Manglende nærhet etter bare 2 måneder..

[Gjest føler seg totalt mislykket]

Hva gjør jeg når jeg har større behov for intimitet og nærhet enn det han har?? Vi har vært sammen i kun 2 måneder og oppfører oss som om vi har vært gift i 20 år.. Har forsiktig prøvd å ta det opp med han for en liten stund siden, sagt at jeg savner litt mer bekreftelse og intimitet, uten at det har bedret seg.

I kveld var jeg hos han, vi ble sittende i hver vår sofa. Han lå på sofaen under et teppe og jeg satt i den andre sofaen.. Jeg har forsøkt alt, forsøkt å være flørtete og ta initiativ til mer nærhet for å se om han kanskje våkner til live, uten hell..

I kveld tok jeg det opp med han at jeg tvilte på forholdet vårt og sa til han at jeg hadde et mye større behov for nærhet enn han. Jeg fikk til svar at han dessverre var sånn, at han ikke hadde stort behov for så mye nærhet, og at det var opp til meg om jeg ville fortsette forholdet eller ikke.. "du får tenke på det noen dager" sa han uten å vise noen form for at han ble lei seg.. + at han sa "håper vi kan være gode venner hvis det blir slutt". På direkte spørsmål fra meg om han i hele tatt var forelsket i meg, svarte han: "Ja jeg er forelsket i deg ja"

Jeg får heller aldri høre noe fint om meg, dog har han sagt et par ganger at han er glad i meg og det er jo kjekt å høre.

Da jeg møtte han i sommer hadde han vært aleine i 10 år.. Det var jeg som sjekket han opp..

Sitter her og lurer på om jeg er utakknemlig.. Hvis jeg gjør det slutt med han nå, så er det den tredje mannen jeg "dumper". Jeg har passert 30 år og det begynner jo å haste litt med å finne en å slå seg til ro med hvis jeg skal tenke på barn..

Han er ellers perfekt på absolutt alle andre områder, så skal jeg bare finne meg i at han ikke er noe kosete av seg???

Hadde dere orket et slikt forhold?

[Liliaceae]

Er dette noe du kan venne deg til, leve fint med etterhvert, eller føler du det er helt krise at dere har så forskjellige behov for nærhet?

Det trenger ikke bety at han er mindre glad i deg. Kjærlighet vises ikke bare ved nærhet. Mange andre måter å vise det på også :-)

Du har jo i alle fall fått oppklart at han er forelsket i deg, og at han ikke mangler følelser for deg.

Da er det ikke der det ligger, men rett og slett i at "slik er han"

Du kan nok ikke forvente at han endrer seg heller... Ut fra samtalen deres, virker det som det nå er opptil deg hva som skjer videre. Om du vil satse på han, eller ikke..

Lykke til!

[Gjest xbellax]

Han virker da unektelig noe likegyldig? Mennesker er forskjellig, men når man går inn i et forhold bør man være bevisst på å gi å ta og møtes på halvveien; -det virker som om han sier "slik er det, godta det eller gå", men det altså kun min tolkning. Er han villig til å gi deg noe mer nærhet og jobbe med forholdet, eller er dette det han har å tilby deg? Da ville jeg spurt meg selv om dette er godt nok for meg.

[Gjest føler seg totalt mislykket]

Er dette noe du kan venne deg til, leve fint med etterhvert, eller føler du det er helt krise at dere har så forskjellige behov for nærhet?

Det trenger ikke bety at han er mindre glad i deg. Kjærlighet vises ikke bare ved nærhet. Mange andre måter å vise det på også :-)

Du har jo i alle fall fått oppklart at han er forelsket i deg, og at han ikke mangler følelser for deg.

Da er det ikke der det ligger, men rett og slett i at "slik er han"

Du kan nok ikke forvente at han endrer seg heller... Ut fra samtalen deres, virker det som det nå er opptil deg hva som skjer videre. Om du vil satse på han, eller ikke..

Lykke til!

Jeg vet ikke om jeg klarer å leve med det eller ikke! Ingen forhold er perfekte tenker jeg, og ettersom han er perfekt på alle andre områder så føler jeg det er dumt å avslutte forholdet..

Jeg tenker som så at hvis vi får barn, så er det vel andre ting som er viktig enn å ligge på en sofa å kose..

Plager meg jo veldig at han er så likegyldig.. Føler han tar lett på det..

[Gjest Du må selv ta valget...]

Jeg vet ikke om jeg klarer å leve med det eller ikke! Ingen forhold er perfekte tenker jeg, og ettersom han er perfekt på alle andre områder så føler jeg det er dumt å avslutte forholdet..

Jeg tenker som så at hvis vi får barn, så er det vel andre ting som er viktig enn å ligge på en sofa å kose..

Plager meg jo veldig at han er så likegyldig.. Føler han tar lett på det..

Etter bare 2 mnd... jaja ... Hvordan blir han i forhold til barneoppdragelse, kosing med barna...kommer han bare til å ligge på sofaen da også? Tror du han vil komme til å være aktiv i det forholdet når han ikke gir deg en bedre grunn enn at sånn er det bare...-du må godta det...

Jeg hadde vært veldig skeptisk, for jeg ønsker meg en "levende mann". vi har også forskjellige behov, men han strekker seg så langt det er mulig for meg,og han avviser meg aldri når jeg vil kose. Da legger han handa rundt meg og får meg til å føle meg velkommen i armene hans. viss jeg vil mere enn han, så kan han f.eks si han er trøtt, eller ...-i morgen kjære, da er jeg mer opplagt..

-og det holder han, da drar han meg med tidlig til sengs og tar over hele styringa, eller vi koser oss tett sammen på sofaen først. Uff, jeg kunne ikke unnvært dette, spesiellt at han er så imøtekommende, selv om han egentlig ikke er så kosete anlagt...

[jumilla]

Det kan hende han trenger litt lengre tid på å "varmes opp", han har jo vært uten kos og nærhet lenge. Men det som jeg syntes ikke var noe bra å høre var at det hørtes ut som om han ikke var villlig til å gi mer av seg seg, ikke prøve en gang. Jeg tror jeg hadde prøvd litt til, i og med at han har mange andre bra sider, men du bør ta en ordentlig prat med han. Er jo ikke noe alright å føle at han ikke bryr seg skikkelig..

[srp1365380487]

Jeg har gått ut av et sånt forhold en gang, fordi jeg følte at jeg var i ferd med å sulte i hjel. Det var viktig for meg å komme ut av det.

[Gjest no way!]

'' Vi har vært sammen i kun 2 måneder og oppfører oss som om vi har vært gift i 20 år..''

Her hører jeg varselsklokkene kime _høyt_!

''Hadde dere orket et slikt forhold?''

Nei! Jeg hadde ikke orket et slikt forhold, særlig ikke om det føles slik etter bare to mndr.

[Gjest føler seg totalt mislykket]

Etter bare 2 mnd... jaja ... Hvordan blir han i forhold til barneoppdragelse, kosing med barna...kommer han bare til å ligge på sofaen da også? Tror du han vil komme til å være aktiv i det forholdet når han ikke gir deg en bedre grunn enn at sånn er det bare...-du må godta det...

Jeg hadde vært veldig skeptisk, for jeg ønsker meg en "levende mann". vi har også forskjellige behov, men han strekker seg så langt det er mulig for meg,og han avviser meg aldri når jeg vil kose. Da legger han handa rundt meg og får meg til å føle meg velkommen i armene hans. viss jeg vil mere enn han, så kan han f.eks si han er trøtt, eller ...-i morgen kjære, da er jeg mer opplagt..

-og det holder han, da drar han meg med tidlig til sengs og tar over hele styringa, eller vi koser oss tett sammen på sofaen først. Uff, jeg kunne ikke unnvært dette, spesiellt at han er så imøtekommende, selv om han egentlig ikke er så kosete anlagt...

Han er fantastisk flink og engasjert med barn, så på det området bekymrer jeg meg ikke..

Og han responderer på min kosing, det er bare det at jeg skulle ønske han kunne ta mer initiativ og se meg mer..