Vil terapi hjelpe?

[ArabianStar]

Jeg har nå begynt å bli ganske lei kjæresten.. Jeg elsker han kjempemasse, men det faktum at han plager meg, er der..

Til opplysning, jeg er 27, og han er 36.. Vi har vært sammen i 3 år..

Greia er at jeg får ikke tinga til å fungere uansett hva jeg gjør, sier eller ikke gjør/ikke sier.. Vi kan ha en sabla kræsj og en diger oppvask, det kan bli kjempebra en stund, for så at alt ramler tilbake til det samme sporet igjen.. Sånn har det vært HVER gang nå de siste årene..

Problemet er at han er så nedlatende i forhold til meg. Han sier aldri noe positivt om meg, ting jeg gjør eller noe som helst.. Han bare rakker meg ned konstant, og er iblandt temmelig frekk.

I neste omgang er han SKIKKELIG klåfingrete.. Han er etter puppene mine og skrittet mitt HELE tida. Og da MENER jeg HELE tida.. Det blir så mye at det direkte presser meg, og jeg kjenner at jeg tenner opp hver gang han bare så mye som tar på en pupp.. Det er kjempesjelden han tar rundt meg, gir meg en klem eller noe sånt.. Vi kan ikke ha en kosestund uten at han må klå.. Og om han faktisk gir meg en klem, så er fingrene rett ned på rompa tvert..

Og jeg kan ikke si han i mot heller, da blir han sint..

Derfor tenkte jeg at terapi var eneste utvei... Virker ikke som kjæresten var helt med på det, men han avviste meg iallfall ikke.. Men nå begynner jeg å bli litt i tvil..

Det eneste som er veldig bra med meg er at jeg tydeligvis er en gudinne i senga.. Jeg kan tydeligvis tenne han(men det er strengt tatt ikke vanskelig, hverken for meg eller noen andre) og er veldig deilig, vakker, sexy, fin osv osv osv osv.. Det får jeg høre omtrent hver dag.. Og de yyyyyyderste få gangene han skryter av meg, det er når jeg rydder/vasker huset/kopper..

Vi hadde en krangel for et par uker siden, da han svarte meg veldig kvasst og ekkelt fordi jeg ble drittlei og sprakk. Hele greia var hans egen skyld, men jeg ble såklart syndebukk.. Da vi liksom skulle prate om det, fortalte jeg han at han er en skikkelig drittsekk mot meg og at jeg ikke gidder dette særlig lengre.. Da skjønte han ingenting...! For han tror han behandler meg som gull og er bare snill og god osv.. Med andre ord, han forstår ikke at han er både respektløs, frekk, nedlatende og heslig veldig ofte.

Vil terapi hjelpe når han ikke forstår problemet?

[Rosavina]

Du...kanskje du skulle gått alene først? Du kan det hvis du vil. Gi deg selv en tjangse til å sortere, snakke med en terapeut og reflektere igjennom parforholdet og hvordan reslasjonen deres til hverandre er...

Jeg gjør det nå. Og det gir meg mange nye tanker om meg selv og min rolle i noe som føles vondt og destruktivt.

[PieLill]

Av og til endrer mennesker sine grunnholdninger og 'grunnadferd' radikalt. Men det vanligste er at de ikke gjør det.

Det ene er om terapi vil få ham til å skjønne hvordan han oppførere seg, hvilke holdninger som ligger bak og hva dette gjør med deg og dere som par.

Det andre er om terapi vil kunne gjennoppbygge din tillit til og respekt for ham.

Det tredje er om terapi vil kunne klare å bryte de mange negative sporene dere har kjørt dere fast i.

For det fjerde må du ta stilling til om du er villig til å investere enda mer tid, penger, følelser og krefter og risikere å ikke ha annet igjen for det enn enda større sår og enda mer tap.

Det bør være mye med ham som er verdt å kjempe for. Destruktive forhold er svært vanskelige å snu.

mvh

[Gjest MayLynn]

Tro om han har et noe "forvridd" (for meg ihvertfall) kvinnesyn?