Bortskjemte barn 2

[tzatziki1365380058]

Ble ganske overrasket over svarene hun fikk, hun som reagerte på at noen barn får "alt de peker på".

Mener dere virkelig at det er helt greit at vi lasser på ungene våre allverdens ting og tang fra de er bittesmå? Og at man faktisk nærmest pålegger barna kjøpepress - en forventning om å få alt mulig, hele tiden, bare fordi det er tilgjengelig?

En ting er at de blir bortskjemte av det. Men hva med alt det andre - samfunnsansvar, bærekraftig utvikling, miljøhensyn? HVa med å lære at ting varer - at man kan være like lykkelig med mindre enn med masse? Og hva med ansvar for andre i barnas omgangskrets som kommer fra familiier som ikke har noen mulighet til å følge opp?

Er det virkelig helt ok å være den som setter i gang kjøpepresset blant ungene? Det er naturligvis en komplett illusjon at barn ikke lar seg påvirke av hverandre, og blir preget av hva andre har.

Jeg blir overgitt og småirritert over foreldre til mine barns klassekamerater som lesser på ungene alt mulig rart, og helt klart en masse ting de slett ikke trenger. Vi har penger nok til å følge opp kjøpekarusellen, men ønsker ikke det. Men du verden hvor mange kamper vi må ta fordi andre barn får alt mulig. En ting hadde vært jul og bursdager, men det er snakk om kontinuerlig tilsig av ting - året rundt.

Vi er mye mer opptatt av å lære barna at de ikke trenger alt mulig, at ting kan vare lenge, at man ikke skal kjøpe alt mulig bare fordi man kan det, og ikke minst av å begrense forbruk av miljøhensyn. Det er et poeng for oss at barna våre skal ha det bra - få det de trenger. Men det er også et poeng for oss at barna skal skjønne at høyt forbruk har en pris som er langt høyere enn de pengene vi betaler for varene vi kjøper.

Vi er på langt nær prektige, og får ikke alltid til det vi ønsker, men tanken er i alle fall med oss hele tiden. Vi er bevisste på forbruket vårt.

Er det virkelig bare vi som tenker sånn?

[Glimtipper]

Nei, dere er ikke de eneste. Jeg tror de fleste kommenterte på ordet selve ordet, "bortskjemt", og hva som gjør et barn bortskjemt.

Vi er i prossessen nå hvor vi lærer 4-åringen av ting koster penger og at noen (mamma og stefar) har jobbet for de pengene. De dukker ikke opp av seg selv og man har ikke råd til alt man ønsker seg øyeblikkelig - man må spare. Så nå har han spart opp til en leke ved ikke å kjøpe iskrem hver gang han får en femmer.

Vi lærer han også å sette pris på det han har. Han har hatt en periode hvor han har ødelagt flere leker eller ikke tar vare på de. Da blir lekene fjernet og ikke erstattet.

I tillegg fokuserer vi på matforbruket. Han ber ofte om en brødskive uten å spise den, fordi han egentlig ikke var sulten. Brødskiven puttes da i kjøleskapet til neste måltid, fordi vi ikke kaster mat i hytt og pine. Mat er ressurser, akkurat som klær og leker.

Etter å ha vært eneste barnebarn på begge sider lenge, så har han fått i overflod av det meste. Vi passer allikevel på at han setter pris på det han har og ber nå om at han heller får penger han kan spare - slik at det kan brukes på noe "stort" eller bare puttes i banken til han blir eldre.

[Colette]

Du er nok en av de få som tenker som du gjør, dessverre, Utviklingen går fort, men utviklingen overfor våre barn/barnebarn går enda fortere. Jeg tør ikke engang tenke på hvordan denne generasjonen med barn skal utvikle seg hvis det fortsetter som nå. Ikke skal de tåle smerter eller plager, og ikke skal de tåle motgang....

Den som lever får se:-( Jeg er klar over at dette er en brannfakkel her på dol, men jeg synes ikke lenger det er så enkelt å tie stille om det jeg ser og opplever både her på dol, og til daglig, i det virkelige liv..

[cecily]

Du er nok en av de få som tenker som du gjør, dessverre, Utviklingen går fort, men utviklingen overfor våre barn/barnebarn går enda fortere. Jeg tør ikke engang tenke på hvordan denne generasjonen med barn skal utvikle seg hvis det fortsetter som nå. Ikke skal de tåle smerter eller plager, og ikke skal de tåle motgang....

Den som lever får se:-( Jeg er klar over at dette er en brannfakkel her på dol, men jeg synes ikke lenger det er så enkelt å tie stille om det jeg ser og opplever både her på dol, og til daglig, i det virkelige liv..

Dagens generasjon barn og ungdom har nå alltid vært både late, bortskjemte og tåler mindre enn sine foreldre. Det er vel bare slik det er.

Selvsagt går det an å moderere innkjøpet, men at ungene alltid blir så bortskjemte, det kommer da helt an på andre faktorer enn hvor mange ting de har. Tror jeg.

[PieLill]

Bortskjemt handler om langt mer enn antall ting man får. Selv om det finnes en sammenheng mellom antall ting og manglende verdsettelse. Bortskjemt måles primært i holdninger.

Mine barn er personifiseringen av forbuden frukt smaker best. Så din strategi ville vært skivebom her i huset. Det ville gjort dem overfokusert på alt de ikke kunne få.

Vi velger fokusere på å få mest mulig ut av pengene. Å ikke kjøpe ting man har mer enn nok av fra før. Å ta vare på de tingene man har. Reparere det som kan reparers.

På noen områder, har våre barn for mye, etter andres standarder, på andre områder har de mindre. Å dømme barn som bortskjemte, alene ut fra antall ting de har, blir litt for snevert synes jeg.

mvh

[BMS!]

Bortskjemt handler om langt mer enn antall ting man får. Selv om det finnes en sammenheng mellom antall ting og manglende verdsettelse. Bortskjemt måles primært i holdninger.

Mine barn er personifiseringen av forbuden frukt smaker best. Så din strategi ville vært skivebom her i huset. Det ville gjort dem overfokusert på alt de ikke kunne få.

Vi velger fokusere på å få mest mulig ut av pengene. Å ikke kjøpe ting man har mer enn nok av fra før. Å ta vare på de tingene man har. Reparere det som kan reparers.

På noen områder, har våre barn for mye, etter andres standarder, på andre områder har de mindre. Å dømme barn som bortskjemte, alene ut fra antall ting de har, blir litt for snevert synes jeg.

mvh

Det syns jeg var ett veldig godt svar.

[Gjest sjokomandarin]

Da blir du kanskje overgitt og småirritert på en mamma som meg :-) Selv om jeg ikke mener at vi lesser på vårt barn ditt og datt. Vi lærer også vårt barn at ting koster penger, også mat. Men jeg er ikke som deg, og vil heller ikke være det - jeg har ingen tro på det!

Du er kanskje en sånn type mamma som lar 8-åringe sin spare til sin egen sykkelhjelm og kun går i arvede klær :-) Innerst inne blir jeg veldig oppgitt over sånne foreldre og deres "verdier".....

[org]

Da blir du kanskje overgitt og småirritert på en mamma som meg :-) Selv om jeg ikke mener at vi lesser på vårt barn ditt og datt. Vi lærer også vårt barn at ting koster penger, også mat. Men jeg er ikke som deg, og vil heller ikke være det - jeg har ingen tro på det!

Du er kanskje en sånn type mamma som lar 8-åringe sin spare til sin egen sykkelhjelm og kun går i arvede klær :-) Innerst inne blir jeg veldig oppgitt over sånne foreldre og deres "verdier".....

Mine barn går av og til i arvede klær - ikke fordi vi ikke har råd til nye, men fordi det er bra for dem, på den måten lærer de at klær koster, de trenger ikke alt nytt. Og miljøhensynet er også viktig.

Jeg går også av og til i klær jeg har fått. Og forteller det gladelig til mine barn.

Gutten vår var kjempeglad for et par ski, kjøpt på loppemarked til kr 30,-. Hehe.

Vi har svært sparsommelige barn. _Svært_ sparsommelige, faktisk. (Litt for sparsommelige, synes jeg noen ganger.)

Men sykkelhjelmer har vi kjøpt til dem. Mulig de må spare til de neste syklene selv, men hjelmene kjøper vi. :-)

[Lillemus]

Mine barn går av og til i arvede klær - ikke fordi vi ikke har råd til nye, men fordi det er bra for dem, på den måten lærer de at klær koster, de trenger ikke alt nytt. Og miljøhensynet er også viktig.

Jeg går også av og til i klær jeg har fått. Og forteller det gladelig til mine barn.

Gutten vår var kjempeglad for et par ski, kjøpt på loppemarked til kr 30,-. Hehe.

Vi har svært sparsommelige barn. _Svært_ sparsommelige, faktisk. (Litt for sparsommelige, synes jeg noen ganger.)

Men sykkelhjelmer har vi kjøpt til dem. Mulig de må spare til de neste syklene selv, men hjelmene kjøper vi. :-)

Mine har sykler kjøpt pent brukt på finn.no og jeg ser virkelig ikke noe galt i det. Å ha arvede klær er heller ikke galt så lenge klærne er hele, rene, pene og ikke helt gått av moten for 15 år siden. )

[black wealch]

Mine barn går av og til i arvede klær - ikke fordi vi ikke har råd til nye, men fordi det er bra for dem, på den måten lærer de at klær koster, de trenger ikke alt nytt. Og miljøhensynet er også viktig.

Jeg går også av og til i klær jeg har fått. Og forteller det gladelig til mine barn.

Gutten vår var kjempeglad for et par ski, kjøpt på loppemarked til kr 30,-. Hehe.

Vi har svært sparsommelige barn. _Svært_ sparsommelige, faktisk. (Litt for sparsommelige, synes jeg noen ganger.)

Men sykkelhjelmer har vi kjøpt til dem. Mulig de må spare til de neste syklene selv, men hjelmene kjøper vi. :-)

Er så enig med deg!

[waxo]

Da blir du kanskje overgitt og småirritert på en mamma som meg :-) Selv om jeg ikke mener at vi lesser på vårt barn ditt og datt. Vi lærer også vårt barn at ting koster penger, også mat. Men jeg er ikke som deg, og vil heller ikke være det - jeg har ingen tro på det!

Du er kanskje en sånn type mamma som lar 8-åringe sin spare til sin egen sykkelhjelm og kun går i arvede klær :-) Innerst inne blir jeg veldig oppgitt over sånne foreldre og deres "verdier".....

Jeg er veldig glad for at mine unger faktisk blir glad for alle klærne de arver :-)

De får også nye klær, men i perioder med litt anstrengt økonomi er jeg glad for arveklærne, de danner en basis i skapet.

Spesielle ting som pc og sånne ting kjøper de av egne penger. De har mer på konto enn jeg noen gang drømmer om å få...

[Colette]

Jeg er veldig glad for at mine unger faktisk blir glad for alle klærne de arver :-)

De får også nye klær, men i perioder med litt anstrengt økonomi er jeg glad for arveklærne, de danner en basis i skapet.

Spesielle ting som pc og sånne ting kjøper de av egne penger. De har mer på konto enn jeg noen gang drømmer om å få...

Det er så herlig å lese dine jordnære og fornuftige innlegg på dette forumet, waxo :-)

[fyrlykt]

Jeg regner med at barnas forbruk gjenspeiler foreldrenes økonomi. Penger er jo til for å sirkulere,

Jeg skulle bare ønske at de i stedet for å kaste gamle sykler, ski, uteklær osv. kunne selge det til fattigluser som meg.

[tzatziki1365380058]

Bortskjemt handler om langt mer enn antall ting man får. Selv om det finnes en sammenheng mellom antall ting og manglende verdsettelse. Bortskjemt måles primært i holdninger.

Mine barn er personifiseringen av forbuden frukt smaker best. Så din strategi ville vært skivebom her i huset. Det ville gjort dem overfokusert på alt de ikke kunne få.

Vi velger fokusere på å få mest mulig ut av pengene. Å ikke kjøpe ting man har mer enn nok av fra før. Å ta vare på de tingene man har. Reparere det som kan reparers.

På noen områder, har våre barn for mye, etter andres standarder, på andre områder har de mindre. Å dømme barn som bortskjemte, alene ut fra antall ting de har, blir litt for snevert synes jeg.

mvh

Nå var det for så vidt ikke bortskjemtheten som var mitt poeng, men aksept - fra voksens side - om at det forbruksmønsteret som er i samfunnet i dag er helt ok. Og at det - heller ikke i det perspektivet - gjør noe om barn får mye mer enn de trenger, absolutt hele tiden.

At bortskjemthet ikke kan defineres bare på bakgrunn av mengden materielle goder, er jeg enig med deg i.

Jeg tror forresten ikke ungene våre opplever at de blir berøvet en masse ting. Vi er ikke familien gjenbruk, vi heller. Dessverre, for så vidt. Men vi lar dem ikke få ny mobil hvert år, gir dem ikke pc før de virkelig trenger det, unngår å kjøpe mye mer klær enn de trenger - men heller ikke mindre.. Den gyldne middelvei, rett og slett. Også har vi kjøpt en del sporstutstyr brukt, og bytter feks ikke sykkel før det er skikkelig grunn til det (stort sett at de har vokst ut av det).

I tillegg lar vi brukbare ting gå i arv. Dvs at sykler går i arv, slalåmski går i arv osv. Av den grunn gir vi aldri slike store ting til bursdager og jul, siden det i praksis blir fellesinnkjøp til alle barna - bare benyttet i forskjellige faser. Så får alle hver sine splitternye sykler, slalåmski osv når de er såpass utvokst at de klarer å slite det ut sånn noenlunde før de må ha nytt.

Sånne ting. Ikke særlig ekstremt, med andre ord. Men gjennomtenkt.

[tzatziki1365380058]

Da blir du kanskje overgitt og småirritert på en mamma som meg :-) Selv om jeg ikke mener at vi lesser på vårt barn ditt og datt. Vi lærer også vårt barn at ting koster penger, også mat. Men jeg er ikke som deg, og vil heller ikke være det - jeg har ingen tro på det!

Du er kanskje en sånn type mamma som lar 8-åringe sin spare til sin egen sykkelhjelm og kun går i arvede klær :-) Innerst inne blir jeg veldig oppgitt over sånne foreldre og deres "verdier".....

I vår vennekrets er det heldigvis stas og en slags "æresbevisning" å få lov til å arve klær av de eldre "kulere" barna - mange av foreldrene er dessuten bevisst og kjøper færre klær av veldig god kvalitet, og som rekker til både en og to unger . Disse klærne blir mine barn overlykkelige over å få lov til å arve, så arvede klær har jeg ingen problemer med. Dvs så lenge de er hele og fine - og ikke er påfallende umoderne.

Sykkelhjelm er ikke i nærheten av det jeg ville kalle luksus, det er nødvendighet, så å la barna spare til det, ville være fullstendig uaktuelt.

Mine barn har mange ting, de også, alt de trenger av sportsutstyr, klær, spill osv. Men de har ikke i overflod, og de har ikke mange ting de ikke rekker å bruke.

Det er ikke nødvendigvis "verdien av penger" jeg er så opptatt av - det er mer det å skjønne at man ikke trenger allverdens ting for å være lykkelig, ting er ikke det som definerer oss som mennesker, og jorda tåler ikke et stadig økende forbruk, ergo må også vi ta ansvar for det ved å ikke forbruke mer enn det vi trenger.

Og ja, hvis du pøser på ungen din ny mobiltelefon hver sesong, kjøper en dårlig, men dyr og moteriktig sekk i stedet for en funkjsonell og billigere, bytter sekk, sykkel hver høst, kjøper masse dilldall dersom barna kommer med det minste hint om at de har lyst på eller andre har, kjøper pc før barna er store nok til å ha noen praktisk nytte av det, har huset fullt av ting ungene ikke rekker å bruke, så er du nok helt klart en mor jeg irriterer meg over

[waxo]

Det er så herlig å lese dine jordnære og fornuftige innlegg på dette forumet, waxo :-)

Takk det samme :-)

[Attekattenoa]

Jeg regner med at barnas forbruk gjenspeiler foreldrenes økonomi. Penger er jo til for å sirkulere,

Jeg skulle bare ønske at de i stedet for å kaste gamle sykler, ski, uteklær osv. kunne selge det til fattigluser som meg.

Hos oss er det holdninger og ikke økonomi som ligger til grunn når vi begrenser innkjøp av leker osv. Det er også holdninger som gjør at 80% av klærne til 4-åringen er arveklær.

Når det er sagt så kunne vi sagt nei enda oftere, og han kunne hatt 100% arveklær, og det uten å lide noen nød. Jeg er veldig enig i det trådstarter skriver, men klarer ikke helt å leve opp til mine egne idealistiske standarder.

[Colette]

Takk det samme :-)

Takk for det, waxo :-)

[Gjest sjokomandarin]

I vår vennekrets er det heldigvis stas og en slags "æresbevisning" å få lov til å arve klær av de eldre "kulere" barna - mange av foreldrene er dessuten bevisst og kjøper færre klær av veldig god kvalitet, og som rekker til både en og to unger . Disse klærne blir mine barn overlykkelige over å få lov til å arve, så arvede klær har jeg ingen problemer med. Dvs så lenge de er hele og fine - og ikke er påfallende umoderne.

Sykkelhjelm er ikke i nærheten av det jeg ville kalle luksus, det er nødvendighet, så å la barna spare til det, ville være fullstendig uaktuelt.

Mine barn har mange ting, de også, alt de trenger av sportsutstyr, klær, spill osv. Men de har ikke i overflod, og de har ikke mange ting de ikke rekker å bruke.

Det er ikke nødvendigvis "verdien av penger" jeg er så opptatt av - det er mer det å skjønne at man ikke trenger allverdens ting for å være lykkelig, ting er ikke det som definerer oss som mennesker, og jorda tåler ikke et stadig økende forbruk, ergo må også vi ta ansvar for det ved å ikke forbruke mer enn det vi trenger.

Og ja, hvis du pøser på ungen din ny mobiltelefon hver sesong, kjøper en dårlig, men dyr og moteriktig sekk i stedet for en funkjsonell og billigere, bytter sekk, sykkel hver høst, kjøper masse dilldall dersom barna kommer med det minste hint om at de har lyst på eller andre har, kjøper pc før barna er store nok til å ha noen praktisk nytte av det, har huset fullt av ting ungene ikke rekker å bruke, så er du nok helt klart en mor jeg irriterer meg over

Nei, jeg er ikke i nærheten av det du beskriver :-) Det synes vel de fleste er helt bort i natta!

[Gjest sjokomandarin]

Jeg er veldig glad for at mine unger faktisk blir glad for alle klærne de arver :-)

De får også nye klær, men i perioder med litt anstrengt økonomi er jeg glad for arveklærne, de danner en basis i skapet.

Spesielle ting som pc og sånne ting kjøper de av egne penger. De har mer på konto enn jeg noen gang drømmer om å få...

Min jente har aldri arvet klær fra noen, fordi det ikke finnes noen hun kan arve fra. Økonomisk er det heller ikke nødvendig for oss.

Nå har hun derimot arvet noen klær fra datteren til en kollega og det var super-stas! Så hun setter pris på det meste hun også -selv om hun har mye :-)