Bare så usikker

[Gjest Noen som har vært borti det samme?]

Problemet er at jeg liksom ikke vet om det er kun jeg som er problemet eller oss begge.

Altså krever jeg for mye å er urimelig eller burde han kunne gi mer av seg?

Når jeg går med tanker innimellom hvor jeg lurer på om dette forholdet kommer til å vare er det så vanskelig å være positiv å gi seg hen. Vanskelig å være glad.

Vi kan aldri diskutere eller prate om uoverenstemmelser for han går alltid i forsvar å blir sint, dette resulterer i at jeg holder alt inne. Vi tier til en av oss tar initiativet til å bli venner. Som regel er det meg..

Vi har veldig forskjellige sex behov også så jeg blir ofte avvist å takler ikke dette særlig bra.

Får vondt i magen bare jeg skriver om det her nå, er så i villrede om dette forholdet er bra for meg. Ellers om sagt, er det bare meg??

[srp1365380487]

Dette var trist lesning. Har dere vært lenge sammen? Det høres ut som om dere er gått inn i fastlåste mønstre som trenger en snuoperasjon.

[Gjest go girl!]

''Får vondt i magen bare jeg skriver om det her nå, er så i villrede om dette forholdet er bra for meg.''

Du får følge magefølelsen! Dette er tydelig ikke et forhold som gjør deg godt.

[Gjest Noen som har vært borti det samme?]

Dette var trist lesning. Har dere vært lenge sammen? Det høres ut som om dere er gått inn i fastlåste mønstre som trenger en snuoperasjon.

Takk for svar.

Sammen i fire år.

Kunne ønske jeg kunne spå fem år frem i tid å se om vi har det bedre.

Blir så fortvila innimellom å lurer på hvor lenge jeg kan ha det sånn her.

Nå sliter jeg også med meg selv for tiden, har møtt veggen som det heter, det gjør meg enda usikrere om kanskje det er jeg som er hele problemet, jeg setter for mange krav osv.

Innerst inne vet jeg jo at han ikke er enkel å at han ikke kan prate men kanskje hvis jeg har vært sterkere så har jeg ikke tatt det så hardt?

Vanskelig. Livet er ikke lett.

[pekkaline]

''Får vondt i magen bare jeg skriver om det her nå, er så i villrede om dette forholdet er bra for meg.''

Du får følge magefølelsen! Dette er tydelig ikke et forhold som gjør deg godt.

enig!

[Gjest like følelser.]

Ojsann, dette var nesten som å lese noe jeg kunne skrevet selv. Føler mye av det samme som deg, men synes vi har gode perioder også... Vi har barn (hver for oss, men dog) så det er vanskelig å bryte ut synes jeg...

Så jeg har ingen tips dessverre.... Ville bare si det er flere.

[srp1365380487]

Takk for svar.

Sammen i fire år.

Kunne ønske jeg kunne spå fem år frem i tid å se om vi har det bedre.

Blir så fortvila innimellom å lurer på hvor lenge jeg kan ha det sånn her.

Nå sliter jeg også med meg selv for tiden, har møtt veggen som det heter, det gjør meg enda usikrere om kanskje det er jeg som er hele problemet, jeg setter for mange krav osv.

Innerst inne vet jeg jo at han ikke er enkel å at han ikke kan prate men kanskje hvis jeg har vært sterkere så har jeg ikke tatt det så hardt?

Vanskelig. Livet er ikke lett.

Han har nok sine "feil" han også, det er nok ikke bare deg, som du antyder. Hvis du ikke kan ta noe som helst opp med han uten at han får piggene ut, så er det ikke lett. Men jeg veit jo hvordan det er å føle seg konstant vurdert og kritisert, så jeg kjenner mg også igjen i det å gå i forsvar - det er jo en refleks for å kjempe for sine "rettigheter" eller for sitt territorium.

Er mer bekymra for den delen om at han avviser deg fysisk. Har det alltid vært sånn? For det kan knekke "elske"-følelsen ganske effektivt.