Fortjente hun kjeft?

[Gjest littforbannet]

Det høres ut for meg som om forholdet dere imellom har vært litt "uavklart" (i mangel på et bedre ord)

Sånn sett har hun vel egentlig aldri lovet deg noe, og har kanskje heller ikke vært klar over at du hadde såpass sterke følelser for henne??

Idag er det jo veldig vanlig å ha "sex-kompiser" selvom man i utgangspunktet vil karakteriserer seg som singel og ledig på markedet.

Så hvis hun har oppfattet deg som en slik kompis, og trodd at du tenkte deg samme om henne, så er det jo ikke så rart at hun samtidig har holdt muligheten åpen for å treffe andre gutter.

Isåfall synes jeg ikke hun fortjente å få kjeft av deg.

Har hun derimot visst om dine følelser og at du ønsket et seriøst forhold, og på tross av dette truffet andre uten å "gjøre opp" med deg, så synes jeg dette var svært dårlig gjort.

Uavklart ja. Ingen tvil.

Men at hun har vært i tvil om mine følelser, nei. Det har jeg sagt til henne mange ganger.

Til hennes forsvar, så har vi aldri vært enige om noe som helst. Vi har aldri vært et par. Det har aldri vært noe tema. Så ja, hun er ikke bundet til meg på noen annen måte enn et veldig godt vennskap. Vi har truffet hverandre veldig mye. I den siste tiden mindre, da hun har distanserte seg mer.

Til mitt forsvar, så mener jeg at hun burde sagt ifra hva som egentlig skjedde. Hun har visst om hva jeg har følt og da er det ikke riktig å la meg leve i en slags tilstand av håp.

Men som sagt, jeg spør om råd, bør jeg beklage at jeg sa at det hun gjorde var galt og meget skuffende og at mitt vennskap med henne er over?

[løvinne71]

Uavklart ja. Ingen tvil.

Men at hun har vært i tvil om mine følelser, nei. Det har jeg sagt til henne mange ganger.

Til hennes forsvar, så har vi aldri vært enige om noe som helst. Vi har aldri vært et par. Det har aldri vært noe tema. Så ja, hun er ikke bundet til meg på noen annen måte enn et veldig godt vennskap. Vi har truffet hverandre veldig mye. I den siste tiden mindre, da hun har distanserte seg mer.

Til mitt forsvar, så mener jeg at hun burde sagt ifra hva som egentlig skjedde. Hun har visst om hva jeg har følt og da er det ikke riktig å la meg leve i en slags tilstand av håp.

Men som sagt, jeg spør om råd, bør jeg beklage at jeg sa at det hun gjorde var galt og meget skuffende og at mitt vennskap med henne er over?

Dette er egentlig litt kinkig:

- Hun har altså vært klar over dine følelser i lang tid.

- Dere har hatt et seksuellt forhold, og tilbrakt mye tid sammen.

- tiltross for dette har det aldri vært noe tema at dere skal være et par.

Hvorfor ikke?? lurer jeg da.

Da må det jo ha vært et eller annet som har ligget i kortene og forhindret at dere innledet et "ordentlig" forhold.

Og dette "et eller annet" er kanskje noe dere begge har vært inneforstått med, og som har gjort at forholdet var en "dead end" i utgangspunktet?

[Gjest littforbannet]

Dette er egentlig litt kinkig:

- Hun har altså vært klar over dine følelser i lang tid.

- Dere har hatt et seksuellt forhold, og tilbrakt mye tid sammen.

- tiltross for dette har det aldri vært noe tema at dere skal være et par.

Hvorfor ikke?? lurer jeg da.

Da må det jo ha vært et eller annet som har ligget i kortene og forhindret at dere innledet et "ordentlig" forhold.

Og dette "et eller annet" er kanskje noe dere begge har vært inneforstått med, og som har gjort at forholdet var en "dead end" i utgangspunktet?

Du er inne på noe meget viktig her. Har ikke lyst til å gå i detaljer rundt akkurat det, men ja, vi har vel begge vært skjønt at dette aldri vil bli noe mer.

Og som sagt, har jeg en smule dårlig samvittighet med det som jeg sa til henne.

I tillegg har hun også distansert seg mer og mer ang overnatting og intimitet. Det som gjør dette vanskelig er at hun likevel har opprettholdt kontakten, mens hun har visst at mine ønsker fremdeles om noe mer har vært der.

Etter hvert har jeg følt at dette har nesten vært mer nytte enn glede fra hennes side.

Grunnen til at jeg har valgt å besøke henne er enkel, jeg liker henne alt for godt…

Som en god venn burde hun da sagt at hun traff andre for å skåne meg.

Men en beklagelse ville kanskje være på sin plass uansett da?

Eller et forsøk på å forklare på hvorfor jeg ble så sinna?

[Gjest på sin plass med litt kjeft]

Du har ikke noe å beklage.

Jeg regner med at dere er i voksen alder.

[Mirabell]

Du er inne på noe meget viktig her. Har ikke lyst til å gå i detaljer rundt akkurat det, men ja, vi har vel begge vært skjønt at dette aldri vil bli noe mer.

Og som sagt, har jeg en smule dårlig samvittighet med det som jeg sa til henne.

I tillegg har hun også distansert seg mer og mer ang overnatting og intimitet. Det som gjør dette vanskelig er at hun likevel har opprettholdt kontakten, mens hun har visst at mine ønsker fremdeles om noe mer har vært der.

Etter hvert har jeg følt at dette har nesten vært mer nytte enn glede fra hennes side.

Grunnen til at jeg har valgt å besøke henne er enkel, jeg liker henne alt for godt…

Som en god venn burde hun da sagt at hun traff andre for å skåne meg.

Men en beklagelse ville kanskje være på sin plass uansett da?

Eller et forsøk på å forklare på hvorfor jeg ble så sinna?

''Men en beklagelse ville kanskje være på sin plass uansett da? Eller et forsøk på å forklare på hvorfor jeg ble så sinna?''

Hun forstår nok hvorfor du ble skuffet og sint, og jeg syns ikke du behøver å beklage opptrinnet. Jeg syns du bare skal la saken og forholdet ligge en stund. Når det har gått en viss tid, kan det bli naturlig å ta opp tråden og evt. forklare reaksjonen din. Om dere skal ha et vennskap når hun er i et forhold, eller bare nikke kort tilhverandre når dere treffes på gaten, er det vel litt for tidlig for deg å ta stilling til.

[Gjest littforbannet]

Du har ikke noe å beklage.

Jeg regner med at dere er i voksen alder.

Ja, det er vi.

[KaVa]

Du er inne på noe meget viktig her. Har ikke lyst til å gå i detaljer rundt akkurat det, men ja, vi har vel begge vært skjønt at dette aldri vil bli noe mer.

Og som sagt, har jeg en smule dårlig samvittighet med det som jeg sa til henne.

I tillegg har hun også distansert seg mer og mer ang overnatting og intimitet. Det som gjør dette vanskelig er at hun likevel har opprettholdt kontakten, mens hun har visst at mine ønsker fremdeles om noe mer har vært der.

Etter hvert har jeg følt at dette har nesten vært mer nytte enn glede fra hennes side.

Grunnen til at jeg har valgt å besøke henne er enkel, jeg liker henne alt for godt…

Som en god venn burde hun da sagt at hun traff andre for å skåne meg.

Men en beklagelse ville kanskje være på sin plass uansett da?

Eller et forsøk på å forklare på hvorfor jeg ble så sinna?

Jeg synes faktisk ikke at du skal unnskylde seg, jeg. Det virker som om maktbalansen i dette vennskapet/forholdet er veldig skjeiv. Hun vet at du er/har vært forelska i henne, og hun har lekt med dine følelser. Du har rett til å si ifra om hvordan hennes oppførsel påvirker deg og du har rett til å sette dine egne grenser.

Kommer du nå og unnskylder deg, vil hun få nok et overtak på deg.

Du har ikke gjort noe galt, sånn som jeg ser det.

[Gjest littforbannet]

Jeg synes faktisk ikke at du skal unnskylde seg, jeg. Det virker som om maktbalansen i dette vennskapet/forholdet er veldig skjeiv. Hun vet at du er/har vært forelska i henne, og hun har lekt med dine følelser. Du har rett til å si ifra om hvordan hennes oppførsel påvirker deg og du har rett til å sette dine egne grenser.

Kommer du nå og unnskylder deg, vil hun få nok et overtak på deg.

Du har ikke gjort noe galt, sånn som jeg ser det.

Takk for det. Dette er en av grunnene til at jeg ikke har villet gi en beklagelse. Det blir på et vis feil. Hun har visst hvordan jeg har følt. Da burde min reaksjon ikke komme som en overraskelse?

Nei, jeg tror jeg dropper beklagelsen. Hvis hun føler noe for meg og mener selv at det hun har gjort er feil, så vil jeg tro at hun kontakter meg. Hvis ikke er det kanskje ikke noe å bruke tiden på?

[PieLill]

''I den siste tiden har hun inntatt en veldig avvisende holding, men snakket mye om å beholde vennskapet.''

Jeg lurer på hvor stort gapet er mellom hva hun mener hun har formidlet og hva du mener du har oppfattet.

Er det mulig hun har gått rundt å lurt på hva i hele vide verden hun skulle si eller gjøre fordi du skulle ta poenget? Kan hun ha opplevd det vanskelig å si ifra fordi du, fra hennes ståsted, ikke så ut til å takle avvisningen eller være villig til å gi slipp på forholdet.

Jeg er usikker på om hun fortjente kjeft. Og ennå mer usikker på om hun fortjente kjeft i den grad langet ut.

På den annen side kan det hende at det er bedre å la hele saken ligge enn å risikere større forviklinger ved nitidige oppklaringsrunder.

mvh

[Maggi]

Uavklart ja. Ingen tvil.

Men at hun har vært i tvil om mine følelser, nei. Det har jeg sagt til henne mange ganger.

Til hennes forsvar, så har vi aldri vært enige om noe som helst. Vi har aldri vært et par. Det har aldri vært noe tema. Så ja, hun er ikke bundet til meg på noen annen måte enn et veldig godt vennskap. Vi har truffet hverandre veldig mye. I den siste tiden mindre, da hun har distanserte seg mer.

Til mitt forsvar, så mener jeg at hun burde sagt ifra hva som egentlig skjedde. Hun har visst om hva jeg har følt og da er det ikke riktig å la meg leve i en slags tilstand av håp.

Men som sagt, jeg spør om råd, bør jeg beklage at jeg sa at det hun gjorde var galt og meget skuffende og at mitt vennskap med henne er over?

På dette grunnlaget mener jeg du ikke har mistet en venn, men en potensiell kjæreste. Synes det du sa var greit, for det beskrev die følelser. Dersom hun var en god venn for deg, hadde hun behandlet deg bedre etter dine normer.

[Snacky1365380698]

Takk for svar.

Nei, vi har ikke hatt noen avtale. Og ja, jeg vet at mange gjør dette. Og her ligger også min dårlige samvittighet. Men kan man forvente noe annet når hun vet hvordan føler henne? Burde hun sagt dette slik at jeg slipper å finne henne nærmest i armene på en annen? Når man velger å date i høst og vest, må man da også risikere å bli brent fordi man har med andre mennesker å gjøre, ikke maskiner?

Veldig, veldig enig med Sofies mamma her.

Sorry, men hun er bare ikke interessert i deg, noe du sikkert har fortrengt litt på veien...

Synes du skal vurdere om du faktisk har lyst/klarer å være venn med henne. Om svaret er ja, så er unnskyld på sin plass!

Har vel nettopp vært i hennes situasjon, og endte med at jeg måtte servere at jeg "spilte på flere hester" med teskje før han tok det til seg. Og tro meg, jeg mente jeg hadde vært meget klar på det tidligere. Han ble utrolig lei seg, men vi er fortsatt gode venner.

Synes ikke du har noen grunn til å være forbannet. Lei deg er vel deg egentlige reaksjonen...