bibben Skrevet 29. august 2009 Skrevet 29. august 2009 Jeg er ikke bipolar, men dette til tross så blir jeg med ujevne mellomrom så veldig fortvilet at jeg rett og slett sloss med selvdestruktive tanker. Som lyn fra klar himmel får jeg tanker om at livet mitt er over. Jeg mangler et fremtidsønske og denne fortvilelsen eller hva jeg nå skal kalle det ligger som en grell undertone mye av tiden. Det er et paradoks at det er slik fordi jeg har mye å leve for og jeg er priviligert med fantastiske venner og en familie som jeg er veldig glad i. Men disse vanskelige tankene dukker altså opp ganske ofte. Etter at jeg hadde seponert Lamictal ned til null, så er jeg nå på vei opp igjen. P.t. ligger jeg nå på 200 mg Lamictal. Dette i tillegg til 15 mg Zyprexa. Opptrappingsplanen på Lamictal fikk jeg av min behandler (psykiater). Først 14 dager på 25 mg, så 14 dgr. på 50 mg, deretter 1 uke på 100 og så 200 mg etter 1 uke. Fortsatt kommer disse bølgene av tristhet og oppgitthet skjønt kanskje ikke fullt så sterkt og ofte som da jeg var helt uten Lamictal. Min behandler er sykmeldt på ubestemt tid og jeg lurer på hvor veien nå går videre nå som jeg har nådd "målet" med en opptrapping til 200 mg. Er det slik at jeg må ta en blodprøve før jeg evt. trapper opp ett hakk til, eller er det greit å bare stå på 200 mg for "ustabile" som ikke er bipolare? Er det vanlig å svinge såpass mye når man ikke har en typisk stemningslidelse? Jeg føler meg ofte veldig skjør og det skal ingenting til for at jeg begynner å gråte eller blir overmannet av tristhet og fortvilelse. Har du noen råd om hvordan jeg kan redusere disse svingningene, eller er det bare å resignere? 0 Siter
minusvariant1365381256 Skrevet 30. august 2009 Skrevet 30. august 2009 Jeg ble totalt nervevrak av Lamictal (vanligvis om ettermiddagene og kveldene), så jeg måtte slutte. Er ikke bipolar jeg heller. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.