Savner samboern min og familielivet

[Gjest sliten, lei og frustrert]

Samboern min er selvstendig næringsdrivende, og i 2009 har det ikke gått særlig bra med bedriften. han jobber mye, men får ingen penger i kassa. Alt for mye utgifter osv. Jeg har et barn som bod med oss, og har en 8 - 16 jobb og tjener helt greit. Jobben hans har resultert i at han jobber seine kvelder, og er hjemme rundt 22 hver kveld. I helgene fremover skal han bare jobb, reise bort og kommer ikke hjem før søndag kveld.

han vet aldri om han kommer hjem til middag eller ikke, men gjør stort sett ikke det, så da blir det middag med barnet mitt og meg. Jeg tar meg også av alt husarbeid, og det er jo pgså krevende med et barn som trenger tiden min. Holder ofte på til kl. 21 om kvelden før jeg får satt med ned, også er det i seng og opp igjen for ny dag på jobb. Samboern ser jeg da en halvtime før vi legger oss.

Savner å ha et familieliv, spise middag sammen og kanskje gå ut en tur etter middag. Savner også en å dele oppgaver hjemme med. Det er alltid et eller annet som må gjøres. Føler meg helt tappa for energi og livslyst.

Jeg er en sånn som trenger mye kos og nærhet, gjerne litt flørt og sex. I det siste har vi hatt sex en gang i uka kanskje. Føler han ikke har lyst på meg lenger, og aldri tar initiativ. Når jeg gjør det så sier han at jeg mener alt dreier seg om sex, så har slutta å ta initiativ jeg og siden jeg føler meg avvist.

Jeg vil at han skal ha lyst på meg, og vise det, men det gjør han ikke. Han sier han har det, men er sliten. jeg er også sliten, men orker da sex fordet! Det er en viktig del av samlivet for det er det mest intime mellom to mennekser som elsker hverandre.

Han er også sliten og smådeppa pga. jobben, siden han jobber så mye men ikke får noe igjen for det. Lurer på når han skal henge kroken på døra for firmaet. Skjønner han vil prøve, men har har fått lønn 2 ganger dette året. Og ellers har eg betalt huslån, mat osv. Alle feriepengene mine og skattepengene mine gikk til det. Vi har ikke felles økonomi, men i sånne tilfeller så stiller vi selvsagt opp for hevrandre, men jeg hadde tenkt å bruke de pengene på en ferietur for familien i jula og så frem til det. Nå er det ingenting igjen. Jeg elsker han over alt, og vil bare ha en del av han jeg og. Vil ikke at han skal risikere å ødelegge samlivet og sexlivet vårt pga. bedriften, det er det ikke verdt. Hva burde jeg gjøre nå da? Smøre meg med tålmodighet og holde kjeft? Si at jeg savner han og trenger mer? Vi trenger jo penger også, er jo derfor han jobber. Vil ikke at han skal bli enda mer stressa og deppa siden ejg legger mer press på han, for det er nok press fra flere hold fra før av. Frustrert..

[laban]

Jeg forstår dere begge to veldig godt.

Jeg synes dere skal prøve å bli enige om å gi det en viss tid. Denne tiden defineres som unntakstilstand, og begge er forberedt på at det blir omtrent som nå, men at dere gjør deres beste for å ikke ta ut frustrasjonen på hverandre. Men så, når perioden er over, tar dere en seriøs vurdering av om det er bedre han slutter for seg selv og tar en mer vanlig jobb.

Det krever forsiktighet og klokskap fra begge sider for å ta opp slike ting uten å bebreide hverandre, så det er viktig at det gjøres på riktig tid og sted. Altså f.eks. ikke når du er mest lei og han kommer forsinket hjem, og heller ikke når han føler seg sliten og presset idet han skal dra på jobb enda en helg.

[frustrert tryte]

Hei! Tenkte bare å si at jeg har hatt det akkurat som deg. Det er ufattelig slitsomt å drive for seg selv i Norge. Vil advare alle der ute om ikke å gjøre dette hvis de ikke ønsker å leve alene.

Vi har 3 barn sammen og jeg har lenge kalt meg selv alenemor, selv om vi bor sammen og er gift.

Nå har han endelig innsett at det ikke er noe vits i å holde på å drive. Jeg har hatt lyst til å be han holde opp i mange år, men jeg var redd han ville angre og gi meg skylda for å gi opp drømmen sin, hvis det var et krav fra meg at han slutta. Det er bedre de innser det selv.

Jeg håper mannen i ditt liv innser dette og ønsker dere lykke til! Stå på så lenge, og hold ut så lenge du elsker han!

Husk at han mest sannsynlig ikke vet om noe annet her i verden og sannsynligvis vil trenge mye støtte dersom han skulle velge å finne på noe annet.

Mitt beste tips er å kikke litt etter stillinger som kunne passe hans erfaring og utdannelse, og vise han på en forsiktig måte ( med masse kvinnelist ;-) ) at det faktisk er behov for hans ekspertise og erfaringer, uten at han trenger å nødvendigvis lede en bedrift. Han kan faktisk også tjene penger på dette!! tjoho.

Vel, dette ble som vanlig lenger enn jeg mente at det skulle bli.

Du er en verdifull støtte for mannen din!!