Er jeg en komplett idiot?

[Gjest idiot12]

Gikk i fra min kone for noen mnd siden. Forholdet var grusomt turbulent. Jeg reiste fordi jeg ikke orket mere krangel og beskyldninger. Ved flere anledninger gikk hun løs på meg.

Veldig sjeldent beklaget hun disse episodene som egentlig kom ut av ingenting.

Uansett så reiste jeg fra henne da jeg ikke orket mer av dette. Jeg forlot mer eller mindre alt. I tiden etter forsøkte vi å rette på ting, men alt rant ut i sanden. Til slutt traff jeg en annen jente og først etter dette begynte min x å vise veldig interesse for meg.

Hun beklaget i øst og vest og ville at ting skulle bli bra igjen.

Jeg avviste dette, men tenker på henne hver eneste dag. Det kom ingenting ut av det med den nye jenta.

Jeg har liten grunn til å tro at ting noen gang vil funke mellom oss. De årene vi var gift, var det bråk mer eller mindre bestandig. Jeg gikk på nåler. Men allikevel er den en del av meg som vil ta kontakt med henne på nytt. Har ikke snakket med henne på ca 2 mnd.

Om hun er interessert, vet jeg ingenting om. Ei heller om det vil komme noe bra ut av en tilnærming. Hvorfor lengter jeg etter en dame som var så ufyselig mot meg?

[Ysah]

Dette höres som min egen historie, gitt :-s Jeg har det akkurat som deg, klarer ikke à lösrive meg fra en som kritiserte og hakket pà meg 80% av de àrene vi tilbrakte sammen. Fatter ikke hvorfor det er slik, jeg önsker jo bare en mann jeg kan leve sammen med i harmoni...

[Gjest Klara Klukkk]

Ja.

[petter smart]

Det er ikke uvanlig å lengte tilbake. En husker best de gode stundene.

Så lenge du ikke faktisk går tilbake til henne så du ikke en KOMPLETT idiot.

[PieLill]

Det er ikke merkelig at du føler som du gjør.

Så lenge du skiller mellom fornuft og følelser og handler etter fornuften er du ingen idiot, men tvert imot smart.

mvh

[Gjest svipp]

Vel, hvis du allerede har gått fra henne, og hun fatter interesse i etterkant, så sitter du jo med trumfkortet!

Dere kan komme i sammen, ha noen deilige nyforelskede uker sammen - men så er det du må stramme grepet, ta samtalen og styre den, og si én gang for alle: "Her har du det jeg trenger; jeg kan være sammen med deg på slike og slike betingelser, jeg kan ikke være sammen med deg om du sklir tilbake i samme spor som før, jeg skal ha slutt på dét og dét og dét." Kan hunn gi deg det, og legger hun seg flat på alle de punktene, så kan du jo være storsinnet og høre hva det er HUN håper på i å komme sammen med deg på nytt, i fall det skal være noe varig.

Kan du love å gi henne det hun ber om da, uten å miste deg sjøl, og hun gir deg det du må ha for å klare deg i forholdet - ja, da ser jeg ikke noen grunn til at dere skal kunne få et godt liv. dere kjenner jo hverandre egentlig, og dere har sikkert også gode minner sammen fra dere møttes første gang osv.

Men du må ikke gjøre denne samtalen til en krangel, og du må ikke bruke verbale våpen og trekke blankt mot henne ("du var så slem og hakkete, jeg syns du var ei megge osv"); du må være kjempesaklig, og du må ta utgangspunkt i situasjoner og heldelser hun kjenner seg igjen i - der hun skjønner hvorfor du ikke tolererte henens atferd, og hva du vil ha i stedet.

Klarer du å være voksen, kan du få et bra liv med eksen din...men det må foregå redelig og ryddig, og ikke med en slags "nåde" for henne som gjerne vil ha deg tilbake. hun veit jo at du er i stand til å reise fra henne hvis du må, så hun står med lua i handa allerede...

[Gjest Ulvinnen]

Det er ikke uvanlig å lengte tilbake. En husker best de gode stundene.

Så lenge du ikke faktisk går tilbake til henne så du ikke en KOMPLETT idiot.

Godt svar