kjærester, pengetrøbbel

[Gjest bergtatt]

Voksne kjærester, hver våre barn, hver våre hus, hver vår økonomi. Vært sammen i to år, deler seng hos hverandre, mest hos meg. Vi bor ikke sammen, da vi ikke er helt "der" enda. Jeg har stor familie, så vi er mange når vi er samlet, og det er vi nesten daglig. Det blir naturlig at vi spiser her; gjerne både frokost, middag og kvelds. Jeg handler og betaler. Og lager stort sett maten alene. Vanligvis, når jeg handler til alle, ligger kjøpesummen på rundt tusen kroner. Noen få ganger handler vi sammen, da deler vi summen på to, og betaler hver vår halvdel. Dersom han handler til oss alle, alene, handler han bare det aller mest nødvendige, som et brød, en melk, en hvitost osv.

Han tjener dobbelt så mye som meg, og i tillegg får både han og barna store pengegaver fra hans foreldre. Eksempelvis 40.000 kr hver til jul. Jeg sliter økonomisk, lav inntekt, store utgifter, og har skuffen full av regninger. Dette vet han. Likevel forventer han (eller, det er muligens jeg som har forventninger til meg selv, om å yte mest mulig..?). Jeg vet jeg er dumsnill når jeg nesten lar meg utnytte økonomisk. Jeg mener det burde være unødvendig å sette krav til ham på det økonomiske plan.. Men kanskje det er det jeg må. Jeg har sagt det mange ganger, at jeg ikke klarer å betale alt som blir "ventet" av meg. Men så blir det "glemt".

Jeg blir skuffet, rett og slett, over at jeg gir ham en hånd, og han "spiser" hele meg. Jeg har intet ønske om å bli forsørget av han, men jeg synes det hadde vært på sin plass at han betalte mest, eller i alle fall like mye som meg. Jeg føler det blir fullstendig feil at jeg nesten forsørger dem.

Han gjør en del "manneting" i huset og hagen. Men det er da vel ikke normalt å skulle leve på meg likevel?? Han sparer til sydenreiser osv, men jeg er tom, og da mener jeg _tom_ for penger etter halve måneden. Hver måned.

Her om dagen sprakk jeg fullstendig. Jeg og alle barna (også hans) skulle på tur, men jeg hadde ikke nok penger til det vi skulle. Alle ungene kom med sitt bidrag fra sparebørser osv, for dette hadde de så lyst til. Dette fortalte jeg ham, men jeg fikk ingen respons.

Vi reiste på tur, fikk til det vi ønsket, av stor felles innsats. (barna og jeg). Han var hjemme, og i tillegg småsur da jeg ringte hjem. Dette tilsammen gjorde at jeg ikke ville ha ham på overnatting, vi sov hver for oss denne natten. Men jeg var så opprørt at jeg ikke klarte sove. Jeg ble sintere og sintere, og til slutt skrev jeg en melding til ham der jeg fortalte hvor smålig jeg synes han var, som ikke en gang kunne tilby å betale for sine egne barn. Selv om jeg prøvde å beherske meg, ble nok meldingen litt hissig. Jeg fikk et sjokkert svar tilbake, der han sier at ingen har noengang skjellt ham ut slik før. Det gjorde _meg_ sjokkert, for jeg har lest meldingen om igjen og om igjen, og finner ikke noen utskjelling der, bortsett fra et banneord som stakk seg inn..

Nå har jeg ikke hørt mere fra han i dag, og han har ikke hørt mere fra meg heller, i dag. Det er like før jeg angrer på at jeg sa i fra (jeg har sagt i fra om dette før, men det blir glemt etter en uke eller så..) Men samtidig vet jeg at forholdet ikke kan fortsette dersom jeg blir enda mer økonomisk ruinert. Jeg kan ikke la dem leve på meg, med min lave inntekt. Det går ikke. Jeg skulle ikke sagt noe om jeg hadde anledning. For jeg vil så gjerne være Grei..

Før jeg blir sprø av å gruble, må jeg spørre dere kjære meddolere; var det galt av meg å reagere, eller skal jeg stå på mitt? Magefølelsen min sier helt klart at jeg skal stå på mitt, selv om det evt blir till the bitter end. Tullete, barnslig å krangle om noe sånt, men dette var virkelig dråpen.

[candyqueen_83]

Stå på ditt! Han burde automatisk komme med litt penger til deg etter alt du betaler. Syns det virker snålt at en voksen mann med grei økonomi lar kjæresten betale for det meste.

[Gjest Nickløsheletia]

Oj oj, nei det var ikke galt av deg i det hele tatt. Slik kan du ikkefortsette å ha det. Mannen er jo rett og slett skamløs og gjerrig.

Du burde sagt i fra for lenge siden. Jeg vet ikke om han kan endres. Jeg ville vært svært skeptisk dessverre. Han tar ikke hint. Virker som han ikke vil forstå og jeg synes det er vedlig lite omorgsfullt av han å ikke prøve sette seg inn i din situasjon.

Du må for all del ikke betale mat for han og ungene hans mer. Du som alenemor ha da nok med deg selv og egne unger.

Når du går tom for penger etter halve måneden, ha du vært for generøs.

[Gjest Håper han forandrer seg radikalt]

Nei, vet du hva, jeg synes det var på høy tid at du sa i fra. Veldig synd at du har latt det gå så langt for det er vondt og vanskelig å slite med dårlig økonomi.

Du har helt rett, når kjæresten har såpass grei råd som du forteller så er det da helt naturlig at han bidrar mest, eller i allefall i godt monn, til det daglige i matveien, samt en ekstra slant til spesielle tilfeller slik at alle kan stille likt og føle bare positivt rundt det de gjør.

Hvis han nå skulle ønske å dra fra deg så vet du, selv om det smerter, at dette er ikke rette instilling og tankegang på en fremtidig langtidskjæreste eller ektemann. Du må bare forsone deg med det.

Og skulle ting roe seg igjen så må du fortsette i det sporet du nå har laget, begynn forholdet igjen med å sette krav til innsats også på den økonomiske siden.

Lag en ny milepel i forholdet ditt og sørg for at dere alle følger den. Slik sett er de beste forutsetninger til stede fremover.

Om han forsvinner så kanskje du skal tenke litt over økonomiske situasjonen din, kan du bytte til en rimeligere bolig? Er det noe annet du kan gjøre? Refinansiere?

Det er vondt og vanskelig å slite med dårlig råd, og pengene bør i det minste bære oss ut måneden.

Det er fint at du endelig satte ned foten og tok et oppgjør, fortsett som sakt der og tenkt også på din egen situasjon, hva som kan gjøres for at du og barna kan få det litt lettere.

Lykke til fra en som har vært der selv, alenemor til to barn, med kjærester og uten.

[Liliaceae]

Tror litt mer klare kommunikasjon rundt økonomi og felles forventninger rundt dette vil hjelpe.

Du må slutte å hinte og gi klar beskjed om at han og barna er velkommen, men at han må bidra til husholdningskasse.

Si at du rett og slett er blakk og ikke har råd til å fortsette å legge ut for mat og diverse. Spør han hvordan dere kan fortsette å ha det hyggelig sammen, uten at du blir ruinert.

Foreslå at han overfører en viss sum til deg hver måned som går til mat og hushold til han og barna, for det de får hos deg. Eller foreslå at dere handler sammen og at han betaler i kassen og at du gir han penger etter at dere har handlet. Da vil du i det minste sikre deg at du ikke legger ut masse penger uten å få noe igjen.

Virker som han har det helt topp og koser seg, uten helt å forstå hvilke konsekvenser dette gir for deg og dine barn.

I motsatt fall må han mangle noen sosiale antenner og da ville jeg vært mer betenkt med å fortsette forholdet....

[Gjest Elextra]

Menn tar dårlig hint, og det finnes mange gjerrige menn der ute, har jeg skjønt etterhvert. Frykter at dette er en "legning" hos din mann, som du må venne deg til å leve med.

Likevel - det kan ikke fortsette som i dag, og du bør jobbe for en løsning om dere skal holde sammen. Antakelig vil han forstå klar dokumentasjon. Skriv opp alt du bruker på husholdningen og be ham gjøre det samme. Bli så enige om hvor stor del han skal betale - om dere er for det meste hos deg alle sammen, synes jeg _minst_ han skal betale halvparten, tatt i betraktning at han tjener langt mer. Mindre enn det blir bare smålig og han tjener godt på å bo hos deg.

Jeg synes nok også han burde betale for aktiviteter som den du nevner, og han burde forstå det selv(!), men det er vanskeligere å gjøre noe med.

[laban]

Selvfølgelig var det på sin plass at du sa fra, du har jo ikke noe valg.

Dere blir nødt til å snakke om dette på en ordentlig måte, en gang stemningen ikke er dårlig fra før. Jeg synes Elextra og Liliaceae skrev mye fornuftig om hvordan dere kan ordne det i praksis.

Det er viktig at du finner ut om han "bare" ikke forstår dette fordi han har god råd selv, eller om han virkelig har et litt - eh - avvikende syn på hva som er rettferdig. Hvis mot formodning det siste er tilfelle, stikker nok problemet litt dypere.

[Gjest Elextra]

Selvfølgelig var det på sin plass at du sa fra, du har jo ikke noe valg.

Dere blir nødt til å snakke om dette på en ordentlig måte, en gang stemningen ikke er dårlig fra før. Jeg synes Elextra og Liliaceae skrev mye fornuftig om hvordan dere kan ordne det i praksis.

Det er viktig at du finner ut om han "bare" ikke forstår dette fordi han har god råd selv, eller om han virkelig har et litt - eh - avvikende syn på hva som er rettferdig. Hvis mot formodning det siste er tilfelle, stikker nok problemet litt dypere.

''Det er viktig at du finner ut om han "bare" ikke forstår dette fordi han har god råd selv, eller om han virkelig har et litt - eh - avvikende syn på hva som er rettferdig. Hvis mot formodning det siste er tilfelle, stikker nok problemet litt dypere.''

Har etterhvert hørt om mange menn som dessverre tilhører sistnevnte kategori. F.eks. en voksen mann som ble samboer hos min venninne (i hennes hus) og betalte 2000 kr. måneden. Han syntes det var smålig av henne - huset og utgiftene hadde hun jo uansett, og han kjøpte jo litt mat....

[laban]

''Det er viktig at du finner ut om han "bare" ikke forstår dette fordi han har god råd selv, eller om han virkelig har et litt - eh - avvikende syn på hva som er rettferdig. Hvis mot formodning det siste er tilfelle, stikker nok problemet litt dypere.''

Har etterhvert hørt om mange menn som dessverre tilhører sistnevnte kategori. F.eks. en voksen mann som ble samboer hos min venninne (i hennes hus) og betalte 2000 kr. måneden. Han syntes det var smålig av henne - huset og utgiftene hadde hun jo uansett, og han kjøpte jo litt mat....

Ja, 2000 er jo omtrent det samme som to barnetrygder, så det burde holde lenge for å ha en ekstra voksen i huset. Alle er jo enige om at det beløpet dekker alle merutgifter ved å ha barn.

Tror nok dessverre du har rett i at det finnes en del gjerrige personer, har lest flere skrekkeksempler her.

[Gjest Elextra]

Ja, 2000 er jo omtrent det samme som to barnetrygder, så det burde holde lenge for å ha en ekstra voksen i huset. Alle er jo enige om at det beløpet dekker alle merutgifter ved å ha barn.

Tror nok dessverre du har rett i at det finnes en del gjerrige personer, har lest flere skrekkeksempler her.

''Ja, 2000 er jo omtrent det samme som to barnetrygder, så det burde holde lenge for å ha en ekstra voksen i huset. Alle er jo enige om at det beløpet dekker alle merutgifter ved å ha barn.

''

Her tenker vi visst litt ulikt. Jeg tenkte han burde betale langt mer enn 2000, ikke fordi det nødvendigvis kostet henne mer, men fordi han sparte mye ved ikke å måtte holde seg ved hus selv (mannen hadde ikke hjemmeboende barn).

[laban]

''Ja, 2000 er jo omtrent det samme som to barnetrygder, så det burde holde lenge for å ha en ekstra voksen i huset. Alle er jo enige om at det beløpet dekker alle merutgifter ved å ha barn.

''

Her tenker vi visst litt ulikt. Jeg tenkte han burde betale langt mer enn 2000, ikke fordi det nødvendigvis kostet henne mer, men fordi han sparte mye ved ikke å måtte holde seg ved hus selv (mannen hadde ikke hjemmeboende barn).

Jeg glemte å skrive "veiver med ironiflagget"...

[Gjest Elextra]

Jeg glemte å skrive "veiver med ironiflagget"...

Hahaha, der var det nok jeg som var treg, ja.

[laban]

Hahaha, der var det nok jeg som var treg, ja.

Hvis du trodde jeg mente at barnetrygden dekker alle merutgifter ved å ha barn, synes jeg du kommenterte det svært pent.

2000 rekker ikke langt i våre dager.

[Lillemus]

Jeg synes det var på høy tid at du satte foten ned! Å snylte på deg på den måte er rett og slett sylfrekt.

Som en annen sa må du finne ut om han rett og slett ikke skjønner hvor mye dårligere økonomi du har enn ham og om han vet hva det virkelig koster å holde dere alle i matveien. Hvis han faktisk vet det og vet at du sliter litt med økonomien så er han ikke helt god. Hvis han ikke vet det så må dere sette der ned sammen og du må forklare for ham hvordan du har det økonomisk og hvor mye han og ungene hans faktisk spiser for av dine penger hver mnd.

Hvis dere bestemmer dere for å fortsette å være kjærester da.

Vi har det vel litt på samme måten, det er kun jeg som har barn av oss da, men vi bor hver for oss og har ikke felles økonomi. Stort sett betaler han all maten når jeg (og ungene) er hos ham, men denne uka er han på jobb mens vi er hjemme hos ham på ferie og da er det jeg som står for handlingen. Ellers betaler han bensinen for meg hver gang jeg trenger bensin. )

[brulla]

Selfølgelig må du si i fra! Jeg personlig hadde fått avsmak for en sånn mann. Han fremstår som smålig og gjerrig. Jeg tror ikke at han bare er ubetenksom - det viser han ved å handle inn kun det helt nødvendige når han handler.

Enten så snylter han på deg (og han er ikke alene om det, mange menn er av den typen, og sikkert kvinner) - eller så er han helt på jordet, noe jeg ikke tror.

Du må ta en alvorlig prat med han og om ikke det hjelper, kutte han ut.

[Gjest heier på deg!]

Holder du oss orientert er du snill? Jeg er veldig spent på om du har tatt det opp med ham, og hvordan han eventuelt tok det.