Sjokkbeskjed!

[Gjest doing]

Jeg tror ikke dette er noe man nødvendigvis deler på første date, for å se an reaksjonen liksom.... Å dele noe så personlig vil for mange ta tid, og tillit må bygges opp først.

Men for all del, ville vært dypt sjokkert selv jeg, over å oppdage en helt ny og ukjent side ved et menneske jeg trodde jeg kjente.

Det ser ut til at den tilliten som var bygget opp, brått ble revet ned....Jeg forstår at dette temaet ikke er noe man tar opp på første eller andre date, men dette er så stor del av han at jeg synes det burde vært formidlet tidligere.

[Gjest mikkelina]

Det ser ut til at den tilliten som var bygget opp, brått ble revet ned....Jeg forstår at dette temaet ikke er noe man tar opp på første eller andre date, men dette er så stor del av han at jeg synes det burde vært formidlet tidligere.

"Det ser ut til at den tilliten som var bygget opp, brått ble revet ned...."

Den ble nok bråt revet ned ja... Han er muligens forferdet selv over at en jente han trodde han kune stole på, reagerte på denne måten.

"Jeg forstår at dette temaet ikke er noe man tar opp på første eller andre date, men dette er så stor del av han at jeg synes det burde vært formidlet tidligere."

Uenig. Det synes jeg ikke man kan kreve av noen.

[Gjest BerlinParis]

"Det ser ut til at den tilliten som var bygget opp, brått ble revet ned...."

Den ble nok bråt revet ned ja... Han er muligens forferdet selv over at en jente han trodde han kune stole på, reagerte på denne måten.

"Jeg forstår at dette temaet ikke er noe man tar opp på første eller andre date, men dette er så stor del av han at jeg synes det burde vært formidlet tidligere."

Uenig. Det synes jeg ikke man kan kreve av noen.

Herregud så klok du er da! :-) Fullt enig med deg

[candyqueen_83]

Synes du det er rart han ikke har fortalt det før når du blir hysterisk og styrter ut av rommet når han forteller det? Jeg garanterer deg at dette er noe han har grudd seg til å fortelle deg fra den dagen dere ble sammen, han har gått gjennom dette i tankene sikkert hundrevis av ganger og til slutt bestemt seg for å fortelle det til deg. Han viser deg en enorm tillit ved å fortelle deg dette fremfor å fortsette å holde det skjult, du er klar over det?

Jeg sier ikke at du skal godta dette og bare fortsette forholdet som før, men jeg synes i det minste du skal roe deg kraftige ned og snakke alvorlig med ham og finne ut hvordan han takler det og hvorvidt/hvordan han vil leve det ut. Og så får du ta beslutningen om du vil fortsette et forhold med ham eller ikke.

Synes

Så du hadde bare sitti helt rolig, og hørt på om kjæresten din hadde fortalt deg at han likte å kle seg i dameklær, sminke seg osv? Tror jaggu jeg hadde stormet ut selv jeg, for å kunne klarne tankene.

[Gjest doing]

"Det ser ut til at den tilliten som var bygget opp, brått ble revet ned...."

Den ble nok bråt revet ned ja... Han er muligens forferdet selv over at en jente han trodde han kune stole på, reagerte på denne måten.

"Jeg forstår at dette temaet ikke er noe man tar opp på første eller andre date, men dette er så stor del av han at jeg synes det burde vært formidlet tidligere."

Uenig. Det synes jeg ikke man kan kreve av noen.

''Uenig. Det synes jeg ikke man kan kreve av noen.''

Jeg synes man bør kunne kreve det av alle, det kalles ærlighet og er en av grunnstenene et forhold bør bygges på.

[Mary Poppins]

Når det gjelder seksuelle fantasier og fetisjer, er jeg ekstrem tolerant og laid back, og aksepterer egentlig alt. Men jeg må innrømme at å få vite at kjæresten min er transe er kanskje den fetisjen som ville vært aller vanskeligst for meg å akseptere. Jeg har ingen problemer med å forstå at du reagerte som du gjorde, men at du er overrasket over at han ikke har delt dette med deg før synes jeg er merkelig. Tenk så vanskelig dette må ha vært for han å fortelle deg. Han har sikkert gruet seg til dette i lang tid, nettopp fordi han nok visste hvordan du ville reagere.

Jeg synes du skal samle tankene dine litt og be han om unnskyldningen for oppførselen din. Så får dere sette dere ned og ha en sivilisert samtale om dette, og du får finne ut hvordan skal takle det videre.

[Lillemus]

Så du hadde bare sitti helt rolig, og hørt på om kjæresten din hadde fortalt deg at han likte å kle seg i dameklær, sminke seg osv? Tror jaggu jeg hadde stormet ut selv jeg, for å kunne klarne tankene.

Jeg har svart i tråden (muligens i flere innlegg) at jeg hadde blitt både temmelig overrasket og sjokkert, men jeg tviler på at jeg hadde løpt hysterisk ut av rommet. Jeg har også innrømmet at jeg hadde hatt problemer med å vise meg ute med kjæresten min iført dameklær.

[Gjest midia]

Dette ble sikkert langt vondere for han enn for deg når du viste denne reaksjonen.

Han har sikkert "jobbet" med hvordan og når han skulle fortelle deg dette.

Du bør skynde deg å ta kontakt med han sånn at dere får pratet ut før han graver seg ned.

Det er ikke sikkert han lever ut dette i offentligheten.

Håper det går bra med dere etter sjokket dere begge fikk.

Lykke til!!

[candyqueen_83]

Jeg har svart i tråden (muligens i flere innlegg) at jeg hadde blitt både temmelig overrasket og sjokkert, men jeg tviler på at jeg hadde løpt hysterisk ut av rommet. Jeg har også innrømmet at jeg hadde hatt problemer med å vise meg ute med kjæresten min iført dameklær.

Leste fra 100 nyeste, og svarte derfra )

[Lillemus]

Leste fra 100 nyeste, og svarte derfra )

Ikke noe problem, gjør det selv stadig vekk. )

[Gjest doing]

Holdt det skjult yes indeed, men vi snakker 1 år her. 1! År...Man serverer ikke slike ting i første runde, slikt tar tid.

Jeg fikk med meg at det var snart et år ja. Dette er en stor del av han og høyst sannsynlig en side han øsnker å leve ut, ikke undertrykke. Da hadde han sikkert ikke sagt noenting. Hun bør faktisk få velge om dette er en mann hun ønsker å innlede et forhold til. Altså bør dette formidles i datingfasen, ikke etter ett år.

[Platina]

''Synes du har fått pussige tilbakemeldinger, "det kunne vært verre enn det", f.eks.. jaja. ''

Hva er så pussig med det? Its just stating the obvious

Ting kan alltid ha vært verre. Du er heldig om du klarer å tenke det i enhver vanskelig situasjon.

[Gjest Silver Fairy]

''Vi har vært sammen snart et år, hvordan kan han ha holdt det skjult så lenge og ikke si noen ting! Da kunne jeg i det minste tatt et valg, nå føler jeg meg bare lurt og sviktet. Han er jo en helt annen enn han har gitt intrykk av! ''

Han har holdt det skjult pga reaksjoner som den du kom med. Hysterisk og løp ut?!

Jeg har opplevd noe lignende. Min ekskjæreste er transseksuell og har nå gjennomgått kjønnsbekreftende operasjon. Jeg var glad for at han hadde såpass tillitt til meg at han turte å fortelle meg om det. Tenk hvor vanskelig han har hatt det, -hele livet i "feil" kropp! Det falt meg ikke inn å tenke på meg selv i en sånn situasjon, annet enn at jeg var glad for tilliten. Selvsagt ble forholdet annerledes etter dette, men jeg "mistet" jo ikke kjæresten min. I dag er hun en av mine beste venninner. :-)

Din kjæreste liker å bruke dameklær av og til. Han er den samme personen likevel. Hadde han vært pedofil kan jeg skjønne at du hadde blitt hysterisk og følt deg sveket, men kvinneklær er bare det, klær. Noen liker rollespill med sykepleierkostymer, andre liker å late som de er det andre kjønn.

Vær heller glad for tilliten, og lek med om du tør! Da får du se en ny og spennende side av kjæresten din. :-) Hvis du ikke syns noe om det forteller du det til ham, så får han holde det for seg selv. Men å bryte et forhold pga noe slikt, hvis forholdet ellers er bra, ser jeg ingen grunn til.

[Gjest Silver Fairy]

Derfor skrev jeg "mest medfølelse med" Jeg føler med han også i forhold til at dette er betent og vanskelig å formidle. Men det forsvarer ikke at han har holdt det skjult for sin partner. Jeg henger meg ikke så mye opp i at hun skriver at hun ble hysterisk, vi reagerer alle forskjellig. Dette var hennes reaksjon på en vond og vanskelig beskjed. Det er ikke slik at han innrømmet at han røyker i smug akkurat....

Hvorfor er det så stort tabu at kjæresten tenner på å bruke kvinneklær? Det skjønner jeg ikke. Hadde det vært snakk om lakk og lær hadde ingen rynket på nesten.

[Gjest Silver Fairy]

Hvorfor er det så stort tabu at kjæresten tenner på å bruke kvinneklær? Det skjønner jeg ikke. Hadde det vært snakk om lakk og lær hadde ingen rynket på nesten.

Korrigerer meg selv: dette har ikke nødvendigvis noe med tenning/seksualitet å gjøre.

[tzatziki1365380058]

''Han er jo en helt annen enn han har gitt intrykk av''

Han er vel ikke noe helt annet enn han har gitt inntrykk av, men i tillegg har han en side han ikke har vist deg - før nå. Det er noe ganske annet.

Jeg skjønner at det var et sjokk, men jeg synes ikke det er det minste rart at han trengte å være sammen med deg i ett år før han turde å fortelle deg dette. Ett år er ikke lang tid - og dette er en stor sak som kjæresten din vet kan skape voldsomme reaksjoner.

Jeg synes egentlig mest synd på kjæresten din. Han har sikkert motet seg opp lenge, også blir han virkelig avvist. Samtidig skjønner jeg godt at du nå blir satt i en situasjon hvor du må ta valg du ikke har vært forberedt på - og valg som de aller aller fleste vil oppleve som veldig vanskelige.

[Gjest jeg hadde ikke orket dette]

Jeg hadde ikke taklet en slik mann. Du må regne med at utviklingen går videre hos ham og det kan tenkes han en gang vil våge seg ut på gata i forkledning. Alt dette må du ta stilling til om du orker i livet ditt.

[Gjest mikkelina]

''Uenig. Det synes jeg ikke man kan kreve av noen.''

Jeg synes man bør kunne kreve det av alle, det kalles ærlighet og er en av grunnstenene et forhold bør bygges på.

På den annen side synes jeg ikke det heller kan kreves av henne at hun godtar dette, og fortsetter forholdet.

Uff, kinkig situasjon.. Ingen av dem har egentlig gjort noe galt, bare vært ærlige.

[Gjest mikkelina]

Hvorfor er det så stort tabu at kjæresten tenner på å bruke kvinneklær? Det skjønner jeg ikke. Hadde det vært snakk om lakk og lær hadde ingen rynket på nesten.

Men da er jo plutselig kjæresten "delvis kvinne", ikke den mannen man inngikk et forhold med.

Uff, kan ikke være lett dette..

[Gjest lemura]

''Vi har vært sammen snart et år, hvordan kan han ha holdt det skjult så lenge og ikke si noen ting! Da kunne jeg i det minste tatt et valg, nå føler jeg meg bare lurt og sviktet. Han er jo en helt annen enn han har gitt intrykk av! ''

Han har holdt det skjult pga reaksjoner som den du kom med. Hysterisk og løp ut?!

Jeg har opplevd noe lignende. Min ekskjæreste er transseksuell og har nå gjennomgått kjønnsbekreftende operasjon. Jeg var glad for at han hadde såpass tillitt til meg at han turte å fortelle meg om det. Tenk hvor vanskelig han har hatt det, -hele livet i "feil" kropp! Det falt meg ikke inn å tenke på meg selv i en sånn situasjon, annet enn at jeg var glad for tilliten. Selvsagt ble forholdet annerledes etter dette, men jeg "mistet" jo ikke kjæresten min. I dag er hun en av mine beste venninner. :-)

Din kjæreste liker å bruke dameklær av og til. Han er den samme personen likevel. Hadde han vært pedofil kan jeg skjønne at du hadde blitt hysterisk og følt deg sveket, men kvinneklær er bare det, klær. Noen liker rollespill med sykepleierkostymer, andre liker å late som de er det andre kjønn.

Vær heller glad for tilliten, og lek med om du tør! Da får du se en ny og spennende side av kjæresten din. :-) Hvis du ikke syns noe om det forteller du det til ham, så får han holde det for seg selv. Men å bryte et forhold pga noe slikt, hvis forholdet ellers er bra, ser jeg ingen grunn til.

Jeg synes det er mye å forlange at en kvinne skal være så tolerant at hun på strak arm takler at kjæresten liker å kle seg i kvinneklær. Hva med hennes behov og seksuelle tenning? Det hadde vært komplett turnoff for meg i alle fall dersom partneren min plutselig så ut som en stor klumpete kvinnelignende person. Det er helt forståelig å miste tenninga på en partner som lar seg selv forfalle, en partner som legger på seg osv, men når han plutselig en dag stiller i kvinneklær skal alt være SÅ kult? Jeg ville støttet ham og vært grei, men forholdet hadde ikke tålt en slik ting, det kan jeg si med sikkerhet. Såpass viktig er min egen tenning og mitt velbefinnende. Det handler ikke bare om ham.