Lamictal

[Orio]

Blir det ille, skal du få låne min. Den må være meget sterk fordi jeg har brukt medisiner imot både fysisk og psykisk sykdom i snart 30 år. Blodprøvene er upåklagelige.

I tillegg har jeg tatt et glass el to med vin i ny og ned. Tror denne leveren tåler mere enn du aner jeg

Vær forsiktig, kanskje jeg tar deg på ordet en dag.

:- )

[Orio]

Er vanskelig når det er mange å forholde seg til,spesiellt hvis de sier ulike ting. Håper du finner ut av det.

Og så blir behandlingen ganske oppstykket når det stadig kommer nye folk.

Problemet er at den ene behandler jeg hadde stabilt over noen år rett og slett gjorde meg dårligere, så det er ikke akkurat noe å ønske seg tilbake til.

[Gjest Kimmie]

Og så blir behandlingen ganske oppstykket når det stadig kommer nye folk.

Problemet er at den ene behandler jeg hadde stabilt over noen år rett og slett gjorde meg dårligere, så det er ikke akkurat noe å ønske seg tilbake til.

Det er sant det,synd det ikke kan være mer stabilt. Er nok med en å forholde seg til.

Ikke alle behandlere er like flinke,noen vet rett og slett ikke hva de holder på med. Synd det også.

[Gjest lamic]

Etter hva jeg har forstått brukes lamictal ved bipolare depresjoner, ikke så ofte ved andre depresjoner. En side av saken er at jeg ikke har lyst til å bruke mer medisiner enn jeg trenger. En annen side av saken er at jeg er redd for at jeg faktisk trenger lamictal, og så kommer det en ny behandler og ikke finner samsvar mellom diagnose og medisiner så jeg blir nødt til å slutte. Og livet uten lamictal var et mareritt.

Hvis lamictal kan dempe "oppoversvingninger" er det ikke sikkert at en eventuell hypomani blir fullt utviklet. Jeg har også opplevd symptomer som kanskje kan tyde på noe bipolart (i følge psykolog), uten at det var snakk om en "ren" (hypo)mani.

Så du sier egentlig her at du vil slutte for å få et bevis på at du kanskje er bipolar? Så kan du bli dårlig, få diagnosen bipolar II og så starte opp igjen på lamictal?

Det gir ikke god mening for meg. Medisinen virker godt. Du trenger den tydeligvis, og jeg synes du bør stå på den og prøve å bli mer stabil. Det er vel målet, ikke å bli medisinfri.

At du mistenker at du kan være innenfor det bipolare spekteret er ingen god grunn til å slutte på lamictal. Tvert i mot.

[Gjest annonymia]

Vær forsiktig, kanskje jeg tar deg på ordet en dag.

:- )

:-).

[Orio]

Hva i all verden skulle du oppnå ved å seponere Lamictal?

Jeg tenker at slike ideer er en variant av selvdestruktivitet.

Hva vil du så gjøre hvis du ender opp med en massiv depresjon?

Jeg er ikke helt sikker på hva du mener med selvdestruktivitet.

Jeg har jo fått en del svar her, og har måttet begrunne hvorfor jeg vil slutte med lamictal. Jeg merker selv at begunnelsene jeg gir ikke stemmer helt med sannheten (selv om jeg synes de er rimelig logiske og troverdige), sannheten er mer at jeg ønsker å straffe meg selv, at jeg ikke synes jeg fortjener annet enn å være alvorlig deprimert året rundt. Det er kanskje selvdestruktivt?

[frosken]

Jeg er ikke helt sikker på hva du mener med selvdestruktivitet.

Jeg har jo fått en del svar her, og har måttet begrunne hvorfor jeg vil slutte med lamictal. Jeg merker selv at begunnelsene jeg gir ikke stemmer helt med sannheten (selv om jeg synes de er rimelig logiske og troverdige), sannheten er mer at jeg ønsker å straffe meg selv, at jeg ikke synes jeg fortjener annet enn å være alvorlig deprimert året rundt. Det er kanskje selvdestruktivt?

Det selvdestruktive ligger i at jeg synes det virker som om du har en slags oppfatning av at dersom du ikke har bipolar lidelse, så har du ikke rett til å bruke Lamictal. Jeg får også tanker om at du opplever det som at bipolar lidelse ville være en "bedre" diagnose (dvs. noe du ikke kan bebreides for eller gis ansvar for) enn din nåværende. Å handle som følge av denne type forestillinger er alt annet enn rasjonelt - det er derimot selvdestruktivt.

Slik jeg ser det, så er det mindre viktig om du har eller ikke har bipolar lidelse, da du medisineres på en måte som vil være virkdom også i forhold til bipolaritet. Dessuten er det som du vet, mulig å ha mange ulike typer problemstillinger å jobbe med - enten man har bipolar lidelse eller ikke.

Bruk dine gode intellektuelle evner til å hjelpe deg selv:-)

[Orio]

Det selvdestruktive ligger i at jeg synes det virker som om du har en slags oppfatning av at dersom du ikke har bipolar lidelse, så har du ikke rett til å bruke Lamictal. Jeg får også tanker om at du opplever det som at bipolar lidelse ville være en "bedre" diagnose (dvs. noe du ikke kan bebreides for eller gis ansvar for) enn din nåværende. Å handle som følge av denne type forestillinger er alt annet enn rasjonelt - det er derimot selvdestruktivt.

Slik jeg ser det, så er det mindre viktig om du har eller ikke har bipolar lidelse, da du medisineres på en måte som vil være virkdom også i forhold til bipolaritet. Dessuten er det som du vet, mulig å ha mange ulike typer problemstillinger å jobbe med - enten man har bipolar lidelse eller ikke.

Bruk dine gode intellektuelle evner til å hjelpe deg selv:-)

Du har nok rett i at jeg tenker at hvis jeg ikke har en bipolar lidelse så har jeg ikke rett til å bruke lamictal, noe jeg stort sett gjerne vil fordi den har hjulpet og hjelper meg veldig godt. Jeg synes på en måte jeg trenger en bipolar diagnose for å rettferdiggjøre bruken av lamictal.

Kanskje du også har rett i at jeg ville følt meg mindre ansvarlig for min egen sykdom hvis jeg hadde hatt en bipolar diagnose. Det er jeg ikke sikker på, må tenke mer over det og hvordan det ev. vil påvirke mine tanker om meg selv. Et alternativ kan jo være å "frikjenne" meg selv for den diagnosen jeg faktisk har.