En gang stort barn, alltid stort barn?

[Gjest (Anonymous)]

Jeg fødte for to og et halvt år siden et barn på akkurat 4 kilo. Jeg selv er spinkel og lita, og fødselen var helt ærlig et sant mareritt. Den varte lenge, og det gjorde GRUSOMT vondt. I ettertid vekket gravide avsku, og jeg syntes synd på alle som skulle føde. Syntes dem dumme, som virkelig ønsket noe sånt.

Nå er ønsket om barn nr to meldt seg. Fremdeles er jeg livredd, og får vondt i magen bare ved å høre ordet Fødsel. Fikk ingen smertestillende sist, foruten lystgass, som for meg ikke fungerte særlig. Ønsket var epidural, men det fikk jeg altså ikke.

Vil neste barn bli like stort?

[Trine Endsjø, jordmor]

Du spør om neste barn vil bli like stort, og det er det store sjanser for at det blir. Jeg føler imidlertid ikke at det er her det største problemet ligger. Jeg tror du har vært i gjennom en så traumatisk fødsel, at du trenger hjelp til bearbeide inntrykkene og følelsene før du er klar for å føde en gang til. Du kan sikkert få hjelp av din lege til å komme i kontakt med personale, f.eks. en jordmor som er spesialutdannet til å behandle fødselsangst. Det kan ofte være helt nødvendig å få slik hjelp, og de aller fleste opplever at de kommer veldig langt i sin tilnærmelse til å våge å føde.

For å komme tilbake til dette med størrelsen på barnet, tror jeg ikke du er tjent med å fokusere så veldig på det. Det er gjerne ikke derfor en fødsel blir hard og langtrukken. Det er relativt vanlig at førstegangsfødende har langvarige fødsler, og dessverre blir det ofte dårligere rier jo lengre man holder på. Dermed er sjansene enda større for at det trekker ut i langdrag. Føler du at det ville være godt å få en lovnad om epidural eller annen hjelp, vet jeg at det er vanlig å inngå sånne avtaler når mor har fødselsangst.

[Gjest (Anonymous)]

Du spør om neste barn vil bli like stort, og det er det store sjanser for at det blir. Jeg føler imidlertid ikke at det er her det største problemet ligger. Jeg tror du har vært i gjennom en så traumatisk fødsel, at du trenger hjelp til bearbeide inntrykkene og følelsene før du er klar for å føde en gang til. Du kan sikkert få hjelp av din lege til å komme i kontakt med personale, f.eks. en jordmor som er spesialutdannet til å behandle fødselsangst. Det kan ofte være helt nødvendig å få slik hjelp, og de aller fleste opplever at de kommer veldig langt i sin tilnærmelse til å våge å føde.

For å komme tilbake til dette med størrelsen på barnet, tror jeg ikke du er tjent med å fokusere så veldig på det. Det er gjerne ikke derfor en fødsel blir hard og langtrukken. Det er relativt vanlig at førstegangsfødende har langvarige fødsler, og dessverre blir det ofte dårligere rier jo lengre man holder på. Dermed er sjansene enda større for at det trekker ut i langdrag. Føler du at det ville være godt å få en lovnad om epidural eller annen hjelp, vet jeg at det er vanlig å inngå sånne avtaler når mor har fødselsangst.

Takk for svar. Kan man virkelig bli lovet epidural? Jeg fikk det jo ikke sist da jeg spurte, men det var kanskje for sent også? Episoden endte med at barnet ble dradd ut med sugekopp. Smertene er ubeskrivelige. Var redd for barnet også, som fikk sår i hodet av sugekoppen.