"opphengt" i å finne "den rette"?

[Gjest ei som lurer__26]

Hei! Jeg er en jente på 26 år, og tenker mye på om kjæresten jeg har er den rette for meg eller ikke. Hvordan kan man egentlig vite det? Vi har vært sammen i snart et år, og jeg har hele tiden hatt en liten følelse at vi ikke passer 100% sammen(selv om vi har hatt det bra for dèt) pga ulik humor, at vi ikke er helt på likt nivå samtalemessig(at han snakker om ting jeg ikke har peiling på..) og at jeg ofte føler jeg ikke skjønner hva han mener(måten han snakker på). Dette er egentlig bare småting(eller kanskje ikke?), men det påvirker likevel tålmodigheten. Jeg må ofte spørre om hva han mente for eksempel. Dette blir jo ganske irriterende i lengden. Merker det spesielt hvis vi er sammen flere dager på rad. Vi har allerede snakket om dette noen ganger, men føler likevel at selv om vi prater om det så kan det likevel ikke fikse ulikheten mellom oss helt. Han sier derimot at dette ikke plager han, og at dette skal vi fikse osv etter at vi har hatt en lang prat. Vi kan også snakke veldig bra sammen om mye forskjellig, så dette går litt opp og ned. Det er så mye annet som er bra med han, at jeg syns det er dumt at dette skal ødelegge: han har virkelig gode kvaliteter som jeg ønsker å ha i en kjæreste og "potensielt den rette". Føler noen ganger at jeg er litt vel opphengt i om han er den rette for meg, analyserer ganske mye for å finne ut av det her. Men prøver så godt jeg kan å bare holde på kjæreste-følelsen og ikke stresse med om han er den jeg skal gifte meg med osv...men likevel vil jeg ikke vente for lenge med å ha denne usikkerhetsfølelsen heller(den følelsen kommer litt i rykk og napp). Er jeg bare litt vel opphengt i om han er den rette, og derfor analyserer alt som er litt negativt i forholdet, eller..

[srp1365380487]

Prøv å tenke på helt andre trekk ved denne mannen. Alt er ikke samtale. Prøv å se for deg hvordan han er i en pressa situasjon, hvordan han ville være f eks hvis du var midt i en komplisert fødsel der du trenger støtte og trygghet. Er han den rette da?

Eller se for deg at dere er fast på en primitiv plyplass i Østen, der flyet er kansellert, maten er spoist opp og neste fly ikke går før om 12 timer, og visumet er i ferd med å løpe ut, og myndighetne i landet lager trøbbel. Hvem er han i en slik situasjon - hvem av dere må holde motet oppe?

Se han for deg på en firmafest eller sosial situasjon der alle er hans venner eller der alle beundrer og liker han: hvem er han da? Husker han på at du finnes, eller boltrer han seg i oppmerksomheten fra de andre og flørter uhemmet?

Se han sammen med en hund eller et barn. Skjønner han barnets behov eller hundens, selv om kommunikasjonen må foregå uten språk? Mange slike elementer er mye mye viktigere enn om han fleiper på en måte du forstår.

Man kan ikke få alt hos partneren, det finnes elementer i hverdagen man må få hos andre. Kanskje er det mange samtaler dere skal føre med en venn, bror eller kollega, ikke med hverandre. Kanskje kan dere ha moro og humor andre steder, men være en trygg havn for hverandre likevel?

[Gjest priviligert]

Prøv å tenke på helt andre trekk ved denne mannen. Alt er ikke samtale. Prøv å se for deg hvordan han er i en pressa situasjon, hvordan han ville være f eks hvis du var midt i en komplisert fødsel der du trenger støtte og trygghet. Er han den rette da?

Eller se for deg at dere er fast på en primitiv plyplass i Østen, der flyet er kansellert, maten er spoist opp og neste fly ikke går før om 12 timer, og visumet er i ferd med å løpe ut, og myndighetne i landet lager trøbbel. Hvem er han i en slik situasjon - hvem av dere må holde motet oppe?

Se han for deg på en firmafest eller sosial situasjon der alle er hans venner eller der alle beundrer og liker han: hvem er han da? Husker han på at du finnes, eller boltrer han seg i oppmerksomheten fra de andre og flørter uhemmet?

Se han sammen med en hund eller et barn. Skjønner han barnets behov eller hundens, selv om kommunikasjonen må foregå uten språk? Mange slike elementer er mye mye viktigere enn om han fleiper på en måte du forstår.

Man kan ikke få alt hos partneren, det finnes elementer i hverdagen man må få hos andre. Kanskje er det mange samtaler dere skal føre med en venn, bror eller kollega, ikke med hverandre. Kanskje kan dere ha moro og humor andre steder, men være en trygg havn for hverandre likevel?

Tusen takk :-)

Noen ganger trenger man en påminnner for å - se - kjæresten sin.

[Gjest ei som lurer__26]

Prøv å tenke på helt andre trekk ved denne mannen. Alt er ikke samtale. Prøv å se for deg hvordan han er i en pressa situasjon, hvordan han ville være f eks hvis du var midt i en komplisert fødsel der du trenger støtte og trygghet. Er han den rette da?

Eller se for deg at dere er fast på en primitiv plyplass i Østen, der flyet er kansellert, maten er spoist opp og neste fly ikke går før om 12 timer, og visumet er i ferd med å løpe ut, og myndighetne i landet lager trøbbel. Hvem er han i en slik situasjon - hvem av dere må holde motet oppe?

Se han for deg på en firmafest eller sosial situasjon der alle er hans venner eller der alle beundrer og liker han: hvem er han da? Husker han på at du finnes, eller boltrer han seg i oppmerksomheten fra de andre og flørter uhemmet?

Se han sammen med en hund eller et barn. Skjønner han barnets behov eller hundens, selv om kommunikasjonen må foregå uten språk? Mange slike elementer er mye mye viktigere enn om han fleiper på en måte du forstår.

Man kan ikke få alt hos partneren, det finnes elementer i hverdagen man må få hos andre. Kanskje er det mange samtaler dere skal føre med en venn, bror eller kollega, ikke med hverandre. Kanskje kan dere ha moro og humor andre steder, men være en trygg havn for hverandre likevel?

Takk for et klokt svar. Veldig fint å få noen tilbakemeldinger som hjelper til å få tankene mer på rett kjøl