forlovelse

[Gjest rådløs og fortvilt]

Jeg tror jeg har satt meg i en vanskelig situasjon, og med at jeg faktisk sitter her å skriver er vel nok en bekreftelse for meg....

Min kjære spurte etter knappe tre mnd om vi skulle forlove oss. Det var en fantastisk aften, alt var perfekt... og jeg sa ja. Allerede da var jeg litt i tvil... mest fordi jeg har det oppfatning at dette er første steg mot å gifte seg, og det er jeg ikke klar for. Men jeg sa ja som en erklæring ovenfor han at jeg er seriøs og har valgt å satse på oss.

Nå er det gått ca to mnd til...

Vi har det veldig godt samme, og jeg ønsker virkelig at dette skal fungere. Likevel er han meget sjalu, og jeg føler har hele tiden er skeptisk og kontrollerende når vi ikke er sammen. Dette er noe jeg sliter med å takle, og vet ikke riktig hva jeg skal gjøre for å gjøre det enklere.

Jeg er enda i tvil på om jeg er klar for å være forlovet, nok en gang mest fordi jeg føler jeg ikke er klar for å tenke giftemål... Jeg vet det ikke er det kan mente eller spurte om, men for meg er forlovelse det..... er jeg bare gammeldags, skal jeg bare ta dette som en kjærlighetserklæring?

At vi enda har mye å lære om hverandre er en annen grunn til at jeg synes dette er tidlig. Vi har også hatt noen heftige krangler som i mine øyne bunner i sjalusien, og dette gir meg også tanker om at vi kanskje haster litt for mye....

Jeg for min del vil jo fremdels være like seriøs ovenfor han og forholdet vårt med eller uten ring på fingeren... Vi har til og meg flyttet sammen.

Men dersom jeg trekker meg vil han bli knust. Totalt knust....og det klarer jeg ikke. Jeg kan ikke være så egoistisk... Jeg skulle ha sagt dette med en gang.. men jeg ble rådløs i øyeblikket... Jeg elsker han jo, og er veldig tiltrukket av han...

Kunne ha skrevet side opp og side ned nå... mange tanker.. men får heller se om det er noen som har lignende erfaring....

[Gjest bli voksen!]

Hvor gamle er dere?

Du bryter denne forlovelsen straks. Han vil aldri endre seg! Ditt ønske om fryd og gammen, kommer ikke til å samsvare med dette forholdet. Det er bortkastet tid, dette. Hvorfor skal du gå rundt å være misfornøyd, for å behage ham?

[filiokus81]

Jeg tenker også at forlovelse er første skritt på veien mot giftemål. Men jeg syns du skal legge den tanken fra deg, og bare tenke på ringen som ring, et symbol på at dere satser på hverandre e.l.

At han spurte og du svarte ja uten å være helt sikker er selvsagt ikke ideelt. Men nå er det slik, og jeg tror ikke du kan trekke deg fra forlovelsen uten å lage store bølger. Men en forlovelse har jo ingen praktisk betydning - så jeg ville prøvd å glemme den litt tror jeg, og fortsatt som før med de tvil og den sikkerhet som måtte være der. Hvis han evt begynner å snakke om giftemål får du heller bremse han. Enn så lenge fortstter du som vanlig, og finner du ut at dette ikke er noe å bli værende i avslutter du det hele, forlovelse eller ei.

Litt strøtanker fra filiokus, som ikke syns du skal overanalysere )

[Yvonne83]

Hvor gamle er dere?

Du bryter denne forlovelsen straks. Han vil aldri endre seg! Ditt ønske om fryd og gammen, kommer ikke til å samsvare med dette forholdet. Det er bortkastet tid, dette. Hvorfor skal du gå rundt å være misfornøyd, for å behage ham?

Kvast men helt ok :-) det skaper likevel noen spørsmål til deg. Hvordan kan du dømme hele forholdet ut ifra innlegget mitt? Jeg føle jeg vil lære å kjenne han bedre før ringen sitter på fingeren.. Dog utfordringer vi har er sjalusien, og min reasjon på dette. Jeg forstår ikke han - han ikke meg. Men er det grunn etter så kort tid å gi opp? Krevet ikke et forhold litt arbeid....

Jeg spør bare for å ha noen å snakke med.. ikke ment som kritikk overhodet.... Man kan se ting fra en annen side ved hjelp fra andre bare....

[Gjest Elextra]

''Men dersom jeg trekker meg vil han bli knust. Totalt knust....og det klarer jeg ikke. Jeg kan ikke være så egoistisk... Jeg skulle ha sagt dette med en gang.. men jeg ble rådløs i øyeblikket... ''

Dette kan da ikke være et vektig argument for å fortsette forlovelsen/forholdet! Tror du ikke dere har en fremtid sammen gjør du ham en tjeneste ved å avslutte forholdet jo før jo heller.

''Jeg elsker han jo, og er veldig tiltrukket av han... ''

Hvis du elsker ham tror jeg ikke du ville hatt slike tanker som de du nevner.

[Gjest Elextra]

Kvast men helt ok :-) det skaper likevel noen spørsmål til deg. Hvordan kan du dømme hele forholdet ut ifra innlegget mitt? Jeg føle jeg vil lære å kjenne han bedre før ringen sitter på fingeren.. Dog utfordringer vi har er sjalusien, og min reasjon på dette. Jeg forstår ikke han - han ikke meg. Men er det grunn etter så kort tid å gi opp? Krevet ikke et forhold litt arbeid....

Jeg spør bare for å ha noen å snakke med.. ikke ment som kritikk overhodet.... Man kan se ting fra en annen side ved hjelp fra andre bare....

''Krevet ikke et forhold litt arbeid....''

Jeg synes ikke et forhold mellom to helt unge mennesker skal kreve "arbeid" etter få måneder.

[Gjest Ulvinnen]

''Vi har det veldig godt samme, og jeg ønsker virkelig at dette skal fungere. Likevel er han meget sjalu, og jeg føler har hele tiden er skeptisk og kontrollerende når vi ikke er sammen. ''

Det at han er meget sjalu, skeptisk og kontrollerende er noe du må ta på alvor. Han blir nok ikke mindre sjalu og kontrollerende om dere en dag gifter dere.

Som deg, så mener jeg at forlovelse er første skritt på vei mot giftermål. Så om du vet at du ikke vil gifte deg med ham, så er det heller ingen grunn til å være forlovet. Nå er heldigvis en forlovelse mye lettere å bryte enn et giftermål, det er bare å bytte tilbake ringene.

[Gjest bikku]

Kvast men helt ok :-) det skaper likevel noen spørsmål til deg. Hvordan kan du dømme hele forholdet ut ifra innlegget mitt? Jeg føle jeg vil lære å kjenne han bedre før ringen sitter på fingeren.. Dog utfordringer vi har er sjalusien, og min reasjon på dette. Jeg forstår ikke han - han ikke meg. Men er det grunn etter så kort tid å gi opp? Krevet ikke et forhold litt arbeid....

Jeg spør bare for å ha noen å snakke med.. ikke ment som kritikk overhodet.... Man kan se ting fra en annen side ved hjelp fra andre bare....

'' Krevet ikke et forhold litt arbeid....''

Jo, det gjør det. Ikke minst forarbeid - før man forplikter seg på alle kanter uten å kjenne hverandre. Forlovelsen syns jeg forsåvidt er uproblematisk, for det er en forpliktelse som ikke trenger medføre så store praktiske konsekvenser før du er klar for det. Samboerskapet bør vel egentlig gi deg flere kvaler enn selve forlovelsen, hvis du er usikker, altså.

Du har helt rett i at et forhold krever litt arbeid, men etter så kort tid skal man strengt tatt ikke måtte arbeide seg INN i forholdet - det pleier å gå litt greiere for seg.

[Gjest bli voksen!]

Kvast men helt ok :-) det skaper likevel noen spørsmål til deg. Hvordan kan du dømme hele forholdet ut ifra innlegget mitt? Jeg føle jeg vil lære å kjenne han bedre før ringen sitter på fingeren.. Dog utfordringer vi har er sjalusien, og min reasjon på dette. Jeg forstår ikke han - han ikke meg. Men er det grunn etter så kort tid å gi opp? Krevet ikke et forhold litt arbeid....

Jeg spør bare for å ha noen å snakke med.. ikke ment som kritikk overhodet.... Man kan se ting fra en annen side ved hjelp fra andre bare....

Fordi JEG aldri ville ha gått inn i den typen forhold. Det ville aldri gjøre MEG lykkelig. Jeg ønsker fred og fordragelighet, ærlighet, kjærlighet og lykke.

Å gå på tå hev for sjaulsi er ikke min greie. Å velge seg et vanskelig liv, er meg totalt uforståelig. For dette er noe du VELGER. Jeg hadde valgt det bort.

[Gjest ellsa]

Kanskje han merker at du er usikker på hva du vil? Litt sjalusi er vel et tegn på at han er veldig forelsket og redd for å miste deg. Kontroll, kan være fordi det kan virke som du skjuler noe.

Jeg synes noen er raske for å dømme de som er sjalu. Sjalusi trenger ikke bety at noe er spesielt galt annet enn en viss utryyghet. Om du formidler usikkerhet om du vil satse på ham så er det forståelig at han reagerer som han gjør. Selvsagt viktig å være åpen på dette. Om du virkelig elsker ham og han har mange gode sider så kan det være veldig dumt å bryte. Du finner ingen som er helt feilfri.

[Gjest bruk fornuften]

Når man forlover seg, så er det jo med hensikt å gifte seg.

Synes det var veldig tidlig...vet ikke hvor gamle dere er?

Det at du føler hans sjalusi er et problem allerede nå, bør du ta alvorlig.

Tåler han at du gjør ting på egenhånd? Tåler han at du er med venninner? Føler du dårlig samvittighet når dere er fra hverandre?

Forlovelsen kan like gjerne være en markering fra hans side om at du nå tilhører han og er hans eiendom.

Sjalusi bør ikke en gang være et tema nå, med mindre du har oppført deg som en flyfille og gitt ham gode grunner for det. Hvis så var tilfelle, var det vel mer sannsynlig at han ville avsluttet forholdet med deg, siden det er så ferskt.

Man blir ikke knust om man ender et 3 mnd langt forhold. Kjipt ja, men man kommer over det. Hva er 3 mnd av et helt liv???????

Hvis du føler dette er galt, så gi beskjed. Handle ut fra den reaksjonen du får. Om han setter himmel og jord i bevegelse pga dette, så bør du tenke på at det vil bli enda verre i fremtiden.

Hvis han reagerer adekvat og kan se det fra ditt ståsted også, så er det iallefall en mulighet for at han er noenlunde voksen og oppegående.

Det er vel og bra at du er glad i ham og ønsker å fortsette forholdet, men ikke ta avgjørelser basert utelukkende på følelser. Bruk også fornuften, så sparer man seg selv for mye unødvendig komplikasjoner og smerte.

[srp1365380487]

Kvast men helt ok :-) det skaper likevel noen spørsmål til deg. Hvordan kan du dømme hele forholdet ut ifra innlegget mitt? Jeg føle jeg vil lære å kjenne han bedre før ringen sitter på fingeren.. Dog utfordringer vi har er sjalusien, og min reasjon på dette. Jeg forstår ikke han - han ikke meg. Men er det grunn etter så kort tid å gi opp? Krevet ikke et forhold litt arbeid....

Jeg spør bare for å ha noen å snakke med.. ikke ment som kritikk overhodet.... Man kan se ting fra en annen side ved hjelp fra andre bare....

Et fem måneder gammelt forhold skal IKKE kreve arbeid! Det er NÅ dere skal være knuseforelsket, dille og dulle og bygge opp en bank av deilige minner SAMMEN. Ikke mistenke hverandre, gruble, være skeptiske osv.

Jeg kjenner en mann som ble sammen med en dame fordi "øyeblikket var rett". Ikke fordi dama var rett. (Det var som du sa, en kveld som ble fullkommen, det var spenning og moro, og selv om han opprinnelig var mest interessert i venninna hennes, klarte hun å lure seg inn hjemme hos han etter at han hadde sagt adjø til begge. Da var det både romantisk og litt forbudt, syntes han, og lot seg forføre, men for oss utenfra hørtes det bare ut som en dame som tok det hun ville ha. ikke som et magisk øyeblikk!)

Han sleit med det i nesten 15 år, og ble aldri "kvitt" henne selv etter at de var skilt. Hennes kontrolltrang og manipulering har gjort til at hans barn med en seinere dame ikke får lov å treffe hennes barn, selv om de er halvsøsken! ...og masse annet faenskap.

NEI, dette skal du ikke jobbe med. Du skal si at alt er gått for fort, dere bor sammen altfor tidlig, og det er ikke rett for deg selv om det føles rett for ham. Kanskje vil du gå med på å være kjæresten hans og møtes en gang eller to i uka, men ikke bo med han og være forlovet. Jeg tør LOVE deg at dersom du leverer denne tale, vil han vise sitt sanne ansikt - det viser man nemlig i motgang...

Om han da går amok eller blir sippete og hjelpeløs av sjalusi, skal du prise deg lykkelig for at du slipper ut i tide. Om han blir skuffa og lei seg, og sier at dette er trist, og at han heller vil være singel, skal du også prise deg lykkelig. Om han derimot sier at det var synd, men at han skjønner at det går fort i svingene, og at han håper du vil møte ham så mye du har energi til og så ofte som det passer for deg...da har du vært heldig. Men jeg tror neppe han sier det.