Tvil..

[Gjest lillebolla]

Åh! Nå er jeg så i tvil om kjæresten igjen.. Han er en snill kar, men..

I dag skal vi i familieterapi for første gang og jeg vet ikke hva jeg skal si..

Han er ganske sær. Liker ikke så mange menneske og vil gjerne ligge på sofaen når han kommer hjem fra jobb. Han har en krevende lederstilling og jeg har ingen problemer med at man trenger å ta det med ro, men jeg liker å trene, møte venner, gå ut og være sosial. Finner jeg på ting uten ham, blir han et lite barn når jeg kommer hjem og savner meg og har hatt det "trist" alene. Avogtil må jeg ut å gjøre noe annet enn å se på tv!

Jeg lurer på om kjærligheten holder på å forsvinne, men er jo også veldig glad i ham!

Det sosiale er vrient for meg. Jeg er supersosial! Fra gode venner får jeg hint om at han ikke er bra nok for meg.. De om det. Men noe i meg blir jo såret over at han ikke prøver å bli kjent med mine venner..

nå får jeg ikke engang tak i hva som er galt.. småfortvilet!

[Gjest snooky]

har d litt på samme måte , samboeren min er så hjemmekjær. skal ikke gjøre noe. ikke engang butikktur gjør han frivillig ...

ga han ett ultimatum - fortalte han at jeg ikke kunne være i ett sånn forhold , at jeg følte jeg trengte mer... og d hjalp...