ALT går på tverke!

[Gjest petter738c2]

Hei. Velger å kalle meg Thomas for anonymitetens skyld. Mitt problem er at alt i livet mitt går den veien høna sparker, og jeg går rundt om dagene og er konstant ulykkelig. La meg starte med å begrunne... Jobb - etter utdanning fra videregående hadde jeg en del fravær som resulterte i avslag på lærlingeplass i over 20 forskjellige bedrifter. Kommer tilbake til fraværet etter hvert. Ble etter hvert utplassert i ei IT-bedrift der jeg jobbet nesten 2 år, men fikk til slutt sparken til fordel for en kollega de heller ville beholde, selv om han skulle flytte til høsten. Lærlingeplass ble jeg ikke lovet, og det var ingen annen grunn til oppsigelsen da min innsats var like god som de andres. Hovedgrunnen var vel at jeg mistet sertifikatet, noe jeg var avhengig av, det begrunner jeg etter hvert her. Jobber pr idag på en Shell-stasjon der jeg går til jobben hver dag, til og fra. Ville aldri ende opp der, men skjebnen liker meg ikke. Sertifikat og bil - mistet sertifikatet for bil i ett sammenstøt der jeg braste inn i en tilhenger når jeg sovnet bak rattet, dette med drømmebilen som kostet meg alt jeg hadde. Krasjet også bilen før der igjen, i ett vinterføre der jeg prøvde å kjøre forbi en traktor som blinket seg av veien. I sistnevnte sammenstøt mistet jeg bilen, fikk bot, mistet lappen, og må ta den på nytt med full opplæring samt pengene jeg sparte for å kjøpe den ble bortkastet. Dette når jeg første gangen brukte 9mnd bare på å bestå den teoretiske delen av sertifikatet da jeg sliter med selvtillit. Trøsten er at ingen ble skadet i noen av sammenstøtene. Økonomi - da jeg krasjet mistet jeg alt av penger samt må betale masse fremover, samt jeg har en del utgifter på røyk og drikking samt tabletter jeg må ta konstant. Helse - sliter med ekstreme smerter i høyre lyskeområdet, og ingen kan kurere det. Har hatt smertene i ca 5 år og skyldes fraværet på skolen. Våkner hver eneste natt og må ta ny Ibux/ibumetin før jeg kan sove videre. (ibux skader ikke lever i motsetning til f.eks paracet/pinex). En ibux virker i nesten 6 timer før smertene kommer tilbake, og 400mg versjonen ibux virker i nesten 8 timer. Smertene er konstante og døgnet rundt uansett aktivitet eller holdning, og har prøvd masse for å få det kurert, men uten hell. Bl.a 2 blodprøver, røntgen og ultralyd 2 ganger, MR-scanning, 3x kortisonsprøyter, kiropraktortimer, voltaren tablettkur, øvelser, trening, salve som skal masseres inn, healing, akupunktur, trykkbølgebehandling med mer. Overlegen for sykehuset ga meg faktisk opp... Etter bilkrasjen nevnt ovenfor kombinert med min selvtillit har jeg røyket hver dag og klarer ikke slutte, samt har vært borti masse alkohol og eksperimentering med rusmidler, har hatt selvmordstanker lenge og har også såret meg selv fysisk. Kjærlighet - i de 3 siste årene siden eksen gjorde det slutt har jeg prøvd å tilnærme meg grovt beregnet 35 forskjellige jenter jeg har likt på en eller annen måte med varierende fremgangsmåter, og har mislyktes alle ganger. Nederlagene blir større for hver gang og jeg går i savn av eksen hver eneste dag. Det som kanskje hjelper mest for at jenter tydeligvis tar avstand fra meg er at jeg har en litt annerledes gange og holdning, men det skyldes smertene i foten min. Automatisk halting samt sidebelastning har også preget ryggen samt min vanlige holdning en del, så jeg har ikke problemer med å forstå andres synsvinkler ang dette... Kan begrunne hvorfor jeg sovnet bak rattet i drømmebilen: en mandag jobbet jeg 16 timer på ett døgn. Dette gjentok seg dagen etter, da jeg måtte overta ett skift for en kollega. Resten av dagene jobbet jeg 8 timer. Dagene gikk frem til fredag med ca 5 timer søvn hver natt pga mine søvnproblemer ang smertene, og fredagskvelden midnatt tok jeg 14 timers togtur og klarte ikke sove mer enn 2 timer. Jeg kom frem og hentet drømmebilen og besøkte en venn nedi samme stedet og ca 6 timer hadde gått. Så starten jeg hjemturen og kjørte 4 timer og prøvde å sove i bilen, men etter 2 timer var det umulig å sove mer. Kunne overnattet hos vennen, men hadde kveldsskift neste dag så hadde ikke tid, samt bilen kostet meg alt så kunne ikke leid inn på hotell. Jeg kjørte 10 timer i strekk på hjemturen og da skjedde krasjet. Sammenligner jeg meg med andre ser jeg eksen min har ny kjæreste hun har fått barn med, jeg ser kompisen min har drømmebilen sin og holder den fint ved like, jeg ser en annen venn har nylig fullført opplæringsperioden. Hva har jeg å vise til? Hva kan jeg skryte av? Har ikke engang råd til å flytte for meg selv! Og den nye jenta jeg jobbet i 3 måneder med å få på glid har begynt å unngå meg. Bilkrasjen er flere måneder siden og jeg sliter ENDA med å få papirmølla ut av verden. Dessuten er det jo sinnsykt pinlig! Jeg hater mitt eget liv, mitt rykte, min fysiske tilstand, utseendet mitt, fremtiden min, og rett og slett alt! Billappen blir ett mareritt å ta opp igjen med min selvtillit. Smertene i foten min ser ut til å skal vare livet ut, ihvertfall når regionssykehuset ikke kan tilby mer. Kjærlighetslivet har ikke plass til meg, og jeg har ikke selvtillit til å samle mot nok til å engang åpne autodb.no, zett.no eller finn.no for å se på utvalget på bil. Jeg tør ikke ettersom begge bilene mine ble ødelagt på under 4 måneder. Når jeg henger med vennene mine tar jeg ofte meg selv i å tvinge frem smil ettersom depresjonene slår inn til alle tider. Min beste venn er også venn med eksen min som jeg hadde mine livs beste opplevelser med, og han snakker om henne konstant og derved drar opp gamle sår. Min andre beste venn skal bli flymekaniker, bor for seg selv, har lappen og lever i paradis langt unna. Det ser ikke ut som at jeg skal lykkes, og det er jo greit, om det ikke hadde vært for at det gjelder på alle fronter. Jeg har ingen kvaliteter... Jeg spør nå deg, kjære lege... Og beklager alt du måtte lese... ... Lever jeg? Mvh, Thomas

[Gjest J31!]

Jeg er ikke lege/nhd, men jeg fikk lyst til å svare deg likevel.

Du har vært uheldig og hatt motgang, men det betyr ikke at livet er slutt for det. Du har all mulighet til å påvirke det og få det bra du også, men det tar tid, og det er bare du som kan gjøre noe med det.

Jeg vil anbefale deg å ta dette opp med fastlegen din. Om du ikke tør, kan du feks printe ut innlegget ditt og sende det på forhånd slik at dere har et utgangspunkt. La starten bli der, og få hjelp til å sortere samt bygge deg opp både mentalt og på andre områder. For meg høres det også ut som du har en depresjon, og i så tilfelle, finnes det god hjelp.

''Etter bilkrasjen nevnt ovenfor kombinert med min selvtillit har jeg røyket hver dag og klarer ikke slutte, samt har vært borti masse alkohol og eksperimentering med rusmidler, har hatt selvmordstanker lenge og har også såret meg selv fysisk.''

Det finnes behandling å få.. Selvbehandling av denne typen er skadelig og øker bare problemene. En god grunn for å oppsøke fastlegen.

''Dessuten er det jo sinnsykt pinlig!

Pinlig eller ikke; gjort er gjort. Feil gjør vi alle. Tror du at alle går og tenker på dette til envher tid? Jeg vet av erfaring at sjansen for at det bare er du selv som tenker på det, er stor:-) Andre har nok med seg selv og sitt liv.

''Smertene i foten min ser ut til å skal vare livet ut, ihvertfall når regionssykehuset ikke kan tilby mer. ''

Er du helt sikker på at all behandling er forsøkt? Jeg tør ikke påstå at det er slik, men siden du sier at de fysiske plagene skyldes fraværet, så begynner jeg å tenke litt i psykisk retning..

''Min beste venn er også venn med eksen min som jeg hadde mine livs beste opplevelser med, og han snakker om henne konstant og derved drar opp gamle sår. ''

Kan du be han slutte å snakke om henne?

''Min andre beste venn skal bli flymekaniker, bor for seg selv, har lappen og lever i paradis langt unna. Det ser ikke ut som at jeg skal lykkes, og det er jo greit, om det ikke hadde vært for at det gjelder på alle fronter. Jeg har ingen kvaliteter''

Men det er mulig for deg også.. hvis du starter et sted.. hva med å starte hos fastlegen? Det er mulig å bygge seg opp et nytt liv. Jeg er der.. og jeg trodde heller ikke det var mulig :-)

Tanker fra,

[Gjest J31!]

Jeg er ikke lege/nhd, men jeg fikk lyst til å svare deg likevel.

Du har vært uheldig og hatt motgang, men det betyr ikke at livet er slutt for det. Du har all mulighet til å påvirke det og få det bra du også, men det tar tid, og det er bare du som kan gjøre noe med det.

Jeg vil anbefale deg å ta dette opp med fastlegen din. Om du ikke tør, kan du feks printe ut innlegget ditt og sende det på forhånd slik at dere har et utgangspunkt. La starten bli der, og få hjelp til å sortere samt bygge deg opp både mentalt og på andre områder. For meg høres det også ut som du har en depresjon, og i så tilfelle, finnes det god hjelp.

''Etter bilkrasjen nevnt ovenfor kombinert med min selvtillit har jeg røyket hver dag og klarer ikke slutte, samt har vært borti masse alkohol og eksperimentering med rusmidler, har hatt selvmordstanker lenge og har også såret meg selv fysisk.''

Det finnes behandling å få.. Selvbehandling av denne typen er skadelig og øker bare problemene. En god grunn for å oppsøke fastlegen.

''Dessuten er det jo sinnsykt pinlig! ''

Pinlig eller ikke; gjort er gjort. Feil gjør vi alle. Tror du at alle går og tenker på dette til envher tid? Jeg vet av erfaring at sjansen for at det bare er du selv som tenker på det, er stor:-) Andre har nok med seg selv og sitt liv.

''Smertene i foten min ser ut til å skal vare livet ut, ihvertfall når regionssykehuset ikke kan tilby mer. ''

Er du helt sikker på at all behandling er forsøkt? Jeg tør ikke påstå at det er slik, men siden du sier at de fysiske plagene skyldes fraværet, så begynner jeg å tenke litt i psykisk retning..

''Min beste venn er også venn med eksen min som jeg hadde mine livs beste opplevelser med, og han snakker om henne konstant og derved drar opp gamle sår. ''

Kan du be han slutte å snakke om henne?

''Min andre beste venn skal bli flymekaniker, bor for seg selv, har lappen og lever i paradis langt unna. Det ser ikke ut som at jeg skal lykkes, og det er jo greit, om det ikke hadde vært for at det gjelder på alle fronter. Jeg har ingen kvaliteter''

Men det er mulig for deg også.. hvis du starter et sted.. hva med å starte hos fastlegen? Jeg anbefaler deg som sagt det. Det er mulig å bygge seg opp et nytt liv. Jeg er der.. og jeg trodde heller ikke det var mulig :-)

Tanker fra,

[filiokus81]

Fremtiden begynner i dag. La fortid være fortid, dropp røyk, drikking og rus. At du ikke klarer teorien til førerprøven har ikke med selvtillitsproblemer å gjøre, det handler om å faktisk jobbe med pensum.

Paracet skader ikke leveren hvis du holder deg innenfor anbefalt dosering.

Våg å be om hjelp hvis du føler du har behov for det, våg også å legge fortiden bak deg og verdsett deg selv høyt nok til å starte ditt nye liv i dag.