noen erfaringer?

[Gjest veronioxa]

Jeg har datet en mann i noen uker nå, han har så utrolig mange gode sider, kan lage mat, er praktisk ute/hage/bil osv, er snill, spandabel, er følsom, glad i barn og dyr og flink i senga, opptatt av at jeg skal ha det bra osv. Han er utrolig snill, og god. Merker at jeg begynner å bli skikkelig glad i han, men den stormende forelskelsen hvor man mister hodet og blir helt tullete, er ikke der.

Men jeg får små øyeblikk innimellom. Det rare er at når vi har skiltes lag, merker jeg at jeg etter bare 10 min fra han allerede savner han. Men når vi er sammen, så er jeg ikke super super forelska.

Vil jeg bli skikkelig forelska, er dette en form for forelskelse? Det er så snodig liksom..

Det som er så dumt, og teit av meg, er at jeg har hengt meg opp i et par småting ved han... når vi skal ha sex, at han kunne vært mer maskulin, mer hardhendt, men det er jo bare sånn han er som person. Han har det med å flire sånn søtt før vi skal ha sex, føler det blir litt kleint, men det er jo bare han som person. Han blir mer "myk" når han er med meg. Får mer myke fakter osv, smiler mens han legger hodet på skakke, virker mer "søt".

Når han er med andre kompiser og sånn ser man ikke den siden. Er det det som gjør at jeg ikke tar helt av? Går det seg til, alle har jo noe ved seg , jeg har jo sikkert mange ting han også sikkert ikke liker helt, så er dette bare noe jeg må blåse i? Erfaringerer? Er dette en form for forelkelse selv om det ikke tar totalt av? Ja, vi er voksne begge to.

[Sofies mamma]

Jeg synes det høres ut som en fornuftig forelskelse mellom tok voksne mennesker. Og jeg hadde trivdes godt med å ha det som deg. Stormende, ville forelsker synes jeg er vanskelig for da er man ikke helt seg selv om du skjønner. Nå har du mer åpne øyne, du ser også småting du ikke er 100% fornøyd med, men da kan du også være tryggere på hva og hvem dette er. Du kan stole mer på dine egne tanker om dette. Og ja, alle har vel noe ved seg. De tingene du nevner er vel ikke akkurat de største og verste minusene.

[mil1365380270]

Aner ikke om det er en form for forelskelse, det du opplever. Høres for meg mer ut som kjærester som er glade i hverandre, tiden etter forelskelsen.

Det med tenningen du nevner, ville jeg tatt på alvor hvis sex er viktig for deg. Tror ikke det blir noe bedre, derimot verre. Kan være han tror du liker han sånn. En samtale er nok ikke så dumt :-)

[PieLill]

Jeg tror man gjør livet langt mer komplisert enn det behøver å være om man setter opp strikte regler for hvordan man skal føle ved ulike anledninger.

På sikt er de 'jevne' følelsene langt viktigere enn de stormende og heftige.

Fortell ham hva du ønsker deg i senga.

mvh

[Gjest anonymaja]

HERREGUD. Sier bare en ting: jeg er misunnelig på deg. Heftige følelser kan bedra!