Depresjon og sinne

[Gjest Mille82]

Hei, jeg er en kvinne på 27år som føler meg veldig deprimert og får utløp fra dette ved sinne. Jeg og min ektemann har et barn (3år) og venter nå nr.2 og jeg har aldri vært så deprimer som jeg er nå. Selv føler jeg jo at jeg burde være stolt og glad for det livet jeg har både på hjemme plan og på jobb. Men av en eller annen grunn skjemmes jeg av jobben (jobber i butikk med en del ansvar) selv om jeg selv stortrives og koser meg der. Jeg har bachelor grad fra universitet og føler at det egentlig var forventet noe annet av meg. Jeg og min mann elsker hverandre, men jeg er redd jeg skyver ham bort og vet at jeg skader mye av forholde på å hakke på ham konstant, det er det første jeg gjør om morgen og det siste jeg gjør før vi legger oss (som oftest). Jeg er svært klar over dette, jeg hater meg selv for det og når han kritiserer meg eksploderer jeg helt, hode koker over og jeg får lyst å kaste meg over terrassen. Jeg klarer ikke å styre meg og kan gråte og rope foran jenta mi. Så blir jeg veldig deprimert fordi jeg ikke kan fordra at jeg gjør slik foran henne og mannen min. Det kan ta mange dager før jeg plutselig får en bra dag igjen, men som bare trenger en liten knekk i hjemmet som gjør meg trist igjen. Jeg er redd jeg kan være for hardhendt med jenta mi når jeg "klikker" og er redd jeg skal miste beherskelsen, dette skremmer meg. Jeg kan skjefte, skjelle på henne og holde henne hardt i armen bare ved at hun protesterer mot tannpuss. Dette skjer som oftest når jeg er alene, for jeg synes det er helt uakseptabelt og faktisk hadde blitt flau av at mannen min hadde sett meg. Jeg synes jeg er en utrolig fæl mamma og kan trøste og si unnskyld etterpå, men er veldig deppa på grunn av raseri anfallet. Utad og på jobb kan det nok se ut som om vi har et flott ekteskap og en perfekt familie. Det er slik det burde være, vi har absolutt alt som skal til bare jeg kan kontrollere sinne mitt og være fornøyd med hva jeg er og har. Det er kjempe flaut for meg og innrømme alt dette til min lege, jeg tror aldri jeg tørr å gå (burde gått for 4-5år siden). Så jeg lurer på om det finnes bøker og diverse som jeg kan lese angående sinne beherskelse og noe som får meg til å innse hvor bra jeg egentlig har det og blir fornøyd med det. Eller finnes det enkle grep som kan hjelpe meg på vei? Jeg er redd jeg påvirker barnet i magen med den triste sinnsstemningen min.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror du lider av sykdommen svangerskapsdepresjon. Du bør snarest søke hjelp hos fastlegen din. Du må få behandling.