Hvor ærlig kan en være i forhold?

[Gjest hun som vil være hans alltid]

Vi har snart vært sammen i 10 år. Det har vært gode år på stort sett alle måter. Problemet nå er at jeg har mistet tenningen på han, og jeg greier ikke så godt å være intim med ham som før.

Da vi møttes var han en kjekk, sporty handverker på ca 30. Han var mannen i mitt liv. Vi har hele tiden vært litt forskjellige, men stort sett har det vært krydder. Jeg har alltid vært røykfri mens han tok noen få sigaretter om dag når han virkelig skulle kose seg. Jeg koste meg også med hans røykestunder den gang, og jeg har aldri syntes at frisk røyklukt var negativ når vi kysset eller var intime på andre måter.

Gradvis har han endret seg. Fra å være en kjekk mann som tilfeldigvis røkte, er han nå blitt en Røyker som innimellom gjør noe annet. Den ene sigaretten avløser den andre, og vi kan knapt sette oss ned før det skal røykes. Problemet for meg er at han lukter askebeger. Det er ikke den friske røyklukten når hen nettopp har røykt. Det er en ”gravlukt” som kommer etter hvert. Verst er det ut på natten og om morgenen. Jeg føler at jeg ligger sammen med et kadaver i råtnigsprosess.

Jeg har lest at vi seksuelt tenner på friskhet og helse fordi vi søker en sunn mor eller far til vårt avkom. Jeg tenner ikke lenger på denne gustne usunnheten. Det verste er at jeg tror ikke denne følelsen min kan endres.

Han har alltid sagt at ærlighet er det aller viktigste i et forhold. Jeg har prøvd å ta opp dette med røykinga, men denne ærligheten tåler han ikke. Er det i det hele tatt noen røykere som tåler det?

Når jeg tar det opp, får jeg et aggressivt svar om stress på jobben og en oppramsing av de feil jeg har. Jeg innrømmer at jeg ikke er verdens beste kokk. Jeg innrømmer at jobben min er litt for langt borte og at kjøretiden går ut over den tiden vi har sammen. Men er det grunn god nok til at han ikke kan endre røykevanene?

Jeg vet at han er svært glad i meg, men jeg vet også at om jeg ber han velge, blir det røken før meg. Jeg er fortvilet. Jeg elsker han, men jeg greier ikke å få lyst på et overfylt askebeger 

Råd?

[Gjest Når du minst venter det]

Hei, du! Virker på meg som om han ikke lenger tenner på deg. Og det er kanskje ikke så rart? Og derfor bryr han seg ikke lenger om hvordan han ser ut. Lykke til begge to!!

[Ysah]

Hei, du! Virker på meg som om han ikke lenger tenner på deg. Og det er kanskje ikke så rart? Og derfor bryr han seg ikke lenger om hvordan han ser ut. Lykke til begge to!!

Hva fàr deg til à tro det? At han ikke tenner pà henne lenger?

[Mandolaika]

Hei, du! Virker på meg som om han ikke lenger tenner på deg. Og det er kanskje ikke så rart? Og derfor bryr han seg ikke lenger om hvordan han ser ut. Lykke til begge to!!

Kan hende han tar henne for gitt og tror at det ikke spiller noen rolle hvordan han ser ut. Han kan godt tenne på henne fortsatt for det. Mange som har gått i den fella der.

[Gjest ta et oppgjør og la det stå til]

De som røyker vil si du er hysterisk fordi dem ikke selv merker denne grusomme lukten som omgir dem.

Jeg hadde aldri tolerert en person som festrøykte engang så jeg vet hvordan du har det. Bare at jeg reagerer negativt på all røyk, selv om den er i liten grad.

Du får ta et oppgjør med denne mannen, enten slutter han med røyken eller du drar fra ham og finner noe bedre mannfolk som ikke bare tenker på seg selv og driter i dem rundt seg.

Kropp og helse skal man ta vare på i et forhold selvom man har vært isammen i mange år. Om man legger på seg litt kiloer så er det ikke dette jeg tenker på nå. Men at mye alkohol, dop, og røyk kan bli vesentlig farlig for de fleste i fremtiden. Og gå utover familien sin om man faller fra eller blir skikkelig syk av disse rusmiddlene.

Du blir ikke i stand til å få lysten tilbake hvis han fortsetter slik sier du. Vil du da ha det slik resten av ditt liv?

Om han velger røyken så vet du at det ikke er noe å gjøre mer med denne mannen. Og du får tenke på at du sannsynligvis vil finne deg en annen som passer for deg senere i livet.

[PieLill]

Det er ikke vanskelig å forstå dine synspunkt og følelser.

Spørsmålet er hva som er den beste strategien for å vinne ham tilbake. Ikke enkelt.

Konfrontasjon er en vei å gå. Om han røyker inne, ville jeg ikke synes det var urimelig om du krever at han røyker ute. Alltid. Det handler om at det skal være levelig for deg.

Derimot er det ikke sikkert at konfrontasjon får ham til å slutte år røyke. Det kan tvert imot virke demotiverende. Ganske allmennmenneskelig å bli trassig når man føler andre maser og forsøker å kontrollere. Samme hvor rett de har.

Opptrer man på en måte som kan oppleves straffende for den andre, vil man nok knuse motivasjonen enda mer.

Føles det helt umulig for ham å slutte å røyke, er det ikke så rart om han skyter tilbake med mer eller mindre saklige anklager mot deg. Angrep er et anerkjent forsvar...

En annen ting er at om han slutter å røyke kun pga deg, vil det sannsynligvis ikke vare særlig lenge. På en eller annen måte må det komme fra ham selv. Være hans avgjørelse, helt og holdent.

Skal han slutte å røyke, må han ha full kontroll hele veien, og du må gi opp din rett til kontroll og innblanding. (Men du har fortsatt rett til å si at du ikke orker å leve med vanene hans.)

Noe annet som kanskje er verdt å tenke gjennom er om du maser og kommer med trusler du ikke gjennomfører. Det er ikke enkelt å trekke klare grenser mellom hva man ikke akspeterer og hva man holder munn om.

Kan det hjelpe med f.eks. aldri røke inne. Og ikke røyke etter kl. XX om dere skal sove i samme seng. Altså han setter noen begrensninger av hensyn til deg. Mens du på din side kan se på at han røyker uten å gremmes og være kritisk.

Kanskje dere har kommet inn i en vond sirkel. Du mister lysten på ham, kjenner til dels avsky(?) og slik virker ikke særlig motiverende til å gjøre noe som helst. Dermed finner du ham enda mindre attraktiv....

Om du klarer å spa fram de tingene du forsatt liker ved ham og ikke bare se den sneipen. Noe må det være igjen av ham du en gang forelsket deg i. Er det mulig at din frustrasjon over røyken gjør deg urettferdig negativ og dømmende til andre sider ved ham?

På den andre siden er muligheten for at han tar deg som en selvfølge og at han trenger en skikkelig nesestyver. Og at et eller annet sted har du en grense for hvor mye og lenge du tåler dette.

Om han lever på en slik måte at det på sikt vil ødelegge forholdet, er det absolutt riktig å la ham få vite dette. Men det går kanskje an å si det på mest mulig vennlig og minst mulig konfronterende måte. En gang man ikke er i krigshumør.

Fortelle rolig at selv om du er glad i ham er du redd dette før eller siden vil bli så uholdbart at forholdet ryker. At du sier dette for at han ikke skal bli overrasket om dette skulle skje. Og at han skal ha muligheten til å gjøre sine valg ut fra dette.

Et eller annet som gjør at han er advart, men likevel ikke føler at du henger over ham. Men at han har det videre ansvaret.

Mange smårotete strøtanker. Ikke ment som fasit, bare som forslag. Stryk det som ikke passer.

mvh

[Gjest hun som vil være hans alltid]

Det er ikke vanskelig å forstå dine synspunkt og følelser.

Spørsmålet er hva som er den beste strategien for å vinne ham tilbake. Ikke enkelt.

Konfrontasjon er en vei å gå. Om han røyker inne, ville jeg ikke synes det var urimelig om du krever at han røyker ute. Alltid. Det handler om at det skal være levelig for deg.

Derimot er det ikke sikkert at konfrontasjon får ham til å slutte år røyke. Det kan tvert imot virke demotiverende. Ganske allmennmenneskelig å bli trassig når man føler andre maser og forsøker å kontrollere. Samme hvor rett de har.

Opptrer man på en måte som kan oppleves straffende for den andre, vil man nok knuse motivasjonen enda mer.

Føles det helt umulig for ham å slutte å røyke, er det ikke så rart om han skyter tilbake med mer eller mindre saklige anklager mot deg. Angrep er et anerkjent forsvar...

En annen ting er at om han slutter å røyke kun pga deg, vil det sannsynligvis ikke vare særlig lenge. På en eller annen måte må det komme fra ham selv. Være hans avgjørelse, helt og holdent.

Skal han slutte å røyke, må han ha full kontroll hele veien, og du må gi opp din rett til kontroll og innblanding. (Men du har fortsatt rett til å si at du ikke orker å leve med vanene hans.)

Noe annet som kanskje er verdt å tenke gjennom er om du maser og kommer med trusler du ikke gjennomfører. Det er ikke enkelt å trekke klare grenser mellom hva man ikke akspeterer og hva man holder munn om.

Kan det hjelpe med f.eks. aldri røke inne. Og ikke røyke etter kl. XX om dere skal sove i samme seng. Altså han setter noen begrensninger av hensyn til deg. Mens du på din side kan se på at han røyker uten å gremmes og være kritisk.

Kanskje dere har kommet inn i en vond sirkel. Du mister lysten på ham, kjenner til dels avsky(?) og slik virker ikke særlig motiverende til å gjøre noe som helst. Dermed finner du ham enda mindre attraktiv....

Om du klarer å spa fram de tingene du forsatt liker ved ham og ikke bare se den sneipen. Noe må det være igjen av ham du en gang forelsket deg i. Er det mulig at din frustrasjon over røyken gjør deg urettferdig negativ og dømmende til andre sider ved ham?

På den andre siden er muligheten for at han tar deg som en selvfølge og at han trenger en skikkelig nesestyver. Og at et eller annet sted har du en grense for hvor mye og lenge du tåler dette.

Om han lever på en slik måte at det på sikt vil ødelegge forholdet, er det absolutt riktig å la ham få vite dette. Men det går kanskje an å si det på mest mulig vennlig og minst mulig konfronterende måte. En gang man ikke er i krigshumør.

Fortelle rolig at selv om du er glad i ham er du redd dette før eller siden vil bli så uholdbart at forholdet ryker. At du sier dette for at han ikke skal bli overrasket om dette skulle skje. Og at han skal ha muligheten til å gjøre sine valg ut fra dette.

Et eller annet som gjør at han er advart, men likevel ikke føler at du henger over ham. Men at han har det videre ansvaret.

Mange smårotete strøtanker. Ikke ment som fasit, bare som forslag. Stryk det som ikke passer.

mvh

Takk for god tilbakemelding.

Han røyker ikke inne. Det stinker ikke røyk av verken hjemmet vårt eller klærne hans.

Det er den forferdelige "gammelrøyk"-ånden hans jeg ikke makter. Ikke den nyrøkte. Det er umulig å kysse, kline og kose uten å være foran ansiktet hans. Det er som å stikke hodet ned i et overfylt askebeger. Om han ligger med munnen mot meg om natten, må jeg vende meg bort fra han for å unnslippe "gravånden".

Det andre som er trist, men som jeg kan leve med, er at han i all sitt vesen og attitude har blitt en røyker. Slik som de som sitter hele dagen på Samvirkelagskafeen. Det er ingen som byr meg så imot som disse :-(

Jeg får kvinne meg opp, ta han på ordet om ærlighet, og fortelle kan at pusten hans er motbydelig og totalt turn off.

Kanskje doggystyle blir redningen for oss :-)

[srp1365380487]

Hva fàr deg til à tro det? At han ikke tenner pà henne lenger?

Svaret fra "når du minst..." var nok ment å skulle være frekt og slå tilbake på hovedinnleggeren, dessverre. Noen svarer alltid sånn, fordi de har moro av det.

Jeg syns hovedinnlegger kanskje skal kjøpe Alan Carrs bok "endelig ikke-røyker" - for den funker faktisk. Den tar opp de emnene som enhver røyker er påvirka av - bl.a. det hun nevner om at mannen direkte og indirekte legger skylda for egen røyking på partneren (hun er ikke så bra partner som hun skulle være, hun lager ikke god mat etc annet tull) eller på andre ting (stress på jobb, blabla, bortforklaringer) - men i den boka legges det vekt på ens EGEN makt over dette, ens egen "narkomani" og abstinenser - altså ikke hva slags unnskyldninger folk nå enn fabrikerer for å fortsette å røyke...

[Lillemus]

Svaret fra "når du minst..." var nok ment å skulle være frekt og slå tilbake på hovedinnleggeren, dessverre. Noen svarer alltid sånn, fordi de har moro av det.

Jeg syns hovedinnlegger kanskje skal kjøpe Alan Carrs bok "endelig ikke-røyker" - for den funker faktisk. Den tar opp de emnene som enhver røyker er påvirka av - bl.a. det hun nevner om at mannen direkte og indirekte legger skylda for egen røyking på partneren (hun er ikke så bra partner som hun skulle være, hun lager ikke god mat etc annet tull) eller på andre ting (stress på jobb, blabla, bortforklaringer) - men i den boka legges det vekt på ens EGEN makt over dette, ens egen "narkomani" og abstinenser - altså ikke hva slags unnskyldninger folk nå enn fabrikerer for å fortsette å røyke...

''Jeg syns hovedinnlegger kanskje skal kjøpe Alan Carrs bok "endelig ikke-røyker" - for den funker faktisk.''

Jeg leste en gang hans bok "Endelig slank" (?), regner med den er noe i samme gate, men det var jo bare pjatt-pjatt jo. Hele tiden sto det at "det kommer jeg tilbake til senere i boken", men det gjorde han jo aldri...

[Lillemus]

Ja, jeg synes man kan være så ærlig i et forhold.

Den barnslige måten å ta igjen på er kanskje å kjøre i seg hvitløk til den store gullmedalje og se om han reagerer på lukta fra deg? Og så forklare at hans røyklukt er like jævlig for deg?

Jeg skjønner deg godt, det høres helt jævlig ut. Jeg gjetter på at 99% av røykerne ikke aner hvor grusomt de lukter.

[srp1365380487]

''Jeg syns hovedinnlegger kanskje skal kjøpe Alan Carrs bok "endelig ikke-røyker" - for den funker faktisk.''

Jeg leste en gang hans bok "Endelig slank" (?), regner med den er noe i samme gate, men det var jo bare pjatt-pjatt jo. Hele tiden sto det at "det kommer jeg tilbake til senere i boken", men det gjorde han jo aldri...

Mannen min slutta på dagen etter å ha lest "endelig ikke-røyker!" Jeg hadde slutta lenge før, men leste den likevel, og kjente meg veldig igjen. Det dreide seg om hva slags liksom-grunner folk fabrikerer for å forsvare for seg sjøl at de gjør som de gjør.

Men jeg trur slankebøker generelt er litt vanskeligere. Vil du slutte å røyke, så er det jo sånn at avhengigheten er knytta til et stoff som ikke har NOEN annen funksjon enn å være vanedannende. Maten vi har i oss må vi jo forholde oss til resten av livet - det går ikke an å bli "ikke-spiser", så vi må alltid konfronteres med "rusmiddelet" vårt - om vi da er matavhengige eller har et usunt forhold til mat (trøstespising, kjedespising, belønner oss sjøl med gotteri osv)

[Colette]

Mannen min slutta på dagen etter å ha lest "endelig ikke-røyker!" Jeg hadde slutta lenge før, men leste den likevel, og kjente meg veldig igjen. Det dreide seg om hva slags liksom-grunner folk fabrikerer for å forsvare for seg sjøl at de gjør som de gjør.

Men jeg trur slankebøker generelt er litt vanskeligere. Vil du slutte å røyke, så er det jo sånn at avhengigheten er knytta til et stoff som ikke har NOEN annen funksjon enn å være vanedannende. Maten vi har i oss må vi jo forholde oss til resten av livet - det går ikke an å bli "ikke-spiser", så vi må alltid konfronteres med "rusmiddelet" vårt - om vi da er matavhengige eller har et usunt forhold til mat (trøstespising, kjedespising, belønner oss sjøl med gotteri osv)

Jeg tror dette med avhengighet av nikotin er sterkt overdrevet. Jeg har ingen problemer med å la være å røyke i flere dager, hvis jeg må. Jeg blir ikke akkurat liggende på gulvet i svettende abstinenser - for å si det sånn:-)

Jeg tror det er like mye vanen - eller uvanen- som gjør det vanskelig å slutte. Og det er det nok ofte når det kommer til mat og slanking også:-)

[Lillemus]

Mannen min slutta på dagen etter å ha lest "endelig ikke-røyker!" Jeg hadde slutta lenge før, men leste den likevel, og kjente meg veldig igjen. Det dreide seg om hva slags liksom-grunner folk fabrikerer for å forsvare for seg sjøl at de gjør som de gjør.

Men jeg trur slankebøker generelt er litt vanskeligere. Vil du slutte å røyke, så er det jo sånn at avhengigheten er knytta til et stoff som ikke har NOEN annen funksjon enn å være vanedannende. Maten vi har i oss må vi jo forholde oss til resten av livet - det går ikke an å bli "ikke-spiser", så vi må alltid konfronteres med "rusmiddelet" vårt - om vi da er matavhengige eller har et usunt forhold til mat (trøstespising, kjedespising, belønner oss sjøl med gotteri osv)

Det aner meg at røyke-boka er noe annerledes enn slanke-boka ja, for jeg har jo hørt så utrolig mye bra om røyke-boka. ) Slankeboka derimot kan jeg ikke fatte at noen som helst kan bli slank av...

[Lillemus]

Jeg tror dette med avhengighet av nikotin er sterkt overdrevet. Jeg har ingen problemer med å la være å røyke i flere dager, hvis jeg må. Jeg blir ikke akkurat liggende på gulvet i svettende abstinenser - for å si det sånn:-)

Jeg tror det er like mye vanen - eller uvanen- som gjør det vanskelig å slutte. Og det er det nok ofte når det kommer til mat og slanking også:-)

''Jeg tror det er like mye vanen - eller uvanen- som gjør det vanskelig å slutte. Og det er det nok ofte når det kommer til mat og slanking også:-)''

Det tror jeg du har mye rett i! Min mor _storrøykte_ i over 40 år og påsto at hun ikke klarte å slutte. Røykte seg i søvn om kvelden og røykte før frokost om morgenen bl.a.

Som 64-åring fikk hun brystkreft. Da var det ikke så vanskelig å slutte allikevel... Men for sent.

[Colette]

''Jeg tror det er like mye vanen - eller uvanen- som gjør det vanskelig å slutte. Og det er det nok ofte når det kommer til mat og slanking også:-)''

Det tror jeg du har mye rett i! Min mor _storrøykte_ i over 40 år og påsto at hun ikke klarte å slutte. Røykte seg i søvn om kvelden og røykte før frokost om morgenen bl.a.

Som 64-åring fikk hun brystkreft. Da var det ikke så vanskelig å slutte allikevel... Men for sent.

Du tror vel ikke at brystkreften til moren din har sammenheng med røyking?

[Lillemus]

Du tror vel ikke at brystkreften til moren din har sammenheng med røyking?

Den kunne hatt det ja, men den kreftformen hun fikk hadde ikke utgangspunkt i røyking - ble oss forklart sånn av legene i alle fall.

[Colette]

Den kunne hatt det ja, men den kreftformen hun fikk hadde ikke utgangspunkt i røyking - ble oss forklart sånn av legene i alle fall.

Min datters bestevenninne har en søster på 17 år som i disse dager behandles for kreft i skjelettet. I den forbindelse har denne venninnen bodd på Radiumhospitalet med søsteren i perioder, og da er det naturlig at det blir en del snakk mellom pasienter og leger. Min datters venninne spurte en av legene om søsterens kreft kunne ha noe med at moren røkte å gjøre. Legen svarte da at det kun var 2 typer kreft som skyldes røyking: Strupe- og lungekreft. Alt annet var bare tull, sa denne legen.

[srp1365380487]

Min datters bestevenninne har en søster på 17 år som i disse dager behandles for kreft i skjelettet. I den forbindelse har denne venninnen bodd på Radiumhospitalet med søsteren i perioder, og da er det naturlig at det blir en del snakk mellom pasienter og leger. Min datters venninne spurte en av legene om søsterens kreft kunne ha noe med at moren røkte å gjøre. Legen svarte da at det kun var 2 typer kreft som skyldes røyking: Strupe- og lungekreft. Alt annet var bare tull, sa denne legen.

Nei, da har jeg hørt det eksakt motsatte! At også brystkreft kan ha sammenheng med røyk, og ikke minst kreftformer i blære og urinveier!

[Gjest Ulvinnen]

Nei, da har jeg hørt det eksakt motsatte! At også brystkreft kan ha sammenheng med røyk, og ikke minst kreftformer i blære og urinveier!

Det samme har jeg hørt: at brystkreft kan ha sammenheng med røyking.

[Colette]

Det samme har jeg hørt: at brystkreft kan ha sammenheng med røyking.

Ikke vet jeg....Men nå var det altså en lege på Radiumhospitalet som uttalte dette til min datters venninne, og ikke en hvem som helst synser:-)