Han frir aldri..

[pusi]

Jo, samboere med felles barn har nå samme rettigheter mht arv og uskifte som gifte par.

Jeg visste ikke at dette med arv også var endret.

Jeg har sett for mange skilsmisser til å tro at et giftemål fører til at man tenker seg om en ekstra gang før man går fra hverandre, så hva er da vitsen med å gifte seg?

Bortsett fra festen da ;o)

[Gjest Det skjer aldri..]

Menn kan ikke gjette hva kvinner tenker, og hvis de ikke får konkrete ting de må forholde seg til, så lar de det bare skure og gå.

Kanskje mannen din egentlig ikke ville ha noe særlig til bryllup, og derfor var veldig lunken i forhold til bryllupsforberedelsene.

Han har jo gitt uttrykk for at han godt vil gifte seg med deg, og da kan du bare spørre ham om hvilken måte han vil at seremonien skal foregå på. Å gifte seg er ikke det samme som at man skal holde et stort bryllup.

Dessuten synes jeg at det er merkelig at mennesker som har bodd i lag i såpass mange år, plutselig klær seg i hvit brudestas og lager stort kirkebryllup.

Jeg har spurt om hvordan han vil ha det. Det kan komme noe sånn som å reise bort til en øy som ingen knapt har vært før og han ler av det etterpå. Eller han drar på det og jeg får ikke svar.

[Glimtipper]

Hvordan du tolker at han ønsker et ekteskap det skjønner ikke jeg? Jeg må ikke ha et romantisk frieri, det viktigste er for meg å vite om han vil gifte seg eller ikke. Nå har jeg ventet i mange år, men det skjer ingenting. Samme for meg hvordan det skjer, bare det er vår dag!

Jeg vet jo ingenting om hva han vil, men du nevnte at dere har vært i bryllupsplanlegging tidligere. Han hadde da motsatt seg det totalt om han ikke ville for alt i verden.

Poenget er uansett at du nok må fire på kommunikasjonen du forlanger for at dette skal skje - om det er så viktig for deg.

[Gjest Det skjer aldri..]

Det du ønsker er ikke bare å gifte deg, du ønsker at han skal legge det samme i giftemålet som du. Og der er jeg redd du håper forgjeves.

Og det betyr ikke nødvendigvis at han er mindre glad i deg eller ikke ønsker å leve med deg.

Betyr det mye for deg å være gift får du finne ut hvilken måte han evt. ønsker at dere gifter dere. Men du bør antakelig dempe forventningene til hans følelser knyttet til dette.

Når det er sagt kjenner jeg faktisk til flere lykkelige ekteskap der brudgommen har blitt "dratt til kirken" (i overført betydning) og kanskje syntes (og tildels fortsatt synes) det var unødvendig mye oppstuss rundt saken.

Jeg trenger ikke stort oppstuss, bare at det er en dag for oss en dag vi liker. Jeg vil vite om han vil eller ikke, så slipper jeg å vente lenger.

Men må innrømme jeg er redd for svaret også, fordi det betyr mye for meg å gifte meg med ham.

[Gjest høstløv]

Jeg har spurt om hvordan han vil ha det. Det kan komme noe sånn som å reise bort til en øy som ingen knapt har vært før og han ler av det etterpå. Eller han drar på det og jeg får ikke svar.

Da virker det som om at han ikke har lyst til noe stort bryllup, samtidig som han ikke er fremmed for tanken på å gifte seg med deg.

Prøv å foreslå å dra til Roma eller Paris og gifte seg på ambassaden der. Eller et noe lignende enkelt opplegg.

[laban]

Hva tror du ville skje hvis du tok det opp med ham en gang dere har ro rundt dere og stemningen er god, og vinkler det via det du fortalte oss - at dere har vært sammen i snart 20 år? Ikke dra igang noe om forrige planleggingsperiode, bare si at du ønsker å fortsette samlivet med vielsesattest, at du synes 20-årsjubileet kunne være et passende tidspunkt, og at du lurer på om han har tenkt på noe av det samme.

Hvis han ikke kommer med noe direkte negativt, så spør du om det finnes noen måte dere kan gifte dere på, som han ikke vil forbinde med noe ubehag. Si at han må snakke helt fra levra, uten å forsøke å gjette hva DU helst vil, og ikke tenke på hva dere var inne på for ti år siden (omtal forrige planlegging som en ungdomssynd som ikke lenger er aktuell).

Og - NB - enten han da foreslår å reise bort en helg, stikke på Tinghuset en fredag og gå på restaurant etterpå, eller noe mer tradisjonelt, så er du positiv til å ta utgangspunkt i det forslaget han kommer med.

Tror du han vil svare ærlig dersom du legger det fram slik, og kan du evt. leve med at hans variant er langt unna ditt drømmebryllup?

[Gjest Det skjer aldri..]

Jeg visste ikke at dette med arv også var endret.

Jeg har sett for mange skilsmisser til å tro at et giftemål fører til at man tenker seg om en ekstra gang før man går fra hverandre, så hva er da vitsen med å gifte seg?

Bortsett fra festen da ;o)

Kanskje det er det han er redd for? At når vi gifter oss blir vi skilt..det hører man jo om iblandt.

[Gjest Elextra]

Jeg trenger ikke stort oppstuss, bare at det er en dag for oss en dag vi liker. Jeg vil vite om han vil eller ikke, så slipper jeg å vente lenger.

Men må innrømme jeg er redd for svaret også, fordi det betyr mye for meg å gifte meg med ham.

''Jeg trenger ikke stort oppstuss, bare at det er en dag for oss en dag vi liker. Jeg vil vite om han vil eller ikke, så slipper jeg å vente lenger''

Jeg synes fortsatt det er vanskelig å forstå om det viktigste for deg er

1) at dere gifter dere eller om

2) at han legger like mye i vielsen/bryllupsdagen og det å være gift som du.

[Gjest Elextra]

Hva tror du ville skje hvis du tok det opp med ham en gang dere har ro rundt dere og stemningen er god, og vinkler det via det du fortalte oss - at dere har vært sammen i snart 20 år? Ikke dra igang noe om forrige planleggingsperiode, bare si at du ønsker å fortsette samlivet med vielsesattest, at du synes 20-årsjubileet kunne være et passende tidspunkt, og at du lurer på om han har tenkt på noe av det samme.

Hvis han ikke kommer med noe direkte negativt, så spør du om det finnes noen måte dere kan gifte dere på, som han ikke vil forbinde med noe ubehag. Si at han må snakke helt fra levra, uten å forsøke å gjette hva DU helst vil, og ikke tenke på hva dere var inne på for ti år siden (omtal forrige planlegging som en ungdomssynd som ikke lenger er aktuell).

Og - NB - enten han da foreslår å reise bort en helg, stikke på Tinghuset en fredag og gå på restaurant etterpå, eller noe mer tradisjonelt, så er du positiv til å ta utgangspunkt i det forslaget han kommer med.

Tror du han vil svare ærlig dersom du legger det fram slik, og kan du evt. leve med at hans variant er langt unna ditt drømmebryllup?

''spør du om det finnes noen måte dere kan gifte dere på, som han ikke vil forbinde med noe ubehag''

[Gjest Det skjer aldri..]

Hva tror du ville skje hvis du tok det opp med ham en gang dere har ro rundt dere og stemningen er god, og vinkler det via det du fortalte oss - at dere har vært sammen i snart 20 år? Ikke dra igang noe om forrige planleggingsperiode, bare si at du ønsker å fortsette samlivet med vielsesattest, at du synes 20-årsjubileet kunne være et passende tidspunkt, og at du lurer på om han har tenkt på noe av det samme.

Hvis han ikke kommer med noe direkte negativt, så spør du om det finnes noen måte dere kan gifte dere på, som han ikke vil forbinde med noe ubehag. Si at han må snakke helt fra levra, uten å forsøke å gjette hva DU helst vil, og ikke tenke på hva dere var inne på for ti år siden (omtal forrige planlegging som en ungdomssynd som ikke lenger er aktuell).

Og - NB - enten han da foreslår å reise bort en helg, stikke på Tinghuset en fredag og gå på restaurant etterpå, eller noe mer tradisjonelt, så er du positiv til å ta utgangspunkt i det forslaget han kommer med.

Tror du han vil svare ærlig dersom du legger det fram slik, og kan du evt. leve med at hans variant er langt unna ditt drømmebryllup?

Jeg tror jeg vil få det samme svaret som alltid. Nja, jo, joa, vi skulle giftet oss for mange år siden vi vet du! That's it!

[Gjest Det skjer aldri..]

''spør du om det finnes noen måte dere kan gifte dere på, som han ikke vil forbinde med noe ubehag''

Hehe

[Gjest Det skjer aldri..]

Da virker det som om at han ikke har lyst til noe stort bryllup, samtidig som han ikke er fremmed for tanken på å gifte seg med deg.

Prøv å foreslå å dra til Roma eller Paris og gifte seg på ambassaden der. Eller et noe lignende enkelt opplegg.

Ja han liker ikke oppstyr så det kan være en grunn, men han liker ikke styr i det hele tatt så det kan være styr nok.

[laban]

Jeg tror jeg vil få det samme svaret som alltid. Nja, jo, joa, vi skulle giftet oss for mange år siden vi vet du! That's it!

Kan du ikke stille noen oppfølgingsspørsmål på det, da? Typen "det er aldri for sent, vi må bare lage en vri på det som ikke virker altfor komisk, i lys av at vi har felles hus, gjeld og barn"?

[laban]

''spør du om det finnes noen måte dere kan gifte dere på, som han ikke vil forbinde med noe ubehag''

Jeg har en viss forståelse for fyren, jeg. Jeg synes det er ille nok å være til stede ved slike familiedramaer, om jeg ikke skal være hovedpersonen også.

Vårt opplegg fulgte i sin tid prinsippet "vi betaler selv, så vi bestemmer". Det var meget enkelt, og alle overlevde.

[Gjest høstløv]

Ja han liker ikke oppstyr så det kan være en grunn, men han liker ikke styr i det hele tatt så det kan være styr nok.

Her finner du skjemaene for ekteskap, last de ned og fyll dem ut og finn forlovere og få ham til å skrive under, og så kan du avtale tid hos en vigselsmann, ta ham med, og sørg for at han sier ja på de riktige stedene.

Voila, så er dere gifte, større ståhei trenger det ikke å være.

[Gjest Det skjer aldri..]

''Jeg trenger ikke stort oppstuss, bare at det er en dag for oss en dag vi liker. Jeg vil vite om han vil eller ikke, så slipper jeg å vente lenger''

Jeg synes fortsatt det er vanskelig å forstå om det viktigste for deg er

1) at dere gifter dere eller om

2) at han legger like mye i vielsen/bryllupsdagen og det å være gift som du.

Jeg vil ikke at han skal føle at det som skjer den dagen er feil for ham.

Jeg kan planlegge jeg, men jeg vil vite om han virkelig ønsker å gifte seg og hvordan han ønsker det. Jeg ønsker helst å gifte meg på tradisjonelt vis med kirke og familien rundt meg, men om det ikke føles riktig for ham så vil jeg ikke gifte meg på den måten. Men heller kanskje reise bort slik han har vært inne på i blandt, jeg blir med på det også. Men han må fortelle meg hva han vil.

For meg er det viktig med den kjærlighetserklæringen det innebærer å gifte seg, men også fordi jeg vet at jeg vil dele resten av livet mitt sammen med ham!

[Gjest Elextra]

Jeg har en viss forståelse for fyren, jeg. Jeg synes det er ille nok å være til stede ved slike familiedramaer, om jeg ikke skal være hovedpersonen også.

Vårt opplegg fulgte i sin tid prinsippet "vi betaler selv, så vi bestemmer". Det var meget enkelt, og alle overlevde.

Ja, jeg forstår også at bryllup ikke passer alle, og som sagt har jeg bekjente som har "dratt" sin tilkomne til kirken for at de selv skulle få det bryllupet de ønsket seg. De har vært fornøyd, men har heldigvis ikke forventet at mannen i tillegg til å stille opp skal ha samme følelsene rundt arrangementet (og ekteskapet som sådan) som dem.

For minst ett av parene er dette et litt ømtålig tema mange år etterpå (mannen kan fleipe om det overdrevne gildet), men de har det bra likevel :-).

[Gjest Det skjer aldri..]

Her finner du skjemaene for ekteskap, last de ned og fyll dem ut og finn forlovere og få ham til å skrive under, og så kan du avtale tid hos en vigselsmann, ta ham med, og sørg for at han sier ja på de riktige stedene.

Voila, så er dere gifte, større ståhei trenger det ikke å være.

Hehe det føles som å ta fullstendig kontrollen, og det er nettopp det jeg er redd for. Da vil han kanskje føle seg presset..

[Gjest Det skjer aldri..]

Ja, jeg forstår også at bryllup ikke passer alle, og som sagt har jeg bekjente som har "dratt" sin tilkomne til kirken for at de selv skulle få det bryllupet de ønsket seg. De har vært fornøyd, men har heldigvis ikke forventet at mannen i tillegg til å stille opp skal ha samme følelsene rundt arrangementet (og ekteskapet som sådan) som dem.

For minst ett av parene er dette et litt ømtålig tema mange år etterpå (mannen kan fleipe om det overdrevne gildet), men de har det bra likevel :-).

Det er jo nettopp dette jeg vil unngå, jeg vil ikke ha en mann som blir med på noe som bare jeg ønsker meg. Det er derfor jeg prøver å få ut av ham hva han vil.

[Gjest Ulvinnen]

Jeg har en viss forståelse for fyren, jeg. Jeg synes det er ille nok å være til stede ved slike familiedramaer, om jeg ikke skal være hovedpersonen også.

Vårt opplegg fulgte i sin tid prinsippet "vi betaler selv, så vi bestemmer". Det var meget enkelt, og alle overlevde.

Jeg skjønner også fyren. Jeg hadde ikke orket et nytt bryllup om jeg skulle giftet meg nå. Men så var det jeg som ville ha det lite og enkelt da vi giftet oss, mens mannen min (eller var det svigermor?) ville ha et stort bryllup med mange gjester.