Han frir aldri..

[Gjest Det skjer aldri..]

Har vært sammen med min samboer i snart to tiår, jeg har et sterkt ønske om å gifte meg med han, både fordi vi har to barn sammen, fordi det er det beste i forhold til at man står sterkere lovmessig sammen og selvfølgelig er det en stor drøm...

Å gifte seg med den man elsker! Den største kjærlighetserklæringen mellom to mennesker, foruten de barna vi har sammen selvfølgelig!

Vi hadde store planer om å gifte oss for snart ti år siden og mye ble planlagt, men jeg følte at han ikke var interessert og han var ikke med på planleggingen så følelsen av at han ikke ønsket dette kom sterkt. Det ble ikke noe av..

Jeg har i de senere årene sagt at det er opp til ham å fri når det passer ham..og jeg har ventet..og ventet og ventet! Dagen kommer aldri!

Jeg har hintet, jeg har sagt det direkte og jeg føler det som et veldig følsomt tema for meg. Jeg føler at han ikke vil ha meg!!

At han ikke tør binde seg til meg!

Nå føler jeg meg deprimert, jeg er ikke bra nok.

Noen vil vel si at dere har jo to barn sammen, er ikke det nok?

Nei, jeg føler ikke det. Jeg vil gifte meg med mannen jeg vil dele resten av livet med, men han føler nok ikke det samme..

[Gjest togli]

Det er ikke alle som ser på det med giftermål som spesielt viktig, men det betyr ikke nødvendigvis at man ikke elsker partneren sin høyt nok!

Har du forklart ham skikkelig hva et giftermål vil bety for deg? At du blir usikker på hans følelser for deg når det virker som han unnviker giftetemaet? Har du spurt ham hvorfor han ikke ønsker å gifte seg? osv osv.. Jeg tror nesten dere må sette av tid til å prate skikkelig om dette slik at du får vite grunnen.

Mannen min er slett ikke romantisk, så han fridde ikke til meg heller Vi bare bestemte oss for at vi hadde lyst til å gifte oss, og så dro vi for å kjøpe ringer

[Gjest Ulvinnen]

Du vil nok ikke like dette svaret, men jeg foreslår at du frir til han. Så får du se om han sier nei rett ut, eller ja.

Hvis du bare har hintet i ti år, så tror han vel at han bare kan la være å ta standpunkt til evig tid. Så du må nok konfrontere ham skikkelig, noe et frieri vil være.

[Gjest Det skjer aldri..]

Det er ikke alle som ser på det med giftermål som spesielt viktig, men det betyr ikke nødvendigvis at man ikke elsker partneren sin høyt nok!

Har du forklart ham skikkelig hva et giftermål vil bety for deg? At du blir usikker på hans følelser for deg når det virker som han unnviker giftetemaet? Har du spurt ham hvorfor han ikke ønsker å gifte seg? osv osv.. Jeg tror nesten dere må sette av tid til å prate skikkelig om dette slik at du får vite grunnen.

Mannen min er slett ikke romantisk, så han fridde ikke til meg heller Vi bare bestemte oss for at vi hadde lyst til å gifte oss, og så dro vi for å kjøpe ringer

Vi har snakket om dette flere ganger, og jeg har sagt at jeg har ventet i mange år og at jeg har hatt håp mange ganger.

Får ikke noe klokt ut av ham bare at han er usikker på meg etter noe som skjedde for mange år tilbake, jeg føler at det som skjedde hadde noe med mangelen på interesse fra hans side å gjøre.

Jeg følte/føler meg ikke elsket nok, for det å gifte seg er ganske viktig for meg.

Han kan jo si noe sånn som: Vi skulle ha giftet oss for mange år siden vi vet du!!

Jeg forstår ikke helt, og etter den manglende interessen sist så orker ikke jeg å ta steget. Det får være opptil han, men jeg gir snart opp det også. Problemet da er at jeg ikke føler meg ønsket nok.

[Gjest Det skjer aldri..]

Du vil nok ikke like dette svaret, men jeg foreslår at du frir til han. Så får du se om han sier nei rett ut, eller ja.

Hvis du bare har hintet i ti år, så tror han vel at han bare kan la være å ta standpunkt til evig tid. Så du må nok konfrontere ham skikkelig, noe et frieri vil være.

Etter manglende interesse den gangen vi hadde planer om å gifte oss sa jeg at han må ta steget. Jeg orker ikke fri for så å ha en som egentlig ikke er så interessert, det handler vel om at hvis han frir så føler jeg at han virkelig vil.

[Gjest togli]

Vi har snakket om dette flere ganger, og jeg har sagt at jeg har ventet i mange år og at jeg har hatt håp mange ganger.

Får ikke noe klokt ut av ham bare at han er usikker på meg etter noe som skjedde for mange år tilbake, jeg føler at det som skjedde hadde noe med mangelen på interesse fra hans side å gjøre.

Jeg følte/føler meg ikke elsket nok, for det å gifte seg er ganske viktig for meg.

Han kan jo si noe sånn som: Vi skulle ha giftet oss for mange år siden vi vet du!!

Jeg forstår ikke helt, og etter den manglende interessen sist så orker ikke jeg å ta steget. Det får være opptil han, men jeg gir snart opp det også. Problemet da er at jeg ikke føler meg ønsket nok.

Enkelte (mange?) mannfolk skjønner ikke annet enn klar tale. Du får spørre ham rett ut: "Ønsker du å gifte deg med meg eller ikke?" og krev å få et svar. Evt. bestemmer du deg for å fri til ham selv, men da må du takle det dersom han takker nei...

Jeg tror nesten du bare må akseptere at denne mannen ikke ønsker å gifte seg. Det virker snodig at en sak som skjedde for lenge siden skal ha betydning i så måte. Jeg tipper han bare bruker denne saken som unnskyldning for å si nei til giftermål - nettopp fordi han føler han trenger en "god grunn".

[Attekattenoa]

Er det drømmen om bryllup, eller drømmen om å være gift som er viktigst for deg?

Er det tanken på bryllupet eller ekteskapet som skremmer mannen din?

Hvis det er ekteskapet som er viktigst for deg, og det er bryllupet som forhindrer han fra å fri, så burde det være mulig for dere å finne en lykkelig løsning. Men da må du kanskje være forberedt på at det ikke bli det bryllupet du har drømt om, men ett som passer også hans ønsker.

Er det derimot ekteskapet som skremmer han (noe som er litt merkelig når man har vært sammen i 20 år, og har barn sammen), så er det litt vanskeligere.

Jeg svarer ut fra den situasjonen jeg selv har vært i. Jag takket pent nei først gang min samboer fridde til meg. Det var først og fremst fordi jeg ikke kunne tenke meg et stort tradisjonelt bryllup. Vi giftet oss noen år senere i utlandet med 6 gjester tilstedet. Noe som passet oss begge midt i blinken.

Lykke til videre med ekteskapsplanene.

[Gjest Det skjer aldri..]

Enkelte (mange?) mannfolk skjønner ikke annet enn klar tale. Du får spørre ham rett ut: "Ønsker du å gifte deg med meg eller ikke?" og krev å få et svar. Evt. bestemmer du deg for å fri til ham selv, men da må du takle det dersom han takker nei...

Jeg tror nesten du bare må akseptere at denne mannen ikke ønsker å gifte seg. Det virker snodig at en sak som skjedde for lenge siden skal ha betydning i så måte. Jeg tipper han bare bruker denne saken som unnskyldning for å si nei til giftermål - nettopp fordi han føler han trenger en "god grunn".

Ja jo jeg vil jo det, sier han da. Så skjer det ikke mer!

Men sånn er det med det meste her i vårt liv..

[Gjest Det skjer aldri..]

Er det drømmen om bryllup, eller drømmen om å være gift som er viktigst for deg?

Er det tanken på bryllupet eller ekteskapet som skremmer mannen din?

Hvis det er ekteskapet som er viktigst for deg, og det er bryllupet som forhindrer han fra å fri, så burde det være mulig for dere å finne en lykkelig løsning. Men da må du kanskje være forberedt på at det ikke bli det bryllupet du har drømt om, men ett som passer også hans ønsker.

Er det derimot ekteskapet som skremmer han (noe som er litt merkelig når man har vært sammen i 20 år, og har barn sammen), så er det litt vanskeligere.

Jeg svarer ut fra den situasjonen jeg selv har vært i. Jag takket pent nei først gang min samboer fridde til meg. Det var først og fremst fordi jeg ikke kunne tenke meg et stort tradisjonelt bryllup. Vi giftet oss noen år senere i utlandet med 6 gjester tilstedet. Noe som passet oss begge midt i blinken.

Lykke til videre med ekteskapsplanene.

Jeg tenker på begge deler, å dele en slik fantastisk dag sammen og at det er en stor kjærlighetserklæring. Ikke bare den dagen, men resten av livet.

For meg er dette noe begge skal planlegge og ønske sammen, derfor ble det feil for meg sist, å sitte å planlegge alt alene. Mener begges ønsker må etterkommes så godt som mulig.

[Gjest Ulvinnen]

Etter manglende interesse den gangen vi hadde planer om å gifte oss sa jeg at han må ta steget. Jeg orker ikke fri for så å ha en som egentlig ikke er så interessert, det handler vel om at hvis han frir så føler jeg at han virkelig vil.

Jeg tror du bare må bestemme deg her for å svelge den kamelen at du sa at det måtte bli opp til ham å fri. Det er tydelig at du ikke klarer å gå med den uvissheten om du er blitt en vane eller ikke. Jeg tror du må ta sjansen på å fri, og risikere å få nei. Men tenk først i gjennom hva du da vil gjøre. Om du da går fra ham hvis han sier nei.

Jeg vet at det er en tøff beslutning. En venninne fridde til samboeren sin (de hadde et barn sammen). Han svarte "Nei. Jeg er glad nok i deg til å ha barn med deg, men ikke til å gifte meg med deg." Det kunne ikke hun leve med, og flyttet fra ham.

[Gjest Samboer nå]

Er det drømmen om bryllup, eller drømmen om å være gift som er viktigst for deg?

Er det tanken på bryllupet eller ekteskapet som skremmer mannen din?

Hvis det er ekteskapet som er viktigst for deg, og det er bryllupet som forhindrer han fra å fri, så burde det være mulig for dere å finne en lykkelig løsning. Men da må du kanskje være forberedt på at det ikke bli det bryllupet du har drømt om, men ett som passer også hans ønsker.

Er det derimot ekteskapet som skremmer han (noe som er litt merkelig når man har vært sammen i 20 år, og har barn sammen), så er det litt vanskeligere.

Jeg svarer ut fra den situasjonen jeg selv har vært i. Jag takket pent nei først gang min samboer fridde til meg. Det var først og fremst fordi jeg ikke kunne tenke meg et stort tradisjonelt bryllup. Vi giftet oss noen år senere i utlandet med 6 gjester tilstedet. Noe som passet oss begge midt i blinken.

Lykke til videre med ekteskapsplanene.

"at han ikke tør å binde seg"....og dere har levd sammen i snart 20 år og har to barn sammen?! Hehe...nå tuller du...

[Gjest harriette]

"at han ikke tør å binde seg"....og dere har levd sammen i snart 20 år og har to barn sammen?! Hehe...nå tuller du...

Merkelige greier:) Er det noe som gjør en bundet er det vel å få barn sammen.

[Gjest Det skjer aldri..]

"at han ikke tør å binde seg"....og dere har levd sammen i snart 20 år og har to barn sammen?! Hehe...nå tuller du...

Nei..det er noe i det. Han skylder på noe som skjedde for mange år tilbake, men han har valgt å få to barn og fortsette å leve sammen med meg etter det. Så da tenker jeg at han ikke tør å binde seg til meg i form av et ekteskap.

[Gjest Det skjer aldri..]

Merkelige greier:) Er det noe som gjør en bundet er det vel å få barn sammen.

Nettopp, det har jeg prøvd å få frem også. Men det er vel lettere å lage barn enn å gifte seg, blir så mye styr det vet du!

[Attekattenoa]

Jeg tenker på begge deler, å dele en slik fantastisk dag sammen og at det er en stor kjærlighetserklæring. Ikke bare den dagen, men resten av livet.

For meg er dette noe begge skal planlegge og ønske sammen, derfor ble det feil for meg sist, å sitte å planlegge alt alene. Mener begges ønsker må etterkommes så godt som mulig.

''å dele en slik fantastisk dag sammen og at det er en stor kjærlighetserklæring. Ikke bare den dagen, men resten av livet.''

Og hvordan ønsker du at denne dagen skal være? Og hvordan ser han sitt drømmebryllup ut? Hvis ditt er ett selskap med 200 gjester, og hans er på en øde øy bare du og han, så hjelper det lite hvis han får velge hvilken vin som skal drikkes til hovedretten :-)

Her kommer jeg med helt ubegrunnede påstander, som baserer seg på hvordan mine venninner planlegger sine brullup. Det trenger selvfølgelig ikke stemme for deres situasjon.

[Gjest Det skjer aldri..]

Jeg tror du bare må bestemme deg her for å svelge den kamelen at du sa at det måtte bli opp til ham å fri. Det er tydelig at du ikke klarer å gå med den uvissheten om du er blitt en vane eller ikke. Jeg tror du må ta sjansen på å fri, og risikere å få nei. Men tenk først i gjennom hva du da vil gjøre. Om du da går fra ham hvis han sier nei.

Jeg vet at det er en tøff beslutning. En venninne fridde til samboeren sin (de hadde et barn sammen). Han svarte "Nei. Jeg er glad nok i deg til å ha barn med deg, men ikke til å gifte meg med deg." Det kunne ikke hun leve med, og flyttet fra ham.

Det utsagnet der beviser vel nok en gang at vi er fra forskjellige planeter!

Men det kan jeg godt forstå at hun ikke klarte å leve med.

Jeg kunne godt fridd, hvis jeg visste at han ville ta del i det og glede seg sammen med meg. Men jeg ønsker ikke å være alene om det, det handler ikke bare om meg og min dag.

[Gjest Det skjer aldri..]

''å dele en slik fantastisk dag sammen og at det er en stor kjærlighetserklæring. Ikke bare den dagen, men resten av livet.''

Og hvordan ønsker du at denne dagen skal være? Og hvordan ser han sitt drømmebryllup ut? Hvis ditt er ett selskap med 200 gjester, og hans er på en øde øy bare du og han, så hjelper det lite hvis han får velge hvilken vin som skal drikkes til hovedretten :-)

Her kommer jeg med helt ubegrunnede påstander, som baserer seg på hvordan mine venninner planlegger sine brullup. Det trenger selvfølgelig ikke stemme for deres situasjon.

Nei det skjer nok ofte det at mannen er helt på sidelinja, for meg er det ikke bare min dag. Det er derfor jeg vil at han skal fri, for at han skal ønske dette. Og med et håp om at han da tar større del i planleggingen, dvs at han også kommer med sine ønsker. Det er hans dag også, og han skal ikke bare bestemme vinen.

[Attekattenoa]

Nei det skjer nok ofte det at mannen er helt på sidelinja, for meg er det ikke bare min dag. Det er derfor jeg vil at han skal fri, for at han skal ønske dette. Og med et håp om at han da tar større del i planleggingen, dvs at han også kommer med sine ønsker. Det er hans dag også, og han skal ikke bare bestemme vinen.

Vet du hvordan hans drømmebryllup ville vært?

[Gjest Det skjer aldri..]

Vet du hvordan hans drømmebryllup ville vært?

Du er inne på noe med å reise bort, men det er bare noe han har sagt i løse lufta akkurat som han sa at vi skulle ha giftet oss for mange år siden.

Jeg svarte at jeg ikke har noe i mot det og har hintet om at vi kunne reist ett eller annet sted å giftet oss.

[Attekattenoa]

Du er inne på noe med å reise bort, men det er bare noe han har sagt i løse lufta akkurat som han sa at vi skulle ha giftet oss for mange år siden.

Jeg svarte at jeg ikke har noe i mot det og har hintet om at vi kunne reist ett eller annet sted å giftet oss.

Det bryllupet du planla for 10 år siden. Lignet det på hans drømmebryllup?