Om dannelse

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Siden dette har relevans for vårt sjelsliv og vår omgang med andre mennesker, tillater jeg meg å anbefale et innlegg fra dagens avis:

http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/matlary/article3212055.ece

[Gjest Magna]

Jeg har reist mye den senere tid. Sett andre kulturer og vært i andre land. Jeg synes ikke Norge er værre enn andre land når det gjelder dannelse.

Kanskje det er slik at den sosiale overklasse føler stekere på dette enn jeg som ligger litt lavere i terrenget? Ofte er det slik at det du gir ut og viser selv slår tilbake......

Den gamle ærbødigheten som lå i klassesamfunnet er borte. Er det negativt, hvis du ser stort på det?

Jeg kjøper ikke alt som er av karakteristikker av nordmenn. De sier som regel mye om vedkommende som sier eller skriver dem...

[Gjest mine tanker om høflighet]

I Norge blir en sett rart på om en er høflig, og ros må en for all del ikke gi noen. Mulig vi er overlegne pga rikdom?

[Glimtipper]

Jeg synes innlegget hennes er dårlig skrevet. Jeg blir rett og slett litt forvirret over hva hun vil fram til.

Jeg synes forøvrig vennlighet er langt viktigere enn høflighet. Jeg bor i England og her har de riktignok "please", "thank you" og "excuse me" inne - men det går på vanen. Om jeg sier "ha det, ha en fin dag" til en bussjåfør i Norge, så smiler han og sier "ha det" tilbake. I England ser de rart på deg om du sier noe annet enn "cheers" eller "thank you", som er normen for når man forlater en buss.

"Cheers" sier du.

"Cheers" sier bussjåføren.

Begge like uinteresserte i den andre.

[Gjest ernas]

Kanskje ikke så rart i et samfunn der mange foreldre tror at service og materielle ting er kjærlighet for barna? Selvsagt kan dette også være kjærlighet men også ganske ødeleggende for barnet når det blir gjort på feil måte. Jeg vokste opp med foreldre som ikke hadde god råd og jeg ble kjempeglad for en liten ting. Mine barn er desverre også blitt meget bortskjemte. Leker i MC donaldspakka gidder de knapt å se på en gang. Hele huset er jo fyllt opp av leker. Men jeg prøver å lære de høflighet så godt jeg kan og tror de er ikke så aller verst. Men bortskjemte er de nok blitt tror jeg.

[Gjest Dannelse]

Jeg er enig i en del av det hun forsøker å få frem, fordi høflighet og vennlighet er noe alle bør tilstrebe.

Det er også et gode å ha normer og regler i et samfunn, samt å tilegne seg kunnskap.

Samtidig synes jeg artikkelen tar for gitt at dette ikke er normen i dagens samfunn, det virker som om hun har en del personlig fargede synspunkter som kan si mer om henne enn om hvordan samfunnet faktisk er. Hun virker litt bitter/litt sort hvitt.

Samfunnet endres stadig, og en del har vel til enhver tid klaget over "ungdommen" nå til dags.

Dannelse i ordets forstand, der det går på etikette og atferd, er også med på å skape klasseskiller. Man blir ikke nødvendigvis et bedre menneske dersom man er vokst opp i et "møblert" hjem og har spillt et instrument.

[Gjest uli]

Ja, hvorfor kan man ikke si "unnskyld" når de går deg ned på gaten, eller skumper borti deg? Oslo er ille. Å gå inn på buss og trikk kan være ekstremsport.

[FGT]

Enig med at kunnskap må fremme mer god oppførsel. Folk er så redde for å miste ansikt, eller rettere sagt, innrømmer feil, men prøver for en vær pris å forsvarer seg med det ene og det andre med det de har sagt eller gjort. Egenskapen, udmykhet er en av de sterkeste egenskapene som skaper et godt forhold mellom mennesker når den blir vist til rette tid. Den er ikke en svakhet som noen skulle tro.

[Gjest Romanov]

Dette var en svært bra artikkel jeg håper alle nordmenn leser og lærer noe av.

Jeg kommer selv fra et annet land, og legger godt merke til nordmenn flests mangel på høflighet og dannelse hver eneste dag.

Naturligvis er det ingen regel uten unntak, så høflige nordmenn får ha meg unnskyldt.

Der jeg kommer fra er høflighet og dannelse fortsatt SVÆRT viktig. Der er det helt utenkelig å si "du" til fremmede og eldre, slik man gjør i Norge.

Selv om jeg trives i Norge, tror jeg det er ganske mye jeg aldri helt kommer til å venne meg helt til.

[Gjest Nickløsheletia]

Ja, hvorfor kan man ikke si "unnskyld" når de går deg ned på gaten, eller skumper borti deg? Oslo er ille. Å gå inn på buss og trikk kan være ekstremsport.

''Å gå inn på buss og trikk kan være ekstremsport''

Jeg tar ikke trikk, så det kan jeg ikke uttale meg om, men jeg opplever det ikke slik på bussen.

Derimot opplever jeg at det kan være ekstremsport å vente på bussen ned i Oslo sentrum og det er ihvertfall ikke nordmenns skyld.

[Gjest uli]

''Å gå inn på buss og trikk kan være ekstremsport''

Jeg tar ikke trikk, så det kan jeg ikke uttale meg om, men jeg opplever det ikke slik på bussen.

Derimot opplever jeg at det kan være ekstremsport å vente på bussen ned i Oslo sentrum og det er ihvertfall ikke nordmenns skyld.

Hvem sin skyld er det?

[Gjest Nickløsheletia]

Hvem sin skyld er det?

Tiggerne.

[Gjest annonymia]

Noe å tenke på når man skal oppdra barn?

[Gjest uli]

Tiggerne.

Enig. De er plagsomme og ikke særlig høflige heller.

[Gjest Nickløsheletia]

Enig. De er plagsomme og ikke særlig høflige heller.

Nei, det er en helt ekstrem negativ utvikling som ha skjedd de siste årene. Blir bare verre og verre for hvert år.

[Gjest pozjalujsta]

Dette var en svært bra artikkel jeg håper alle nordmenn leser og lærer noe av.

Jeg kommer selv fra et annet land, og legger godt merke til nordmenn flests mangel på høflighet og dannelse hver eneste dag.

Naturligvis er det ingen regel uten unntak, så høflige nordmenn får ha meg unnskyldt.

Der jeg kommer fra er høflighet og dannelse fortsatt SVÆRT viktig. Der er det helt utenkelig å si "du" til fremmede og eldre, slik man gjør i Norge.

Selv om jeg trives i Norge, tror jeg det er ganske mye jeg aldri helt kommer til å venne meg helt til.

Bare ved å undervise i et par fremmedspråk til voksne studenter kan man bli slått av at det norske språket er blottet for språklig dannelse. Det oppleves rett og slett som kunstig og svulstig for mange pragmatiske nordmenn å bruke ordinære, høflige formuleringer på enkelte språk. Russisk, for eksempel. Der er det behov for å gå tilbake til skikk og bruk-kildene for å få forståelse.

Når det er sagt, så betyr ikke nødvendigvis vår nøkterne og pragmatiske uttrykksmåte at vi er uhøflige i Norge, men det gjør det desto viktigere at rammen omkring språket signaliserer dannelsen i større grad enn ordene som blir sagt. Og der skorter det også mye. Stuntbesøk i ungdomsskolen tilsier at den siden blir neppe bedre med de oppvoksende generasjoner heller...

[Gjest drurdi]

Jeg synes innlegget hennes er dårlig skrevet. Jeg blir rett og slett litt forvirret over hva hun vil fram til.

Jeg synes forøvrig vennlighet er langt viktigere enn høflighet. Jeg bor i England og her har de riktignok "please", "thank you" og "excuse me" inne - men det går på vanen. Om jeg sier "ha det, ha en fin dag" til en bussjåfør i Norge, så smiler han og sier "ha det" tilbake. I England ser de rart på deg om du sier noe annet enn "cheers" eller "thank you", som er normen for når man forlater en buss.

"Cheers" sier du.

"Cheers" sier bussjåføren.

Begge like uinteresserte i den andre.

Enig jeg også. Har sett alt annet enn høffelighet på overfylte busser og i butikker i sørligere land enn Norge. Verst er de eldre damene... Å journaliser i utlandet? Ingen medier er så snille som Norsk presse sammenlignet med utenlandske.

Jeg anser meg selv som en høffelig person. Husker alltid å takke for hjelp, enten det gjelder min far eller på jobb. Å jeg møter nye mennesker med et smil.

[Gjest Kayia]

En god innledning på et svært viktig tema, men altfor enkelt ressonnert fra avsnittet Edelt eller vulgært. Herfra synser kronikkforfatteren på tynt grunnlag om store tema - for det er ikke bare innenfor idehistoriefeltet virkeligheten er mer nyansert. Jeg er høyst uenig i hennes konklusjon.

Men altså - interessant link om et interessant tema.

[FGT]

Jeg synes innlegget hennes er dårlig skrevet. Jeg blir rett og slett litt forvirret over hva hun vil fram til.

Jeg synes forøvrig vennlighet er langt viktigere enn høflighet. Jeg bor i England og her har de riktignok "please", "thank you" og "excuse me" inne - men det går på vanen. Om jeg sier "ha det, ha en fin dag" til en bussjåfør i Norge, så smiler han og sier "ha det" tilbake. I England ser de rart på deg om du sier noe annet enn "cheers" eller "thank you", som er normen for når man forlater en buss.

"Cheers" sier du.

"Cheers" sier bussjåføren.

Begge like uinteresserte i den andre.

Du tenker på at vennlighet ligger noe dypere, er ikke bare en frase ?

[Gjest Mine tanker om temaet]

mange har sitt sosiale nettverk på Internett. Har du noen tanker rundt det??