På'an igjen

[Gjest bare 9 år til jeg er 40 år ..]

Sitter her midt på natten og depper.. Hadde lagt meg sammen med typen min, men fikk ikke sove og stod opp igjen. Mye grubling kan man si. Føler ikke han er den rette å være ilag med. Problemet er ikke det at han kanskje ikke er den rette, men at jeg aldri finner noen jeg er fornøyd sammen med.. Jeg 31 år og burde begynne å slå meg til ro etterhvert.

Da jeg var 19 år møtte jeg en fyr som ikke hadde styr på økonomi, så han droppet jeg ut etter 2 år med mye krangling og styr.

Da jeg var 26 år møtte jeg en fyr som jeg var hodestups forelsket i, men han var i mine øyne (og andre sine) ikke noe snill med meg psykisk.. Forsøkte å forlate han gang på gang, og lykkes etter 5 år og med støtte fra foreldre, venner og en psykolog..

Og nå i en alder av 31 år møter jeg en fyr som er verdens snilleste mann. Han er kjekk, har ordnet økonomi, fast jobb, ingen barn, egen leilighet og veldig snill med meg. MEN han er så kjedelig... sex har vi kun når vi kommer under dynen. Han sier lite, har aldri noen dype samtaler, snakker aldri om verken hans eller mine følelser, han har aldri sagt noe fint til meg bortsett fra at han to ganger har sagt han er glad i meg (og det mumlet han nesten).

Greit nok, jeg har ikke kjent han mer enn i 3 måneder og vært sammen i 2. Likevel...

Begynner å lure på om det er MEG det er noe i veien med.. Alle rundt meg slår seg til ro med barn og familie, mens jeg føler at jeg selv aldri blir fornøyd og alltid slår opp med de jeg blir sammen med. Ser for meg at det ender slik med dette forholdet også. Blir så lei meg ved tanken på at jeg nettopp har hilst på nesten hele familien hans, og så skal det bli slutt.. og hvor lei seg han selv blir

Har i kveld sittet og hørt på venninner fortelle hvor forelsket de er, om familieplanlegging etc. Så kommer jeg hjem til min type, som sier lite, legger seg under dynen med en arm rundt meg og begynner å sove fordi jeg ikke gir tegn til at jeg har lyst til sex....

og det værste av alt er at jeg har begynt å savne eksen min, som ikke var snill med meg, men vi hadde i det minste gøy, mye å snakke om + at det var mye lidenskap i forholdet vårt..

... og jeg vet han savner meg også.. (hørt det via andre..)

Bare noen tanker i natten.. Er jeg uheldig eller bare utakknemlig???

[hulkert]

Hvorfor blir du sammen med en du absolutt ikke er forelsket i?

Du kan selvfølgelig velge å bestemme deg for at han her er bra for deg. I mange kulturer hadde han vært tilnærmet lik drømmemannen. Du kan prøve å strekke i ham, se om det bor mer i ham enn han har vist deg til nå. Skal du bli hos ham må du i hvert fall for hans og din egen skyld bestemme deg for at du skal elske ham for den han er og jobbe hardt for at forholdet skal vare. Du må være klar til å ofre det han mangler og heller finne andre steder utenfor forholdet å dekke behovene for spenning og dype samtaler. Hvis du ikke er klar for det, kan du like gjerne drite i hele greia nå og forlate ham. Det blir IKKE bedre av å vente.

[Sukk-sukk]

Hvorfor blir du sammen med en du absolutt ikke er forelsket i?

Du kan selvfølgelig velge å bestemme deg for at han her er bra for deg. I mange kulturer hadde han vært tilnærmet lik drømmemannen. Du kan prøve å strekke i ham, se om det bor mer i ham enn han har vist deg til nå. Skal du bli hos ham må du i hvert fall for hans og din egen skyld bestemme deg for at du skal elske ham for den han er og jobbe hardt for at forholdet skal vare. Du må være klar til å ofre det han mangler og heller finne andre steder utenfor forholdet å dekke behovene for spenning og dype samtaler. Hvis du ikke er klar for det, kan du like gjerne drite i hele greia nå og forlate ham. Det blir IKKE bedre av å vente.

Jeg var forelsket i han når jeg møtte han, syntes det bare var spennende at han var litt treg og tilbakeholden. Ute blant folk er han pratsom og artig å være med, men når det kommer til oss to er han mer stille.

Hvordan skal jeg ta det opp med han da, at jeg savner noe mer?? Sånn som det er nå merker jeg at jeg bare blir mutt og sier lite jeg også, og så blir stemningen merkelig.

Står på farten og skal reise bort noen dager med han, er veldig spent på hvordan disse dagene skal bli .

[meg__123!]

tenker du på eksen så burde du gå fra han du er sammen med. såpass fortjener han..

[Gjest BerlinParis]

tenker du på eksen så burde du gå fra han du er sammen med. såpass fortjener han..

Hjelpes meg. Det ER normalt å tenke på og savne sin ex, uansett om forholdet var bra eller ikke så var det en epoke i livet de hadde sammen. Å råde henne til å gå kun fordi hun tenker på eksen er jo helt villt.

[Gjest mikkelina]

Jeg var forelsket i han når jeg møtte han, syntes det bare var spennende at han var litt treg og tilbakeholden. Ute blant folk er han pratsom og artig å være med, men når det kommer til oss to er han mer stille.

Hvordan skal jeg ta det opp med han da, at jeg savner noe mer?? Sånn som det er nå merker jeg at jeg bare blir mutt og sier lite jeg også, og så blir stemningen merkelig.

Står på farten og skal reise bort noen dager med han, er veldig spent på hvordan disse dagene skal bli .

Tror verken ex'en eller den nåværende er riktige for deg, hva med å bare være alene noen måneder?

[meg__123!]

Hjelpes meg. Det ER normalt å tenke på og savne sin ex, uansett om forholdet var bra eller ikke så var det en epoke i livet de hadde sammen. Å råde henne til å gå kun fordi hun tenker på eksen er jo helt villt.

det virka som hun savnet eksen sin, og da mener du at man skal bli i forholdet? da har jeg hørt det og.. En ting er å tenke på eksen, en annen er å savne den tiden,,

[Gjest Litt koselig å mimre, faktisk]

Hjelpes meg. Det ER normalt å tenke på og savne sin ex, uansett om forholdet var bra eller ikke så var det en epoke i livet de hadde sammen. Å råde henne til å gå kun fordi hun tenker på eksen er jo helt villt.

Ahh, takktakktakk!!

Min dårlige samvittighet som kommer når jeg tar meg selv i å tenke på eks'n, til og med savne han, forsvant plutselig

Vet vi ikke er noen match, men litt rart det der at jeg sitter igjen med bare de postivie egenskapene

[Gjest BerlinParis]

det virka som hun savnet eksen sin, og da mener du at man skal bli i forholdet? da har jeg hørt det og.. En ting er å tenke på eksen, en annen er å savne den tiden,,

Det er normalt å savne, tenke på ekser. Kjære det de hadde jo en epoke sammen, selvsagt gjør man det. Jeg tar ikke stilling til om hun skal bli eller ikke, men synes du er helt på viddene når du ber dama reise fordi hun savner og tenker på eksen. Det er faktisk normalt i blant.

[meg__123!]

Det er normalt å savne, tenke på ekser. Kjære det de hadde jo en epoke sammen, selvsagt gjør man det. Jeg tar ikke stilling til om hun skal bli eller ikke, men synes du er helt på viddene når du ber dama reise fordi hun savner og tenker på eksen. Det er faktisk normalt i blant.

da har vi to tydeligvis heeelt forskjellig mening.. Jeg sitter hvertfall ikke å savner det jeg og eksen hadde..

[Gjest BerlinParis]

da har vi to tydeligvis heeelt forskjellig mening.. Jeg sitter hvertfall ikke å savner det jeg og eksen hadde..

Vel det avhenger jo litt av hva type forhold dere hadde, om det var bra eller dårlig. Jeg elsker min partner og kan aldri tenke meg å dra fra henne men iblant savnerog tenker jeg på noen helt speseille ting ved min ex, og det anser jeg som normalt, -hun var tross alt endel av mitt liv i 2 år.

[Lillemus]

Vel det avhenger jo litt av hva type forhold dere hadde, om det var bra eller dårlig. Jeg elsker min partner og kan aldri tenke meg å dra fra henne men iblant savnerog tenker jeg på noen helt speseille ting ved min ex, og det anser jeg som normalt, -hun var tross alt endel av mitt liv i 2 år.

Jeg har vært sammen med min nye kjæreste i 4 år, var sammen med eksen i 18 (!) år og kan med hånden på hjertet si at jeg ikke savner ham ett sekund. Tror det var to episoder som varte brøkdelen av et sekund den høsten jeg flyttet at jeg tenkte at jeg ikke ville flytte, men det er alt - har ikke savnet ham i det hele tatt siden da.

Men jeg kan tenke at "sånn og slik gjorde vi sammen også og det var koselig", men det er det hele. )

[srp1365380487]

Tror verken ex'en eller den nåværende er riktige for deg, hva med å bare være alene noen måneder?

Hør, hør. Helt enig med Mikkelina