Han frir aldri..

[Gjest Det skjer aldri..]

Det bryllupet du planla for 10 år siden. Lignet det på hans drømmebryllup?

Nei det var mer kirkelig, med mange gjester osv. Men jeg forsøkte å få hans meninger og ønsker, men fikk det ikke.

[Attekattenoa]

Nei det var mer kirkelig, med mange gjester osv. Men jeg forsøkte å få hans meninger og ønsker, men fikk det ikke.

Da foreslår jeg at du sier følgende:

Du: Har du eller har du ikke lyst til å være gift med meg?

Han: Joa, jeg har vel det.

Du: Hvis du kunne velge helt fritt, Hvor eller hvordan ville du gjort det?

Han: Elivsbryllup i Vegas, med bare deg og meg.

Du: Det tror jeg blir vanskelig, men hva sier du om enkel vielse hos byfogden, med etterfølgende middag med våre forlovere og foreldre på en bra resturant, og at vi deretter drar rett på en 14 dagers ferie til USA?

Han: Det høres fantastisk ut. Vil du gifte deg med meg?

Du: Jaaaa. Hadde det ikke vært gøy å bli viet den 11.11.11. Da har vi jo litt tid til å skaffe barnevakt.

Han: Den er grei. Jeg ringer svigermor med en gang for å høre om hun er ledig.

[Gjest Elextra]

Da foreslår jeg at du sier følgende:

Du: Har du eller har du ikke lyst til å være gift med meg?

Han: Joa, jeg har vel det.

Du: Hvis du kunne velge helt fritt, Hvor eller hvordan ville du gjort det?

Han: Elivsbryllup i Vegas, med bare deg og meg.

Du: Det tror jeg blir vanskelig, men hva sier du om enkel vielse hos byfogden, med etterfølgende middag med våre forlovere og foreldre på en bra resturant, og at vi deretter drar rett på en 14 dagers ferie til USA?

Han: Det høres fantastisk ut. Vil du gifte deg med meg?

Du: Jaaaa. Hadde det ikke vært gøy å bli viet den 11.11.11. Da har vi jo litt tid til å skaffe barnevakt.

Han: Den er grei. Jeg ringer svigermor med en gang for å høre om hun er ledig.

*lol* hørtes ut som en fin historie det :-).

[Gjest togli]

Ja jo jeg vil jo det, sier han da. Så skjer det ikke mer!

Men sånn er det med det meste her i vårt liv..

Da vil han nok egentlig gifte seg med deg, men han vet ikke helt hvor han skal begynne? MÅ han fri til deg da? Si at du trenger å prate med ham om noe og si at han kan bestemme når denne praten skal finne sted. Når dere samtaler til avtalt tid og sted må ungene være ute av huset/sove og TV'n være avslått.

Fortell ham at du ønsker å gifte deg med ham, men at du har gitt opp drømmen om å bli fridd til, så av den grunn ønsker du at dere bare skal bestemme en dato for giftermål. Dere bestemmer et tidspunkt og hva slags bryllup dere ønsker (husk å kompromisse!). Mannen din er kanskje en slik fyr som ikke vet helt hva han skal gjøre dersom han ikke blir det fortalt? I så fall kan du ta styringa og gi ham arbeidsoppgavene etterhvert?

[Glimtipper]

Jeg tenker at en ting er å ønske seg noe (bryllup og ekteskap). En annen ting er at for at du skal ta i mot det du ønsker deg, så skal han føle slik eller slik og gjøre det slik og slik.

Det blir ganske vanskelig etterhvert, kan jeg tro.

[Gjest Silver Fairy]

Ja jo jeg vil jo det, sier han da. Så skjer det ikke mer!

Men sånn er det med det meste her i vårt liv..

''Ja jo jeg vil jo det, sier han da. Så skjer det ikke mer! Men sånn er det med det meste her i vårt liv..''

Hvis det er sånn ting foregår hos dere må du nok belage deg på å fri og å planlegge bryllupet selv. Han er sansynligvis fornøyd tingenes tilstand og ser ikke noe poeng i å "lage styr" som (for noen) et bryllup er. Siden han har holdt sammen med deg i så mange år, mener han nok det er bevis godt nok på at han er glad i deg.

[srp1365380487]

Jeg tror du bare må bestemme deg her for å svelge den kamelen at du sa at det måtte bli opp til ham å fri. Det er tydelig at du ikke klarer å gå med den uvissheten om du er blitt en vane eller ikke. Jeg tror du må ta sjansen på å fri, og risikere å få nei. Men tenk først i gjennom hva du da vil gjøre. Om du da går fra ham hvis han sier nei.

Jeg vet at det er en tøff beslutning. En venninne fridde til samboeren sin (de hadde et barn sammen). Han svarte "Nei. Jeg er glad nok i deg til å ha barn med deg, men ikke til å gifte meg med deg." Det kunne ikke hun leve med, og flyttet fra ham.

Fy flate for en ting å si til sin samboer og sitt barns mor...! Det betyr jo at han er opphengt i noe sjuke hore - madonna - ideer, etter mitt syn!

[srp1365380487]

Ja jo jeg vil jo det, sier han da. Så skjer det ikke mer!

Men sånn er det med det meste her i vårt liv..

Men hva var det som skjedde for mange år siden? Og, hvis han går videre etter det (som jeg tenker kanskje var noe fra din side, et feilgrep eller sidesprang av noe slag) så betyr det val at han aldri har lagt det bak seg...?

Å "spare på" partnerens feilgrep og telle opp avvisninger er destruktivt. Og å "tilgi" er noe annet enn å TILGI. Dersom man for all framtid skal ha partnerens feilgrep som et mulig våpen eller et trumfkort til bruk i pressede situasjoner, syns jeg det er urettferdig. Da kunne han ha hatt integritet nok til å avslutte forholdet og funnet seg noen han stolte på, og samtidig gitt deg sjansen til å finne en som satser fullt og helt på deg. 20 år etterpå er det for seint med en fresh start.

[Gjest Det skjer aldri..]

''Ja jo jeg vil jo det, sier han da. Så skjer det ikke mer! Men sånn er det med det meste her i vårt liv..''

Hvis det er sånn ting foregår hos dere må du nok belage deg på å fri og å planlegge bryllupet selv. Han er sansynligvis fornøyd tingenes tilstand og ser ikke noe poeng i å "lage styr" som (for noen) et bryllup er. Siden han har holdt sammen med deg i så mange år, mener han nok det er bevis godt nok på at han er glad i deg.

Nei han er nok ikke så glad i styr, men jeg trenger jo hans synspunkter og ønsker. Jeg vil ikke ha et bryllup etter kun mine ønsker og han må dilte etter, kunne forsåvidt planlagt ting. Men det skal være hans dag også.

[Gjest Det skjer aldri..]

Jeg tenker at en ting er å ønske seg noe (bryllup og ekteskap). En annen ting er at for at du skal ta i mot det du ønsker deg, så skal han føle slik eller slik og gjøre det slik og slik.

Det blir ganske vanskelig etterhvert, kan jeg tro.

Skjønner ikke helt hva du mener her selv om jeg har lest det om igjen og om igjen.

[Gjest mallet]

Skjønner ikke helt hva du mener her selv om jeg har lest det om igjen og om igjen.

Jeg tror Glimtipper mener at du både ønsker å gifte deg, og samtidig stiller krav til hvordan han skal tenke og føle om giftermål for at du skal gifte deg. Det går an å finne en ordning rundt praktiske ting, for eksempel at dere stikker innom tinghuset og ordner med papirene og spiser en god middag etterpå, på ditt initiativ. Men jo flere krav du stiller til hva slags følelser han skal ha om giftermål, jo vanskeligere blir det for ham å stille opp. Du kan ikke "overtale" eller "overbevise" ham til å ha de "rette" følelsene - det vil si de følelsene DU mener han burde ha. Og så lenge han ikke føler slik om ekteskap, jo større blir hinderet for ham til å fri. Derfor blir det sannsynligvis aldri noe ekteskap så lenge du stiller disse kravene. Du må enten avfinne deg med at ekteskap ikke er viktig for ham (det betyr ikke at du eller samlivet ikke er viktig for ham) eller akseptere at dere gifter dere mer som en formalitet.

[Gjest Ulvinnen]

Fy flate for en ting å si til sin samboer og sitt barns mor...! Det betyr jo at han er opphengt i noe sjuke hore - madonna - ideer, etter mitt syn!

Jeg vet ikke hva han tenkte. Men han er selv skismissebarn, så kanskje han hadde bestemt seg for å aldri gifte seg? Jeg fikk det referert fra henne, har aldri spurt han hva han tenker om saken.

[Gjest mallet]

Nei han er nok ikke så glad i styr, men jeg trenger jo hans synspunkter og ønsker. Jeg vil ikke ha et bryllup etter kun mine ønsker og han må dilte etter, kunne forsåvidt planlagt ting. Men det skal være hans dag også.

Når du sier "det skal være hans dag også" som begrunnelse på hvorfor han skal være med å planlegge, så tenker jeg at det er mer for din skyld enn for hans skyld. Hvis han overhodet ikke er interessert i bryllup, så er kanskje "hans dag" en dag der han slipper å styre med dill om servietter og gjesteliste.

[Gjest Det skjer aldri..]

Jeg tror Glimtipper mener at du både ønsker å gifte deg, og samtidig stiller krav til hvordan han skal tenke og føle om giftermål for at du skal gifte deg. Det går an å finne en ordning rundt praktiske ting, for eksempel at dere stikker innom tinghuset og ordner med papirene og spiser en god middag etterpå, på ditt initiativ. Men jo flere krav du stiller til hva slags følelser han skal ha om giftermål, jo vanskeligere blir det for ham å stille opp. Du kan ikke "overtale" eller "overbevise" ham til å ha de "rette" følelsene - det vil si de følelsene DU mener han burde ha. Og så lenge han ikke føler slik om ekteskap, jo større blir hinderet for ham til å fri. Derfor blir det sannsynligvis aldri noe ekteskap så lenge du stiller disse kravene. Du må enten avfinne deg med at ekteskap ikke er viktig for ham (det betyr ikke at du eller samlivet ikke er viktig for ham) eller akseptere at dere gifter dere mer som en formalitet.

Ja vel, men det er nå ikke slik jeg tenker det. Jeg vil at han skal oppleve det som sin dag også, og derfor ga jeg opp planleggingen den gangen for jeg følte at det bare ble mitt ønske og mitt bryllup.

Han vet hva jeg tenker og føler, det er ikke noe han må gjette seg til. Jeg trenger bare å vite hva han vil, hadde han gitt meg et klart svar så hadde det vært lettere å takle.

[Gjest Det skjer aldri..]

Når du sier "det skal være hans dag også" som begrunnelse på hvorfor han skal være med å planlegge, så tenker jeg at det er mer for din skyld enn for hans skyld. Hvis han overhodet ikke er interessert i bryllup, så er kanskje "hans dag" en dag der han slipper å styre med dill om servietter og gjesteliste.

Ja men da trenger jeg å vite det. Enten: Jeg ønsker ikke et sånn bryllup, jeg vil ha det mer rolig bare du og jeg eller om det er planleggingen han ikke ønsker så at han sier at jeg kan ta meg av det.

Problemet nå er at jeg ikke vet hva han vil eller hvorfor, jeg får ikke noe klart svar. Hvis han ikke ønsker å gifte seg så vil jeg ikke på død og liv gifte meg med han. Men jeg må vite!

[Mirabell]

Ja vel, men det er nå ikke slik jeg tenker det. Jeg vil at han skal oppleve det som sin dag også, og derfor ga jeg opp planleggingen den gangen for jeg følte at det bare ble mitt ønske og mitt bryllup.

Han vet hva jeg tenker og føler, det er ikke noe han må gjette seg til. Jeg trenger bare å vite hva han vil, hadde han gitt meg et klart svar så hadde det vært lettere å takle.

''Jeg vil at han skal oppleve det som sin dag også, og derfor ga jeg opp planleggingen den gangen for jeg følte at det bare ble mitt ønske og mitt bryllup. ''

Det ER jo ditt ønske og ditt bryllup, han virker da åpenbart fornøyd med statusen som samboere. Hvis du vil gifte deg, tror jeg ikke det er noen vei utenom at DU frir..

[Mirabell]

Jeg tror Glimtipper mener at du både ønsker å gifte deg, og samtidig stiller krav til hvordan han skal tenke og føle om giftermål for at du skal gifte deg. Det går an å finne en ordning rundt praktiske ting, for eksempel at dere stikker innom tinghuset og ordner med papirene og spiser en god middag etterpå, på ditt initiativ. Men jo flere krav du stiller til hva slags følelser han skal ha om giftermål, jo vanskeligere blir det for ham å stille opp. Du kan ikke "overtale" eller "overbevise" ham til å ha de "rette" følelsene - det vil si de følelsene DU mener han burde ha. Og så lenge han ikke føler slik om ekteskap, jo større blir hinderet for ham til å fri. Derfor blir det sannsynligvis aldri noe ekteskap så lenge du stiller disse kravene. Du må enten avfinne deg med at ekteskap ikke er viktig for ham (det betyr ikke at du eller samlivet ikke er viktig for ham) eller akseptere at dere gifter dere mer som en formalitet.

'' Men jo flere krav du stiller til hva slags følelser han skal ha om giftermål, jo vanskeligere blir det for ham å stille opp. Du kan ikke "overtale" eller "overbevise" ham til å ha de "rette" følelsene - det vil si de følelsene DU mener han burde ha. ''

Godt sagt!

[Glimtipper]

Skjønner ikke helt hva du mener her selv om jeg har lest det om igjen og om igjen.

mallet forklarte for deg hva jeg mente.

Han var tydeligvis villig til å gifte seg for din skyld, fordi det ikke står på at han ikke vil leve med deg, men heller handler om at han ikke ser på det som spesielt viktig.

Du kan ønske deg et romantisk frieri og noen som deler dine følelser i forhold til bryllupet til krampen tar deg - men det er ikke noe han kan tilby. Det han kan tilby er tydeligvis et ekteskap og at han feirer dagen sammen med deg. Du må bestemme deg for om du skal svelge denne kamelen eller forbli ugift.

[Gjest Elextra]

Jeg tror Glimtipper mener at du både ønsker å gifte deg, og samtidig stiller krav til hvordan han skal tenke og føle om giftermål for at du skal gifte deg. Det går an å finne en ordning rundt praktiske ting, for eksempel at dere stikker innom tinghuset og ordner med papirene og spiser en god middag etterpå, på ditt initiativ. Men jo flere krav du stiller til hva slags følelser han skal ha om giftermål, jo vanskeligere blir det for ham å stille opp. Du kan ikke "overtale" eller "overbevise" ham til å ha de "rette" følelsene - det vil si de følelsene DU mener han burde ha. Og så lenge han ikke føler slik om ekteskap, jo større blir hinderet for ham til å fri. Derfor blir det sannsynligvis aldri noe ekteskap så lenge du stiller disse kravene. Du må enten avfinne deg med at ekteskap ikke er viktig for ham (det betyr ikke at du eller samlivet ikke er viktig for ham) eller akseptere at dere gifter dere mer som en formalitet.

Bra formulert :-)

[Gjest Elextra]

Jeg tenker at en ting er å ønske seg noe (bryllup og ekteskap). En annen ting er at for at du skal ta i mot det du ønsker deg, så skal han føle slik eller slik og gjøre det slik og slik.

Det blir ganske vanskelig etterhvert, kan jeg tro.

Tror du treffer blink her, Glimtipper.

Ikke enkelt når det forventes både at han skal være villig til å gifte seg og at han skal ønske det på samme måte som henne.