket bil på tunet... Å slike tanker gjør meg ikke annet en trist, fordi jeg får aldri mer oppleve det. Kan ikke fatte at han er borte. Det er når hverdagen kommer det blir verre.

Han har hatt et godt liv sammen med deg,dere har hatt det fint sammen. Selv om det er vondt nå,kommer du til å verdsette det senere.

[rose23]

Oi...som jeg føler med deg, og kjenner igjen tankene dine. Jeg mistet riktignok en katt - og ikke en hest, men følelsene og tankene/savnet blir ofte de samme, tror jeg...Det er bare så forferdelig vondt å miste et dyr man er glad i. Jeg føler virkelig med deg, som opplever dette for 2. gang på kort tid, sett i lys av hvor lenge en hest normalt lever:-((

Men ikke gi opp. Livet byr ofte på nye og uventede gleder.

Har mistet hund og katt jeg også, og det er like vondt. Har en album av hunden min som døde for ti år siden. Kan ikke åpne den uten at tårene renner. Vet ikke hvordan en kommer over slike tap. Jeg kjøpte hesten min da han var tre år fordi jeg ville ha han lengst mulig i livet mitt, 8 år ble han.

[Colette]

Har mistet hund og katt jeg også, og det er like vondt. Har en album av hunden min som døde for ti år siden. Kan ikke åpne den uten at tårene renner. Vet ikke hvordan en kommer over slike tap. Jeg kjøpte hesten min da han var tre år fordi jeg ville ha han lengst mulig i livet mitt, 8 år ble han.

Jeg skjønner deg så veldig godt....Men så lenge man knytter seg til dyr som har kortere levetid enn mennesker, så må man regne med å føle på den sorgen det er å miste dem.

Jeg er neppe den rette til å gi deg fornuftige svar. Jeg sørger fortsatt like mye over pusen min, snart et halvt år etter at han døde. Det er ikke så mye som har blitt annerledes i løpet av de snart 6 mnd. som har gått, siden jeg måtte avlive han. Men jeg håper fortsatt at tiden leger alle sår:-)

[rose23]

Jeg skjønner deg så veldig godt....Men så lenge man knytter seg til dyr som har kortere levetid enn mennesker, så må man regne med å føle på den sorgen det er å miste dem.

Jeg er neppe den rette til å gi deg fornuftige svar. Jeg sørger fortsatt like mye over pusen min, snart et halvt år etter at han døde. Det er ikke så mye som har blitt annerledes i løpet av de snart 6 mnd. som har gått, siden jeg måtte avlive han. Men jeg håper fortsatt at tiden leger alle sår:-)

du forstår det iallefall... mange synes sikkert det er teit av meg å avlyse en sydentur og sippe dagen lang over en hest. Men jeg har lagt over hesten min som var stiv av død i over en time, klappen han og takket for alt.I morgen tidlig stikker jeg av, vil ikke se min kjære Lucky bli dratt etter traktorer og heiser. Det gjorde godt å sitte der der sammen med han. Øynene var fortsatt halvåpne, lukten den samme, menbeina var helt forkrøplet og han var steinhard og iskald. La et ullteppe over den døde hesten, et kort ved sidenav og roser.

[Colette]

du forstår det iallefall... mange synes sikkert det er teit av meg å avlyse en sydentur og sippe dagen lang over en hest. Men jeg har lagt over hesten min som var stiv av død i over en time, klappen han og takket for alt.I morgen tidlig stikker jeg av, vil ikke se min kjære Lucky bli dratt etter traktorer og heiser. Det gjorde godt å sitte der der sammen med han. Øynene var fortsatt halvåpne, lukten den samme, menbeina var helt forkrøplet og han var steinhard og iskald. La et ullteppe over den døde hesten, et kort ved sidenav og roser.

Huff, jeg har så vondt av deg...Dette med sorg over kjæledyr er undervurdert og lite snakket om, men jeg synes du skal håndtere det på akkurat den måten som passer deg, og gi blaffen i hva alle andre måtte mene.