Får man like mye hjelp uten en klar diagnose?

[Gjest efexora]

En venninne av meg har en sønn som skal begynne i andre klasse til høsten. Han har blitt fulgt opp av BUP siden barnehagen pga sosiale vansker, og problemer med å styre impulsene. Han har blitt utredet for ADHD/ADD, men har ikke tilfredstilt alle kravene og har derfor ikke fått diagnosen. Det har også blitt antydet AS, men her var heller ikke alle kriteriene oppfylt. Det eneste BUP kan si er at de tror det er noe nevrologisk.

Denne gutten sliter veldig, men har ingen klar diagnose. Vil det får konsekvenser for han i forhold til den hjelpen han kan få?

[filiokus81]

Dersom BUP "tror det er noe nevrologisk" er vel neste naturlige skritt å sende han til utredning hos nevrolog?

[seppo]

Ta en titt her. Her fikk vi god hjelp til vår sønn som var i samme situasjon.

www.ppf.no

[PieLill]

Dessverre er det slik at diagnose kan veie tyngre enn faktiske problemer og funksjonsnivå.

Så det lønner seg nok å være føre var og kjenne regelverket detaljert slik at man får utløst midler.

Er man heldig bor man i en kommune og støter på personer som lager vei i vellinga okke som.

mvh

[fillolin]

Jeg regner med at det er hjelp på skolen du sikter til, og da er det elevens behov som skal styre omfanget av ekstra ressurser/hjelp og hva slags hjelp eleven får. Det er altså ikke nødvendig å ha en klar diagnose. Det er heller ikke slik at en bestemt diagnose gir en bestemt type hjelp eller hjelp av et visst omfang. Barn er forskjellige selv om de har samme diagnose, og skoler/klasser er forskjellige, derfor må dette vurderes av sakkyndig instans, dvs. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i hvert enkelt tilfelle. Dersom en mener at eleven trenger ekstra ressurser/hjelp utover det skolen selv kan tilrettelegge for/organisere må eleven derfor også meldes til PPT, det er ikke tilstrekkelig med utredning/vurderinger fra BUP, selv om disse selvfølgelig også vil bli tillagt vekt. Ellers er det vel ofte slik at det er kompetansen på den enkelte skole/hos den enkelte lærer som i stor grad vil bestemme kvaliteten på det tilbudet eleven får. Derfor er det heller ikke diagnosen, eller mangelen på sådan, som er avgjørende. En klar diagnose gir ikke nødvendigvis et godt skoletilbud, en manglende diagnose betyr heller ikke nødvendigvis et dårlig skoletilbud. Det er viktigere at en f.eks. faktisk prøver noe/prøver seg fram, gjerne med metoder utviklet for elever med ADHD/AS, har en god dialog mellom hjem og skole, godt samarbeid mellom lærerne, at en ser hele eleven, ikke minst de sterke sidene, osv. Håper det blir et godt, nytt skoleår!

[fillolin]

Dessverre er det slik at diagnose kan veie tyngre enn faktiske problemer og funksjonsnivå.

Så det lønner seg nok å være føre var og kjenne regelverket detaljert slik at man får utløst midler.

Er man heldig bor man i en kommune og støter på personer som lager vei i vellinga okke som.

mvh

Jeg ser at det ofte blir skrevet slike ting her, og da er det vel dessverre slike det er mange/noen steder. Jeg synes likevel det er viktig å huske på hva lovverket faktisk sier og at det ikke nødvendigvis er sammenheng mellom ressurser og kvalitet. Det kan også være uheldig dersom en fokuserer for sterkt på (å få) en diagnose, som jo som regel er medisinsk og som dermed er nyttig for helsepersonell, men ikke alltid like nyttig for pedagoger. Det kan også være uheldig dersom foreldre/pårørende allerede i utgangspunktet ser kommunen/skolen som en motpart som prøver å "lure dem" for ressurser når hjem og skole svært ofte faktisk har helt sammenfallende interesser og ønsker.

[PieLill]

Jeg ser at det ofte blir skrevet slike ting her, og da er det vel dessverre slike det er mange/noen steder. Jeg synes likevel det er viktig å huske på hva lovverket faktisk sier og at det ikke nødvendigvis er sammenheng mellom ressurser og kvalitet. Det kan også være uheldig dersom en fokuserer for sterkt på (å få) en diagnose, som jo som regel er medisinsk og som dermed er nyttig for helsepersonell, men ikke alltid like nyttig for pedagoger. Det kan også være uheldig dersom foreldre/pårørende allerede i utgangspunktet ser kommunen/skolen som en motpart som prøver å "lure dem" for ressurser når hjem og skole svært ofte faktisk har helt sammenfallende interesser og ønsker.

Du har rett i at man bør møte skolen med et åpent sinn. Men det kan koste barnet dyrt om man er for naiv i forhold til at ting kommer til å ordne seg.

Best å være forberedt på forberedt både i forhold til egne kunnskaper og i forhold til eventuelle konflikter.

Tidsaspektet er ofte vesentlig i mhp hvor vellykkede evt. tiltak blir og hvordan møtet med skolen blir for barnet.

Resurser og kvalitet behøver ikke å ha en direkte sammenheng, men et minstemål av resurser må til for å oppnå kvalitet.

I min begrensede, private statistikk er det som regel skolene som ivrer mest for diagnoser for å få frigjort resurser.

mvh

[fillolin]

Du har rett i at man bør møte skolen med et åpent sinn. Men det kan koste barnet dyrt om man er for naiv i forhold til at ting kommer til å ordne seg.

Best å være forberedt på forberedt både i forhold til egne kunnskaper og i forhold til eventuelle konflikter.

Tidsaspektet er ofte vesentlig i mhp hvor vellykkede evt. tiltak blir og hvordan møtet med skolen blir for barnet.

Resurser og kvalitet behøver ikke å ha en direkte sammenheng, men et minstemål av resurser må til for å oppnå kvalitet.

I min begrensede, private statistikk er det som regel skolene som ivrer mest for diagnoser for å få frigjort resurser.

mvh

Ja, vi er sikkert ikke så uenige, egentlig, men synes altså bare at det er noen momenter som dukker opp vel ofte her. Forøvrig er jeg enig i at et minstemål av ressurser er nødvendig, men når det gjelder økonomiske ressurser tror jeg svært mange er et godt stykke unna det minstemålet. Derimot er det stort behov for menneskelige og faglige ressurser, mener jeg, dvs. ulike typer spesial- og sosialpedagogisk kompetanse. At skolene ivrer for diagnose kan vel også forklares på mange måter, men dessverre er det noen ganger en misforståelse at en diagnose også vil være løsningen på de pedagogiske utfordringene.

[PieLill]

Ja, vi er sikkert ikke så uenige, egentlig, men synes altså bare at det er noen momenter som dukker opp vel ofte her. Forøvrig er jeg enig i at et minstemål av ressurser er nødvendig, men når det gjelder økonomiske ressurser tror jeg svært mange er et godt stykke unna det minstemålet. Derimot er det stort behov for menneskelige og faglige ressurser, mener jeg, dvs. ulike typer spesial- og sosialpedagogisk kompetanse. At skolene ivrer for diagnose kan vel også forklares på mange måter, men dessverre er det noen ganger en misforståelse at en diagnose også vil være løsningen på de pedagogiske utfordringene.

Jo vi er nok ganske enige.

I vår kommune er det vel de menneskelige og til dels faglige resursene det skorter mest på. Og det er vel også de mest kostbare.

F.eks. kunne mange problemer være løst med flere timeverk per elev i småskolen. Helt uten diagnoser, BUP og PPT. De klassene som er så 'heldige' å ha elever som på en eller annen måte utløser resurser i form av ekstra lærer eller assistent, vinner ofte mye på det.

mvh