Anstrengt forhold til underliv pga biopsi mm

[Gjest mista meg selv]

For 2,5 mnd siden begynte jeg å blø. Blødningene tok aldri slutt, og jeg oppsøkte lege etter 12 dager. Fikk time hos lege, han mente det ikke var grunn til bekymring, men at jeg måtte ta kontakt hvis blødningene ikke ga seg. Jeg venta noen uker til, og tok kontakt med legen. Han henviste meg til gynekolog.

Jeg fikk svar på henvisninga og der fikk jeg til svar at det var FIRE måneder ventetid. Nå hadde jeg gått og blødd hver eneste dag i 7 uker. Jeg spurte legen hva jeg skulle gjøre, og han anbefalte meg å kontakte privatklinikk.

Da fikk jeg time samme uke, og han konkluderte med at det var hormonforandringer, og ba meg bytte p-pillemerke.

En mnd etter jeg var hos gynekologen, fikk jeg en telefon om at det var påvist celleforandringer, og at jeg måtte komme og ta en vevsprøve.

Nå har jeg fått tatt vevsprøve, noe som var helt for jævlig. Den ble tatt uten noen form for bedøvelse, og jeg holdt på å svime av flere ganger.

Gynekologen sa det kunne ta opptil 1 mnd før resultatet kommer, og hvis det er nødvendig må jeg fjerne en del av livmorhalstappen.

Nå er det altså gått 2,5 mnd siden blødningene og dette helvetet startet, og naturlig nok går dette utover hele livet mitt.

Det er utrolig plagsomt med blødningene, min partner og jeg har knapt hatt sex pga blodet og at jeg føler meg rett og slett ekkel, jeg er engstelig fordi dette kan være kreft, jeg sliter med nattesøvnen og selvbildet mitt. Jeg har bilder i hodet av blod, gynekologstolen og alle instrumentene som brukes på meg. Celleprøver og avklipping av biter av livmorhalstappen.

Jeg føler livet mitt har gått i stå og jeg kjenner jeg har blitt svært deprimert pga situasjonen min. Jeg føler jeg har fått et anstrengt forhold til underlivet mitt, og forbinder det kun med ekle ting. Jeg føler ikke lenger evnen til seksuell opphisselse eller lignende.

Hvordan skal dette gå??

Partneren min er også frustrert, ikke bare pga sex, men fordi han merker at jeg ikke lengre er "meg selv".