ungdomskjæreste

[Gjest ikke så alvorlig, men..]

Lever et godt liv, er gift (12 år nå,trofasthe, respekt, lite krangling, ok økonomi, fint hus og biler, kjekke jobber, gode venner), 2 flotte barn...kan lage en enda lengre liste.

Trenger gode råd nå. Har blitt småforelsket i en kjæreste fra ungdomstida, det ble ingenting alvorlig mellom oss p.g.a vi bodde langt fra hverandre, men nå har jeg møtt på han igjen og kjenner jeg tenker "Hvordan hadde livet blitt om jeg hadde turt å satse på han?". Kjemien er der fortsatt + fysisk tiltrekning (har ikke forhold til han!) Er bare nødt å finne en måte å bli kvitt disse følelsene, for jeg har altfor mye å tape på å leve de ut. Andre som har opplevd lignende og somkan komme med gode råd?

[Lillemus]

Smil av det hele og tenk at det hørte ungdomstiden til, men er historie nå. Unngå å møt ham så godt du kan og vend tankene mot mannen din istedet. )

[PieLill]

Dette klarer du fint.

Det er helt normalt at slike tanker og følelser dukker opp. Ødeleggende blir det ikke før man begynner å gjødsle de i stedet for å sulte de ut.

Stopp deg selv hver gang fantasien sender tanker og følelser til Utopia. Du vet jo med seg selv at disse tankene har lite med virkeligheten å gjøre. Og at det selvsagt er rent sludder at du kanskje har gått glipp av en masse. Ikke lek med følelsene. Slå de av. Unngå selvsagt all kontakt med denne gamle flammen.

Tenk på den flotte mannen din og barna dere har. Tenk på de aller beste stundene dere har hatt. La følelsene gli tilbake dit. Bla i fotoalbum. Ta fram gamle brev. Se på tingene han har gitt deg. Snakk om gode minner. Snakk om mann og barn. Si noe pent til og om mannen din, hver gang sjansen byr seg.

Kle deg opp for din flotte man. Server ham yndligsretten hans, eller gjør noe annet du vet han setter pris på. Gjør noe dere elsker å gjøre sammen. Gjør ham litt ekstra oppmerksom på deg. Så kommer du også til å bli ekstra oppmerksom på ham, hvem han er og hva han er for deg. Så vil følelsene løpe hjem dit de trives og har det godt ganske fort.

Dette kan være en flott anledning til å bli enda mer fornøyd med den mannen og det livet du har.

mvh

[Gjest ikke så alvorlig, men..]

Dette klarer du fint.

Det er helt normalt at slike tanker og følelser dukker opp. Ødeleggende blir det ikke før man begynner å gjødsle de i stedet for å sulte de ut.

Stopp deg selv hver gang fantasien sender tanker og følelser til Utopia. Du vet jo med seg selv at disse tankene har lite med virkeligheten å gjøre. Og at det selvsagt er rent sludder at du kanskje har gått glipp av en masse. Ikke lek med følelsene. Slå de av. Unngå selvsagt all kontakt med denne gamle flammen.

Tenk på den flotte mannen din og barna dere har. Tenk på de aller beste stundene dere har hatt. La følelsene gli tilbake dit. Bla i fotoalbum. Ta fram gamle brev. Se på tingene han har gitt deg. Snakk om gode minner. Snakk om mann og barn. Si noe pent til og om mannen din, hver gang sjansen byr seg.

Kle deg opp for din flotte man. Server ham yndligsretten hans, eller gjør noe annet du vet han setter pris på. Gjør noe dere elsker å gjøre sammen. Gjør ham litt ekstra oppmerksom på deg. Så kommer du også til å bli ekstra oppmerksom på ham, hvem han er og hva han er for deg. Så vil følelsene løpe hjem dit de trives og har det godt ganske fort.

Dette kan være en flott anledning til å bli enda mer fornøyd med den mannen og det livet du har.

mvh

Du skriver så fint og så riktig. Takk for gode råd!

[Gjest ikke så alvorlig, men..]

Smil av det hele og tenk at det hørte ungdomstiden til, men er historie nå. Unngå å møt ham så godt du kan og vend tankene mot mannen din istedet. )

Det skal jeg - og gjør jo egentlig hele tiden.

[srp1365380487]

Det skal jeg - og gjør jo egentlig hele tiden.

Bra - hold din beslutning i live.

Og gjør en ekstra innsats for å forføre mannen din i denne tiden. Selv om du har hatt en spesiell erotisk gnist med ungdomskjæresten, så har du jo også vært forelsket i mannen din en gang, og hatt erotisk tiltrekning mot ham? Blås liv i dét, og store ting kan skje...