Normalt?

[Gjest]

Jeg vet jeg har spurt om noe lignende tidligere, men jeg skal formulere dette bedre denne gangen, for det ble vel endel misforståelser sist mener jeg, og jeg fikk igrunn ikke noe svar på dette.

Jeg lurer på om følgende scenarie er normalt:

Jeg er redd for å skrive om meg selv her inne (selv om jeg også har en trang til å snakke om alt sammen), fordi jeg er redd folk som kjenner meg skal lese det. Jeg tenker at de vet hvem jeg er her inne, uten å si noe om det, og leser alt - alt - jeg skriver her inne. Det er flere personer dette gjelder, i min omgangskreft. Når jeg er sammen med de får jeg hele tiden signaler fra disse på ting jeg har skrevet om her inne. De sier ingen _direkte_ - og DOL har aldri blitt nevnt i det hele tatt - men jeg får på følelsen av at veldig mye av det de sier har noen slags hentydninger til ting her inne. Det er som om dette ligger i kortene ved all prat jeg har med de. Jeg klarer å tolke det de sier på en ny måte, med en slags "dobbel betydning" - hvor den overførte betydningen henspeiler ting jeg har snakket om på DOL, eller ting som har skredd her.

Jeg prøver bare å late som ingenting, jeg, når folk snakker på denne dobbeltsidige måten, men det er veldig plagsomt - for er det virkelig, eller er det ikke virkelig?

Siden folk vet alt om DOL og det som står her, vet de også hvilke diagnoser og sykdommer jeg har. Jeg ser også for meg at disse personene snakker mye om meg når jeg ikke er til stede, og da snakker de om at jeg er helt frisk, men har lyvet til meg hjelp/trygd. Dette er altså familien min. De er ikke sånn ovenfor meg direkte, men ærlig talt aner jeg ikke hva de mener.

Blir aldri trygg på dem, selv om de er min nærmeste familien.

Jeg er skråsikker på at de i min krets som følger med på hva jeg skriver på DOL kommer til å lese det, og jeg har vurdert å ikke skrive dette, faktisk har jeg vurdert å ikke skrive noe i det hele tatt her mer, fordi jeg er så sikker på at folk i min krets vet hvem jeg er her inne, og leser alt jeg skriver her.

Men jeg vil så gjerne ha svar, også. Så det er en vurderingssak.

Jeg lurer på om dette er normalt, eller om det er psykt.

Kanskje litt av begge deler?

[Gjest annonymia]

Jeg har det sånn som deg, men jeg er ikke helt normal nei, tror jeg ihvertfall.Har vel noe med paranoide tendenser å gjøre?

Jeg bruker AP, trilafon, men føler ikke den har effekt på sånne ting.

Hvis det kan være en trøst så vet ihvertfall ikke jeg hvem du er, men kjenner som sagt til følelsene du har. Vet ikke hva som kan hjelpe på dette jeg. Tror vi må leve med det på et vis, selv om det er fryktelig slitsomt.

Det nytter heller ikke at behandleren min sikkert har sagt 100 ganger til meg at dette ikke er sånn. Kan tro litt på dette i noen dager og så er det med det samme igjen.

Jeg skal slutte med behandling og medisiner og se om jeg blir bedre da. Er ihvertfall ikke bedre med denne medisinen, bare trett og uopplagt og slitsom person ((

[Gjest annonymia]

Huffda. :-(

Sier ikke at det er noe å gjøre med, i tilfelle det er psykelig... jeg går jo også med AP fra før av... men tenkte det ville hjelpe litt å få litt mer "orden på kaoset"...

Og det tror jeg jeg har fått, når du sier at du har det sånn og at du også står på AP. Det betyr jo noe.

Ja, det betyr sikkert at denne paraoiaen ikke tar helt overhånd, og at du kan fungere bedre.

[Gjest annonymia]

Trodde det betydde at det var psykt jeg - siden du også står på AP, og opplever det samme.

Ja, psykt er det vel nok, men AP gjør at vi ikke "tipper helt over", om du skjønner :-)