Terapi og udekkede behov.

[Gjest tankefullidag]

Er det ikke ganske problematisk at terapeuten ofte får andre roller fra pasienten en som en rådgiver. En nøytral følelsmessig person.

En har kanskje ingen andre i livet som er der for en. Som en hører på en og støtter en. Som er trygg og stabil og er med på å hjelpe en gjennom vanskelig ting. Terapeuten fjerner ikke det vanskelig men er med på å gå den tunge veien sammen med en. At en vil overleve det og komme seg igjennom det.En får tips og veiledninger som gjør at en kan ta i bruk nye mestringsstrategier. Terapeuten gjør at en tør å utforske ting der ute. Likevel er fortsatt terapeuten kjempeviktig og fyller behovet ved å gi en trygg base og være en trygg person.

Terapeutene fyller altså behov som pasienten egentlig burde fått der ute. Jeg tenker at dette er noe terapeuter er klar over.

Kan en i en kognitiv terapi setting slippe unna og trenge og deale med relasjonen til terapeuten. Er relasjonen til terapeuten terapiforstyrrende eller er det endel av behandlingen ?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Relasjonen er en vikig del av behandlingen også i kognitiv terapi. Uten en god relasjon blir det sannsynligvis liten effekt.