ung med spiseproblemer

[Gjest mor som trenger råd]

Etter å ha tatt av mange kilo, mister hun kontrollen og klarer ikke å holde seg borte fra mat. Småspiser hele tiden (sier hun). Gråter og blir deprimert over situasjonen. Blir sint og fortvilet hvis vi lager mat uten at det passer etter hennes tidspunkt. Det påvirker veldig hverdagen. Hun har mange perioder der hun kan være veldig deprimert ellers også.

Dette er ikke anorexia eller bulimi, men problemet er likevel stort, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det. Jeg føler at hun trenger hjelp, men vet ikke hvilken hjelp som finnes. Jeg ønsker også råd på hva jeg kan gjøre.

Jeg vil at hun skal snakke med legen om det, men hun er i

den alderen der hun ikke ønsker å snakke med legen om problemer. Jeg lurer også på hva legen kunne gjort med det.

[Gjest Ellipse]

Hvor gammel er hun? Kanskje hun i første omgang kan oppmuntres til å snakke med helsesøster på skolen? Det virker kanskje ikke så "skummelt" som å gå til legen?

Eventuelt kan du som forelder søke råd hos lege eller helsesøster,om hva du skal gjøre. Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser, www.iks.no , gir også råd til pårørende.

Når problemene påvirker hverdagen hennes/deres i så stor grad som du beskriver, har hun en spiseforstyrrelse av noe slag, vil jeg tro. Kanskje hun ikke oppfyller kriteriene for anorexia eller bulimia nervosa (- hvordan kan du fastslå det så sikkert, egentlig?), men det kan være alvorlig nok til å kreve behandling likevel. Spiseforstyrrelser bør tas tak i tidlig, så det ikke får utvikle seg.

[Gjest lukke t]

Jeg har spiseforstyrrelser. Slo ut for fullt i midten av 20årene i en svært tung og kaotisk periode. Det jeg skal få hjelp med nå er å lære meg å spise normalt og få en stabil vekt. Det jeg har troen på er hjelp til å utarbeide en matliste over alt jeg skal spise, hva og når. I tilegg bli i bedre fysisk form ved hjelp av målrettet trening.

Kanskje noe for datteren din? Dere kan sette dere ned sammen og lage liste for en uke fram i tid. Pass på at den inneholder et balansert kosthold der hun aldri blir sulten.

Eventuelle sug etter salt eller sukker vil gå over etter en to ukerstid.

Etter et måltid kan jeg føle meg 9 kg tyngre. Jeg ser det fysisk at jeg er blitt større i speilet. Men vet at det er hodet som lurer meg. Veldig forvirrende... I tilegg kan jeg bli rasende på meg selv, bli fylt med selvhat eller sterk angst over at jeg har mistet kontrollen over tilværelsen.

Så... kanskje det kan være lurt å snakke om hvilke følelser som oppstår etter et måltid, en sprekk?

[Gjest Ellipse]

Jeg har spiseforstyrrelser. Slo ut for fullt i midten av 20årene i en svært tung og kaotisk periode. Det jeg skal få hjelp med nå er å lære meg å spise normalt og få en stabil vekt. Det jeg har troen på er hjelp til å utarbeide en matliste over alt jeg skal spise, hva og når. I tilegg bli i bedre fysisk form ved hjelp av målrettet trening.

Kanskje noe for datteren din? Dere kan sette dere ned sammen og lage liste for en uke fram i tid. Pass på at den inneholder et balansert kosthold der hun aldri blir sulten.

Eventuelle sug etter salt eller sukker vil gå over etter en to ukerstid.

Etter et måltid kan jeg føle meg 9 kg tyngre. Jeg ser det fysisk at jeg er blitt større i speilet. Men vet at det er hodet som lurer meg. Veldig forvirrende... I tilegg kan jeg bli rasende på meg selv, bli fylt med selvhat eller sterk angst over at jeg har mistet kontrollen over tilværelsen.

Så... kanskje det kan være lurt å snakke om hvilke følelser som oppstår etter et måltid, en sprekk?

Hei!

Jeg har også en spiseforstyrrelse selv, og har passert midten av 20 årene. Litt godt å se at jeg ikke er helt alene om det (misforstå meg rett..!) Føler meg iblant altfor gammel til å ha denne sykdommen, siden det er mest fokus på sf blant tenåringer. Det er jo vanligst å debutere i tenårene. Men er nok mange oppover i aldrene som sliter også, tror jeg...en del i skjul sikkert..

Så bra at du har funnet en behandling som du har troen på! Du virker motivert, det er et godt tegn:) Får jeg spørre hvor du går i behandling, dvs. er det privat, på spesialenhet, dps...?

Har du prøvd behandling tidligere?

Synes kombinasjonen med å få en matplan, i tillegg til hjelp med riktig trening/bygge opp kroppen høres fornuftig ut.

Mange steder, deriblant der jeg går i beh., er de veldig mot trening, noe jeg synes er dumt. Det er jo sunt å trene (selvsagt i normale mengder, ikke dag og natt!), og kan bidra til at en får et bedre forhold til kroppen, tror jeg.

Lykke til!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hun trenger psykologisk hjelp. Du kan motivere henne til å snakke med fastlegen. Hun kan henvise henne til behandling.

Fortsett å lage mat etter familiens tidsskjema som før. Ikke føy henne hva gjelder mat og tidspunkt for måltider.

[Gjest mor som trenger råd]

Hvor gammel er hun? Kanskje hun i første omgang kan oppmuntres til å snakke med helsesøster på skolen? Det virker kanskje ikke så "skummelt" som å gå til legen?

Eventuelt kan du som forelder søke råd hos lege eller helsesøster,om hva du skal gjøre. Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser, www.iks.no , gir også råd til pårørende.

Når problemene påvirker hverdagen hennes/deres i så stor grad som du beskriver, har hun en spiseforstyrrelse av noe slag, vil jeg tro. Kanskje hun ikke oppfyller kriteriene for anorexia eller bulimia nervosa (- hvordan kan du fastslå det så sikkert, egentlig?), men det kan være alvorlig nok til å kreve behandling likevel. Spiseforstyrrelser bør tas tak i tidlig, så det ikke får utvikle seg.

Takk for at dere svarte meg, og ga meg nye råd