Fjerning av livmor.

[Gjest Hilsen en som gruer seg fælt.]

Jeg er en 48 år gammel kvinne som skal fjerne min livmor om 3 uker p.g.a. stort, hurtigvoksende myom, og jeg har mange spørsmål og tanker omkring operasjonen. Jeg gruer meg voldsomt. Har jeg grunn til det? Legen sier at jeg har en VELDIG stor livmor. Betyr det at operasjonen blir større/mer langvarig enn normalt? Kan jeg risikere å blø i hjel under operasjonen? Få styrtblødning? Sist jeg var til ultralyd sa legen at det var vanskelig å se inne i livmoren min. Han kunne f.eks. ikke se eggstokkene. Hvorfor? Må jeg regne med store smerter etter operasjonen? Jeg lurer også på om faren for blodpropp under/etter operasjonen er stor. Er blodpropp arvelig? Det er mange i slekten min, både på mors og farssiden, som har fått blodpropp. Noen har fått blodpropp i forbindelse med operasjoner, og noen har fått blodpropper uten at det har hatt noen forbindelse med operasjon. Lurer på om også mitt blod har lett for å levre seg da det nesten alltid kommer ut små og store blodklumper under mensen. Etter mine fire fødsler kom det ut kjempestore blodklumper på størrelse med svære boller. Har jeg grunn til å bekymre meg for blodpropp? Er det noe jeg selv kan gjøre for å hindre blodpropp? Ellers lurer jeg på om det er veldig vanlig med sammenvoksninger etter en slik operasjon. Min tante hadde en underlivsoperasjon i 1970. Seks år senere fikk hun sitt først anfall av tarmslyng, og siden har hun vært på sykehuset 1-2 ganger i året for tarmslyng i 30 år. Hun har hatt voldsomme smerter hver gang, og èn gang måtte hun opereres p.g.a blodforgiftning eller koldbrann (husker ikke helt). De siste tre årene har hun ikke hatt et eneste anfall, så nå håper vi virkelig at hun slipper dette mer. Jeg er redd det samme skal skje med meg. Er risikoen stor for det? I så fall er det kanskje best at jeg lar være å operere meg? Jeg har lavt stoffskifte, og bruker Levaxintabl. 100 mikrogram. Har det noe å si for operasjonen? Et spørsmål til slutt. Har det hendt at noen dør under/etter en slik operasjon? Takknemlig for svar.

[Mette Moen, Gynekolog]

Det er klart at man –uansett inngrepets størrelse- vil bekymre seg før en operasjon. Det utføres i Norge ca 4-5.000 slike operasjoner årlig, så for gynekologer er det en rutine. Personlig synes jeg det er enklere å operere en stor livmor bort enn en liten, det blir ikke en større operasjon fordi livmoren er stor.

Det er noe blødning forbundet med operasjonen, men det er sjelden nødvendig med blodoverføring. Skulle det være nødvendig, vil man ha blod i reserve til å gi deg og lett kunne skaffe mer, om det skulle være nødvendig, men det er meget sjeldent aktuelt. Jeg har ikke hørt om noen som har blødd seg i hjel under slik operasjon (i et u-land kanskje).

En stor livmor vil skygge for innsyn til eggstokkene, derfor er de ikke så synlige.

Det er alltid fare for blodpropp, derfor gis det blodfortynningsmedisin rutinemessig. Hvis du har født fire barn uten å få blodpropp i forb. med fødselen er det et (om enn noe usikkert) tegn på at du ikke har spesielt stor risiko for å danne blodpropp. Rask mobilisering (ut av sengen etter operasjonen) forebygger.

Sammenvoksinger vil alltid forekomme, men uhyre sjelden etter fjerning av livmor. Det kan ha vært spesielle forhold hos din tante (for eksempel betennelse) som disponerer, eller helt andre årsaker enn operasjonen siden det først kom etter seks år.

Bruk av levaxin har ingen betydning.

Det er ikke mye smerter etter inngrepet, men litt de første dager.

Det har vel hendte at noen har dødt etter hvilken som helst operasjon, men det er sannsynligvis like sjelden som at noen dør i forb. med en fødsel.

Jeg synes du skal berolige deg med at Norge har et godt helsevesen med dyktige folk både som opererer og som gir narkose. Du er i trygge hender.

Vennlig hilsen Mette H Moen

[laban]

Jeg vil bare fortelle deg at jeg har en slektning og en bekjent som har vært gjennom den operasjonen. Jeg vet ikke om de hadde samme problem i forkant, men den ene hadde i hvert fall en livmor som veide uvanlig mye pga. muskelknuter.

Begge har fått et mye bedre liv etterpå, etter en normal rekonvalesens etter vellykket operasjon. Slektningen min sier det var en enorm lettelse å slippe problemene som var forbundet med mensen og andre blødninger hun hadde.

Jeg forstår godt at du gruer deg, men kirurgien har gått veldig framover. Bl.a. tilpasser de narkosen veldig nøyaktig, slik at du ikke er slått ut i dagevis etterpå, slik man kunne bli tidligere.