Sjokkbeskjed!

[Glimtipper]

Reaksjonen din var dramatisk i forhold til situasjonen. Jeg regner med du kontakter han når du får summet deg litt?

Forøvrig reagerer jeg på at du og andre mener dette er et tillitsbrudd og noe han burde fortalt deg tidligere. Dere har vært sammen ett år - det er ikke lenge.

Om det er slik at noen skal vite tilnærmet alt om oss før de inngår et forpliktende forhold to-tre måneder inn i datingen, så tror jeg vi er flere som sliter. Å vite alle mulige og umulige hemmeligheter en annen har er ingen rettighet, det er et privilegium som kommer med tiden.

Samfunnet har blitt slik at alle skal ta et våkent og velfundert valg til enhver tid. Dermed blir dating til en utlukingsprosess i stedet for en mulig begynnelse. En potensiell kjæreste må få vite om dine seksuelle fetisjer, dine ønsker i forhold til giftemål, om du vil ha barn, hvor mange barn du har, om du har eller har hatt noen sykdommer og da spesielt psykiske, om du kommer til å lage middag og gjøre husarbeid og hvor ofte du går til frisøren. Alt for at de skal finne ut om de orker å leve med deg eller ikke, før de ofrer deg en eneste følelse.

Ett år er ingenting. Dette er ikke snakk om et tillitsbrudd, men en tillits-utvikling-. Han delte noe vanskelig med deg, fordi dere har kommet et skritt videre i forhold til nærhet.

[bustebeisa]

Hmmm....

Jeg forstår følelsene til dels....

Men... det er bare en liten del av den personen du forelsket deg i. På alle andre områder er han fremdeles den samme som før. Dette er bare en tilleggsside ved ham.

Om du ikke kan leve med den siden hans, skal jeg ikke dømme deg. Det kan være tøfft, men husk at alle de andre sidene ved ham er de samme fremdeles. I stedet for å si at han har løyet for deg hele tiden, vil jeg heller si at han nå deler enda mer av seg med deg. Sider som er vanskelig å dele med andre. Som han finner deg verdi å betro sg til.

Har en gift kamerat som tar på seg kvinneklær og virkelig lever ut den siden av seg. Han og kona har vært gjennom en kamp, men de trives sammen. De har funnet en middelvei der han kan leve ut sen delen av seg, samtidig som hun slipper ta en aktiv del i den biten. Begge er fornøyde og utrolig stolte av hverandre.

[Gjest mikkelina]

Reaksjonen din var dramatisk i forhold til situasjonen. Jeg regner med du kontakter han når du får summet deg litt?

Forøvrig reagerer jeg på at du og andre mener dette er et tillitsbrudd og noe han burde fortalt deg tidligere. Dere har vært sammen ett år - det er ikke lenge.

Om det er slik at noen skal vite tilnærmet alt om oss før de inngår et forpliktende forhold to-tre måneder inn i datingen, så tror jeg vi er flere som sliter. Å vite alle mulige og umulige hemmeligheter en annen har er ingen rettighet, det er et privilegium som kommer med tiden.

Samfunnet har blitt slik at alle skal ta et våkent og velfundert valg til enhver tid. Dermed blir dating til en utlukingsprosess i stedet for en mulig begynnelse. En potensiell kjæreste må få vite om dine seksuelle fetisjer, dine ønsker i forhold til giftemål, om du vil ha barn, hvor mange barn du har, om du har eller har hatt noen sykdommer og da spesielt psykiske, om du kommer til å lage middag og gjøre husarbeid og hvor ofte du går til frisøren. Alt for at de skal finne ut om de orker å leve med deg eller ikke, før de ofrer deg en eneste følelse.

Ett år er ingenting. Dette er ikke snakk om et tillitsbrudd, men en tillits-utvikling-. Han delte noe vanskelig med deg, fordi dere har kommet et skritt videre i forhold til nærhet.

Strålende sagt, Glimtipper.

[morsan]

Reaksjonen din var dramatisk i forhold til situasjonen. Jeg regner med du kontakter han når du får summet deg litt?

Forøvrig reagerer jeg på at du og andre mener dette er et tillitsbrudd og noe han burde fortalt deg tidligere. Dere har vært sammen ett år - det er ikke lenge.

Om det er slik at noen skal vite tilnærmet alt om oss før de inngår et forpliktende forhold to-tre måneder inn i datingen, så tror jeg vi er flere som sliter. Å vite alle mulige og umulige hemmeligheter en annen har er ingen rettighet, det er et privilegium som kommer med tiden.

Samfunnet har blitt slik at alle skal ta et våkent og velfundert valg til enhver tid. Dermed blir dating til en utlukingsprosess i stedet for en mulig begynnelse. En potensiell kjæreste må få vite om dine seksuelle fetisjer, dine ønsker i forhold til giftemål, om du vil ha barn, hvor mange barn du har, om du har eller har hatt noen sykdommer og da spesielt psykiske, om du kommer til å lage middag og gjøre husarbeid og hvor ofte du går til frisøren. Alt for at de skal finne ut om de orker å leve med deg eller ikke, før de ofrer deg en eneste følelse.

Ett år er ingenting. Dette er ikke snakk om et tillitsbrudd, men en tillits-utvikling-. Han delte noe vanskelig med deg, fordi dere har kommet et skritt videre i forhold til nærhet.

Bra svar!

[løvinne71]

Sorry hvis jeg tar feil, men jeg mistenker dette for å være et tulle innlegg.

Hvis det ikke er det, så vil jeg bare si at jeg forstår at du har fått sjokk, og at du trenger tid til å fordøye dette.

Jeg synes ikke det er noe rart at kjæresten din har holdt dette skjult for deg frem til nå.

Dette er nok en såpass tung hemmelighet, at det tar tid før han føler seg trygg nok til å betro den til deg.

Dessuten har han kanskje villet se an hvordan forholdet har utviklet seg med tanke på fremtiden. Det er jo ingen grunn til å betro seg om slike ting tidlig i et forhold, hvis det likevel ikke kommer til å vare.

[Gjest vortedama ;)]

''At han ikke har fortalt meg det før, det er helt utrolig! Vi har vært sammen snart et år, hvordan kan han ha holdt det skjult så lenge og ikke si noen ting!''

Oh. Hele 12 måneder.

Sannsynligvis har han holdt det skjult for seg selv og alle andre i langt mer enn det året dere har vært sammen.

Hvis han er på din alder eller eldre snakker vi altså om minst 14 år.

Han stolte på deg. Han fortalte deg sannsynligvis noe han ikke har fortalt noen andre.

Jaja. Hva annet kan man forvente av reaksjoner i et samfunn der stadig mer dreier seg om Me, Myself and I.

''Hva annet kan man forvente av reaksjoner i et samfunn der stadig mer dreier seg om Me, Myself and I.''

- og så Berit Riise dah!

I dette innlegget derimot er vi på linje!

[Gjest forferdet!]

Du virker jo kanskje ikek veldig tolerant da, men jeg skal ikke dømme utifra et innlegg i sjokk, selvsagt skal du få lov til å reagere. Å si at du blir kvalm av transepersoner speilier tilbake til hvordan du ser mennesker som er annerledes, og det synes jeg er synd. Jeg håper du klarer å finne noe takkenmlighet i at din kjæreste faktisk våget å si det til deg, vi er mange, mange, som må leve i skjul.

Jeg var nok ikke helt meg selv i går, men det jeg mente var ikke at jeg blir kvalm av transvesitter for det de gjør, men at en jeg stolte helt på plutselig ikke er den jeg trodde. Jeg følte vel litt at alt bare raste.

[Gjest forferdet!]

For et mot han har utvist som har turdet å dele dette med deg!

Han har sikkert vært redd for at du skulle reagere som du gjorde.........derfor har han utsatt og utsatt og utsatt..... desverre (men forståelig nok) fikk han rett. De fleste av oss er mer tolerante i teorien enn i virkelighetens verden....

Ja, du har nok rett. Jeg trodde jeg taklet det meste, men er usikker på om jeg klarer det her. Det hadde vært en helt annen sak hvis det hadde vært en kamerat, men når det er kjæresten min blir det annerledes på en måte.

[Gjest forferdet!]

Jeg hadde ikke taklet en slik mann. Du må regne med at utviklingen går videre hos ham og det kan tenkes han en gang vil våge seg ut på gata i forkledning. Alt dette må du ta stilling til om du orker i livet ditt.

Ja, det er akkurat det som bekymrer meg. Hadde jeg visst sikkert at det blir som nå, at jeg ikke merker noen ting, hadde det på en måte vært en ting. Eller, jeg tror hvertfall det hadde blitt lettere å takle da. Men jeg har ialle fall fått det inntrykket (av veldig overfaldiske websøk, så er nok ikke så veldig representativt..) at jo eldre man blir, jo oftere viser man seg i kvinneklær.

[Gjest forferdet!]

''Vi har vært sammen snart et år, hvordan kan han ha holdt det skjult så lenge og ikke si noen ting! Da kunne jeg i det minste tatt et valg, nå føler jeg meg bare lurt og sviktet. Han er jo en helt annen enn han har gitt intrykk av! ''

Han har holdt det skjult pga reaksjoner som den du kom med. Hysterisk og løp ut?!

Jeg har opplevd noe lignende. Min ekskjæreste er transseksuell og har nå gjennomgått kjønnsbekreftende operasjon. Jeg var glad for at han hadde såpass tillitt til meg at han turte å fortelle meg om det. Tenk hvor vanskelig han har hatt det, -hele livet i "feil" kropp! Det falt meg ikke inn å tenke på meg selv i en sånn situasjon, annet enn at jeg var glad for tilliten. Selvsagt ble forholdet annerledes etter dette, men jeg "mistet" jo ikke kjæresten min. I dag er hun en av mine beste venninner. :-)

Din kjæreste liker å bruke dameklær av og til. Han er den samme personen likevel. Hadde han vært pedofil kan jeg skjønne at du hadde blitt hysterisk og følt deg sveket, men kvinneklær er bare det, klær. Noen liker rollespill med sykepleierkostymer, andre liker å late som de er det andre kjønn.

Vær heller glad for tilliten, og lek med om du tør! Da får du se en ny og spennende side av kjæresten din. :-) Hvis du ikke syns noe om det forteller du det til ham, så får han holde det for seg selv. Men å bryte et forhold pga noe slikt, hvis forholdet ellers er bra, ser jeg ingen grunn til.

Du "mistet" jo kjæresten din i den forstand at han ble din beste venninne, dere er jo ikke kjærester lenger. Det er det som gjør meg så fortvilet også, jeg var så glad for at jeg endelig hadde funnet en som jeg kunne stole på kom til å være der for meg hvis jeg trengte det og som samtidig var mer enn en venn.

[Gjest forferdet!]

''At han ikke har fortalt meg det før, det er helt utrolig! Vi har vært sammen snart et år, hvordan kan han ha holdt det skjult så lenge og ikke si noen ting!''

Oh. Hele 12 måneder.

Sannsynligvis har han holdt det skjult for seg selv og alle andre i langt mer enn det året dere har vært sammen.

Hvis han er på din alder eller eldre snakker vi altså om minst 14 år.

Han stolte på deg. Han fortalte deg sannsynligvis noe han ikke har fortalt noen andre.

Jaja. Hva annet kan man forvente av reaksjoner i et samfunn der stadig mer dreier seg om Me, Myself and I.

Ja,jeg er nok kanskje egoistisk og samfunnet er nok også egoistisk. Men samtidig er jo samfunnet mer tolerant og åpent for "avvikere" enn noen gang, kanskje til og med FOR tolerant noen ganger? Det er jo faktisk ikke innenfor normalen og være mann og kle seg i kvinneklær til stadighet.

[Gjest forferdet!]

Synes du det er rart han ikke har fortalt det før når du blir hysterisk og styrter ut av rommet når han forteller det? Jeg garanterer deg at dette er noe han har grudd seg til å fortelle deg fra den dagen dere ble sammen, han har gått gjennom dette i tankene sikkert hundrevis av ganger og til slutt bestemt seg for å fortelle det til deg. Han viser deg en enorm tillit ved å fortelle deg dette fremfor å fortsette å holde det skjult, du er klar over det?

Jeg sier ikke at du skal godta dette og bare fortsette forholdet som før, men jeg synes i det minste du skal roe deg kraftige ned og snakke alvorlig med ham og finne ut hvordan han takler det og hvorvidt/hvordan han vil leve det ut. Og så får du ta beslutningen om du vil fortsette et forhold med ham eller ikke.

Synes

Ja, det var nok veldig vanskelig for han og fortelle og ja, han viser meg stor tillit. Men likevel må jeg kunne reagere når jeg får ny informasjon som forandrer hele bildet jeg hadde av han og av forholdet vårt.

[Gjest forferdet!]

Reaksjonen din var dramatisk i forhold til situasjonen. Jeg regner med du kontakter han når du får summet deg litt?

Forøvrig reagerer jeg på at du og andre mener dette er et tillitsbrudd og noe han burde fortalt deg tidligere. Dere har vært sammen ett år - det er ikke lenge.

Om det er slik at noen skal vite tilnærmet alt om oss før de inngår et forpliktende forhold to-tre måneder inn i datingen, så tror jeg vi er flere som sliter. Å vite alle mulige og umulige hemmeligheter en annen har er ingen rettighet, det er et privilegium som kommer med tiden.

Samfunnet har blitt slik at alle skal ta et våkent og velfundert valg til enhver tid. Dermed blir dating til en utlukingsprosess i stedet for en mulig begynnelse. En potensiell kjæreste må få vite om dine seksuelle fetisjer, dine ønsker i forhold til giftemål, om du vil ha barn, hvor mange barn du har, om du har eller har hatt noen sykdommer og da spesielt psykiske, om du kommer til å lage middag og gjøre husarbeid og hvor ofte du går til frisøren. Alt for at de skal finne ut om de orker å leve med deg eller ikke, før de ofrer deg en eneste følelse.

Ett år er ingenting. Dette er ikke snakk om et tillitsbrudd, men en tillits-utvikling-. Han delte noe vanskelig med deg, fordi dere har kommet et skritt videre i forhold til nærhet.

Jeg har kontaktet han og bedt om unnskyldning for at jeg ble litt hysterisk. Og på en måte er det jo bedre at han forteller meg det nå enn om vi feks skulle være gift og hatt barn. Nå har jeg hvertfall et slags valg.

[Gjest ....ettertenksom hilsen]

Jeg har kontaktet han og bedt om unnskyldning for at jeg ble litt hysterisk. Og på en måte er det jo bedre at han forteller meg det nå enn om vi feks skulle være gift og hatt barn. Nå har jeg hvertfall et slags valg.

Det synes jeg var voksent (og riktig) gjort.

[Gjest ....ettertenksom hilsen]

Ja, du har nok rett. Jeg trodde jeg taklet det meste, men er usikker på om jeg klarer det her. Det hadde vært en helt annen sak hvis det hadde vært en kamerat, men når det er kjæresten min blir det annerledes på en måte.

''Jeg trodde jeg taklet det meste, men er usikker på om jeg klarer det her.''

Dette er du nok ikke alene om å måtte erkjenne i møte med livets barske realiteter.

Ønsker både deg og han lykke til. Om jeg kan komme med ett eneste råd, så er det at dette må du aldri aldri aldri "bruke mot ham", om du velger å gjøre det slutt.

[Gjest Ulvinnen]

Ja, det er akkurat det som bekymrer meg. Hadde jeg visst sikkert at det blir som nå, at jeg ikke merker noen ting, hadde det på en måte vært en ting. Eller, jeg tror hvertfall det hadde blitt lettere å takle da. Men jeg har ialle fall fått det inntrykket (av veldig overfaldiske websøk, så er nok ikke så veldig representativt..) at jo eldre man blir, jo oftere viser man seg i kvinneklær.

Du får ta en prat med ham og høre hvilke behov han har. Om det er nok for ham å bare gå i kvinneklær på egenhånd, om han ønsker å gjøre det sammen med deg, eller om han har ønsker om å også gjøre det i all offentlighet.

[Gjest ....ettertenksom hilsen]

Reaksjonen din var dramatisk i forhold til situasjonen. Jeg regner med du kontakter han når du får summet deg litt?

Forøvrig reagerer jeg på at du og andre mener dette er et tillitsbrudd og noe han burde fortalt deg tidligere. Dere har vært sammen ett år - det er ikke lenge.

Om det er slik at noen skal vite tilnærmet alt om oss før de inngår et forpliktende forhold to-tre måneder inn i datingen, så tror jeg vi er flere som sliter. Å vite alle mulige og umulige hemmeligheter en annen har er ingen rettighet, det er et privilegium som kommer med tiden.

Samfunnet har blitt slik at alle skal ta et våkent og velfundert valg til enhver tid. Dermed blir dating til en utlukingsprosess i stedet for en mulig begynnelse. En potensiell kjæreste må få vite om dine seksuelle fetisjer, dine ønsker i forhold til giftemål, om du vil ha barn, hvor mange barn du har, om du har eller har hatt noen sykdommer og da spesielt psykiske, om du kommer til å lage middag og gjøre husarbeid og hvor ofte du går til frisøren. Alt for at de skal finne ut om de orker å leve med deg eller ikke, før de ofrer deg en eneste følelse.

Ett år er ingenting. Dette er ikke snakk om et tillitsbrudd, men en tillits-utvikling-. Han delte noe vanskelig med deg, fordi dere har kommet et skritt videre i forhold til nærhet.

For et klokt og velformulert innlegg.

[Lillemus]

Ja, det var nok veldig vanskelig for han og fortelle og ja, han viser meg stor tillit. Men likevel må jeg kunne reagere når jeg får ny informasjon som forandrer hele bildet jeg hadde av han og av forholdet vårt.

Selvfølgelig får du reagere, men man kunne kanskje forvente en noe mer moden måte å reagere på enn å løpe hysterisk ut av rommet...

[Gjest Jordgutten]

Det er ikke "unormalt". Aksepter han slik han er. Kan du leve med det eller ikke? Om du ikke kan så vil han forstå. Transversitter liker tolerante mennesker, og de er tolerante selv.

[Glimtipper]

Strålende sagt, Glimtipper.

Takk, det var koselig