Når barn er for tillitsfulle ovenfor andre voksn

[PieLill]

Dette innlegget handlet ikke bare om en enkel episode hvor et barn tar kontakt med andre. Jeg lurer på hva man som foreldre bør gjøre/ ikke gjøre om barnet er veldig frimodig ovenfor andre voksne. Er det bra for barnet på sikt?

Å ha et utgangspunkt av tillit, nysgjerrighet og positiv forventning i møte med nye mennesker, er en gave og en enorm styrke her i livet.

Dette er ikke noe som skal plukkes av barnet, men på mange måter oppmuntres og styrkes. Samtidig skal barnet etter hvert lære seg at det ikke alltid er bra å buse på, at en viss skepsiss kan være nyttig og selvsagt en hel masse om både egene og andres grenser.

Det er de som har utviklet en sunn voksenutgave av denne 'fangkrypingen' som ser ut til å finne venner hvor de enn er, som gir et positivt førsteinntrykk og som gjerne er den første til å bryte isen og ta kontakt når folk som ikke kjenner hverandre blir stuet sammen.

Fordi de i sin første kontakt med et nytt menneske utstråler en trygg og positiv forventning, vil de nødvendigvis få en positiv respons tilbake. 'Alle' setter pris på at noen ser ut til å like en.

mvh

[Gjest mmmamy]

Å ha et utgangspunkt av tillit, nysgjerrighet og positiv forventning i møte med nye mennesker, er en gave og en enorm styrke her i livet.

Dette er ikke noe som skal plukkes av barnet, men på mange måter oppmuntres og styrkes. Samtidig skal barnet etter hvert lære seg at det ikke alltid er bra å buse på, at en viss skepsiss kan være nyttig og selvsagt en hel masse om både egene og andres grenser.

Det er de som har utviklet en sunn voksenutgave av denne 'fangkrypingen' som ser ut til å finne venner hvor de enn er, som gir et positivt førsteinntrykk og som gjerne er den første til å bryte isen og ta kontakt når folk som ikke kjenner hverandre blir stuet sammen.

Fordi de i sin første kontakt med et nytt menneske utstråler en trygg og positiv forventning, vil de nødvendigvis få en positiv respons tilbake. 'Alle' setter pris på at noen ser ut til å like en.

mvh

Syns det var fint beskrevet og jeg tror det er noe sant i det. Har en unge på 20 mnd som er tillitsfull ovenfor andre mennesker og det er utrolig hvor mange sure fjes som må sprekke i et smil når hun kommer med sine "hei og hallo" på butikken.

[laban]

Det er svært mye som kan bli farlig dersom man mister oversikten over hvor en 2-3-åring befinner seg. Ikke minst på steder som Tusenfryd, der det er massevis av snarveier og steder man kan stikke seg bort. Voksne med skumle hensikter kommer langt ned på min liste over risikofaktorer på et sånt sted. Jeg er nok mer opptatt av hvorvidt kontakten blir plagsom for den fremmede voksne det "går ut over", enn for at noe skummelt skal skje.

Så ja, jeg ville selvsagt holdt meg i nærheten og overvåket situasjonen, antakelig også sagt noe "ut i lufta" slik at du forsto at jeg ikke tok det som noen selvfølge at du skulle leke med henne. Typen "nå må du komme hit og la damen få se på stupingen". Men absolutt ikke fordi jeg tror slike situasjoner gjør barnet mer utsatt for noe skummelt.

Jeg mistet sønnen min en kort stund på Tusenfryd da han var 4 år. Han var såpass sosial at jeg regnet med at han nokså fort ville ta kontakt med noen og forklare situasjonen. Det gjorde han også, og vi ble lykkelig gjenforent etter noen minutter - tror han akkurat rakk å få en is av noen ansatte, så han var svært fornøyd. Jeg ble selvfølgelig engstelig for at han skulle bli redd og for at han skulle rote seg inn et sted han kunne skade seg, men ikke for noe annet.

Jeg tror ikke man kan gjøre så veldig mye fra eller til med barns tillitsfullhet eller sjenanse når de er 2-3 år. Det er vanskelig for dem å forstå at de ikke kan tøyse litt med en dame som ser hyggelig ut på et morsomt sted, mens det ved neste korsvei forlanges at de skal hilse pent på den gamle grandonkelen som de treffer 4 ganger i året og ser kjempeskummel ut. For de aller fleste går slik overdreven tillit over av seg selv, før de blir store nok til å ha noe særlig aksjonsradius uten voksent følge.

[PieLill]

Syns det var fint beskrevet og jeg tror det er noe sant i det. Har en unge på 20 mnd som er tillitsfull ovenfor andre mennesker og det er utrolig hvor mange sure fjes som må sprekke i et smil når hun kommer med sine "hei og hallo" på butikken.

Få ting gleder og beærer som smilet og tilliten til en smårolling...

;-)

mvh

[PieLill]

Det er svært mye som kan bli farlig dersom man mister oversikten over hvor en 2-3-åring befinner seg. Ikke minst på steder som Tusenfryd, der det er massevis av snarveier og steder man kan stikke seg bort. Voksne med skumle hensikter kommer langt ned på min liste over risikofaktorer på et sånt sted. Jeg er nok mer opptatt av hvorvidt kontakten blir plagsom for den fremmede voksne det "går ut over", enn for at noe skummelt skal skje.

Så ja, jeg ville selvsagt holdt meg i nærheten og overvåket situasjonen, antakelig også sagt noe "ut i lufta" slik at du forsto at jeg ikke tok det som noen selvfølge at du skulle leke med henne. Typen "nå må du komme hit og la damen få se på stupingen". Men absolutt ikke fordi jeg tror slike situasjoner gjør barnet mer utsatt for noe skummelt.

Jeg mistet sønnen min en kort stund på Tusenfryd da han var 4 år. Han var såpass sosial at jeg regnet med at han nokså fort ville ta kontakt med noen og forklare situasjonen. Det gjorde han også, og vi ble lykkelig gjenforent etter noen minutter - tror han akkurat rakk å få en is av noen ansatte, så han var svært fornøyd. Jeg ble selvfølgelig engstelig for at han skulle bli redd og for at han skulle rote seg inn et sted han kunne skade seg, men ikke for noe annet.

Jeg tror ikke man kan gjøre så veldig mye fra eller til med barns tillitsfullhet eller sjenanse når de er 2-3 år. Det er vanskelig for dem å forstå at de ikke kan tøyse litt med en dame som ser hyggelig ut på et morsomt sted, mens det ved neste korsvei forlanges at de skal hilse pent på den gamle grandonkelen som de treffer 4 ganger i året og ser kjempeskummel ut. For de aller fleste går slik overdreven tillit over av seg selv, før de blir store nok til å ha noe særlig aksjonsradius uten voksent følge.

'' Det er vanskelig for dem å forstå at de ikke kan tøyse litt med en dame som ser hyggelig ut på et morsomt sted, mens det ved neste korsvei forlanges at de skal hilse pent på den gamle grandonkelen som de treffer 4 ganger i året og ser kjempeskummel ut. ''

;-)

..humrer...

[laban]

'' Det er vanskelig for dem å forstå at de ikke kan tøyse litt med en dame som ser hyggelig ut på et morsomt sted, mens det ved neste korsvei forlanges at de skal hilse pent på den gamle grandonkelen som de treffer 4 ganger i året og ser kjempeskummel ut. ''

;-)

..humrer...

Datteren min var i sin tid redd for fremmede menn. Foråvidt ganske praktisk, problemet var at hun definerte de aller fleste menn som ikke var pappa, morfar eller farfar, som skumle og fremmede. Eldre, mannlige slektninger som dukket opp i familiedramaer etpar ganger i året var _kjempeskumle_.

"Fremmede" damer (f.eks. mine venninner) som kom på besøk, snek hun seg derimot innpå med en bok under armen, det kunne jo tenkes at de ville tilby seg å lese den...

[jubalong70]

Vår yngste er troende til å gjøre noe slikt. I hans verden er alle snille, og alle elsker ham...

Vi passer så godt på ham som vi kan, men som andre 3-åringer er han snar til å stikke av hvis han føler for det.

Vi er absolutt klar over risikoen for at noen lett kan få ham med seg, og passer nok litt ekstra på ham sammenlignet med det vi gjorde med søstrene.

På den ene siden er det koselig at han er så tillitsfull, på den andre siden også ganske skremmende...

[Linnea78]

Som andre også har skrevet er det som regel de i tillittskretsen som forbryter seg på barn. Det blir derfor viktig å lære barna både de tillitsfulle og andre at de ikke skal finne seg i alt. De har lov å sette grenser selv.

Jeg har ei jente selv som kunne finne på å begynne å leke med fremmede sine hender eller klatre opp i ett fang for å leke med ett kjede(da hun var yngre) nå vil hun heller snakke med folk. Jeg er glad jeg har fått en slik unge, hun får lett nye venner i barnehagen og andre steder hun er. Hun er åpen og nysgjerrig. Håper hun fortsetter å være slik, på denne måten tror jeg hun får det bra fremmover. Mye bedre enn om hun var den personen som aldri turte ta kontakt med nye folk. :-)

Ellers må jeg si det var mange spennende og interessante meninger i saken.