Går det an å tilgi utroskap?

[Gjest Hardetvondtnå]

Min samboer kom hjem i går kveld og fortalte at han hadde vært hos en annen dame han hadde funnet på nettet…vært utro.

Han hadde etterlatt min 7-årige sønn alene hjemme satt hundene (den ene er en liten valp) ut i hundegården i regnet, tatt sykkelen og dratt.

Han sier han hadde begynt å tenke etter at jeg dro av gårde med datteren min, tenkt på alt som hadde skjedd det året vi hadde vært samboere, på all PMS-en min og at jeg klaget på alt, og at jeg ikke hadde hatt tillit til ham. Så hadde han reist til henne og fortalt alt om hvor fælt han hadde det med meg, og det hadde resultert i sex. Han hadde holdt på å kikke etter nye damer siden sommerferien sa han. I helgen nå hadde vi det så fint, og han sa han var lykkelig, at det var sånn han ville ha det og at han elsket meg veldig høyt. Da jeg dro ut trodde jeg alt var bra.

Jeg fikk fullstendig sjokk. Sitter nå på jobben og prøver å holde tårene i sjakk, bare eksisterer.

Han sier at mye av dette er min feil, siden jeg ikke har hatt tillit til ham og stolt på ham. Han har vært utro før, 2 ganger, mot eksen sin. Ja, jeg har hatt problemer med å stole på ham. Mye fordi han er så opptatt av å ha friheten sin, dvs. å kunne dra steder uten å si fra verken at han drar eller hvor lenge han blir borte, leve livet sitt egentlig uten å måtte ta hensyn til andre. Men også fordi jeg ikke har grunnleggende tillit til meg selv. Det er jeg klar over, og det er noe jeg jobber med.

Likevel, uansett hvor mye PMS jeg har hatt, og hvor liten tillit det har vært fra min side, er det noen unnskyldning for utroskap?

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle oppleve dette. Har lest om andre, om hvordan partneren legger seg helt flat og trygler om tilgivelse når slikt skjer.

Min samboer virket helt kald og lurte på om det var noen vits i å fortsette, fordi jeg tidligere har sagt at skjer utroskap er det over og ut. Men det er ikke så lett, for jeg er fortsatt glad i ham. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre, om jeg skal tilgi ham og prøve på nytt. Han bruker utroskap som en måte å få ut ting på når det er problemer, virker det som. Nå vil han at vi skal fortsette, og sier at han angrer. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre, om jeg skal tilgi ham og prøve på nytt. Han bruker utroskap som en måte å få ut ting på når det er problemer, virker det som. Han sier han skal jobbe med seg selv, men jeg er usikker.

Jeg flyttet med ungene til en annen kant av landet for å bo sammen med ham. De begynner å slå rot her. Det er ikke så lett å bare pakke og dra.

Jeg elsker ham fortsatt, og har hørt om forhold der det faktisk blir sterkere etter noe slikt. Har lyst til å fortsette forholdet, men hvordan kommer man videre etter noe sånt?

Kan man tilgi og starte på nytt?

Er det mulig å stole på en som har vært utro?

Dere som har vært igjennom det og fortsatt forholdet, hva har dere gjort??

[Gjest Hardetvondtnå]

En ting til...hvor raskt er det vanlig å komme over utroskap hvis man bestemmer seg for å fortsette?

Min samboer sier at hans eks var i armene hans igjen omtrent med en gang, og forstår ikke at jeg trenger tid til å tenke over ting...

[Gjest MayLynn]

I ditt tilfelle tror jeg jeg hadde latt det bli slutt.... Det virker ikke som om dette forholdet er bra for deg. (Du har skrevet inn her før?? - i så fall virker det ikke som om det har blitt bedre - helst verre?)

Selve utroskapen er kun hans ansvar og måten han reagerer på gjør det ikke oppmuntrende syns jeg.

Men så er jeg veldig imot utroskap da. Uff - føler virkelig med deg nå.

[KaVa]

HALLO?????

Han er utro flere ganger mot deg, og får det til å bli DIN skyld?

Han har sett etter damer siden sommerferien, og har sex med ei - og klager på at du ikke stoler på han, og dermed har drevet han i hennes armer?

Jeg forstår ikke hvorfor du vil redde et forhold til en slik slask, men hjertet er ikke alltid fornuftig, dessverre.

Dersom dere skal ha noensomhelst sjanse, så tror jeg at rådgivning/familievernkontoret er eneste sjanse. Dersom du tilgir dette, tror jeg at mønsteret vil gjenta seg.

Men før du setter dette ultimatet - still deg selv spørsmålet: Er det verdt det?

[Gjest MayLynn]

En ting til...hvor raskt er det vanlig å komme over utroskap hvis man bestemmer seg for å fortsette?

Min samboer sier at hans eks var i armene hans igjen omtrent med en gang, og forstår ikke at jeg trenger tid til å tenke over ting...

Hallo??? Tror han at han er Guds gave til kvinnen eller noe sånt?

[Sorgfri]

HALLO?????

Han er utro flere ganger mot deg, og får det til å bli DIN skyld?

Han har sett etter damer siden sommerferien, og har sex med ei - og klager på at du ikke stoler på han, og dermed har drevet han i hennes armer?

Jeg forstår ikke hvorfor du vil redde et forhold til en slik slask, men hjertet er ikke alltid fornuftig, dessverre.

Dersom dere skal ha noensomhelst sjanse, så tror jeg at rådgivning/familievernkontoret er eneste sjanse. Dersom du tilgir dette, tror jeg at mønsteret vil gjenta seg.

Men før du setter dette ultimatet - still deg selv spørsmålet: Er det verdt det?

Han var utro mot eksen sin 2 ganger tidligere. Ikke meg.

[KaVa]

Han var utro mot eksen sin 2 ganger tidligere. Ikke meg.

Har ikke så mye å si. Det viser likevel hva han er villig til å gjøre. Det var sikkert exens feil, også???

[løvinne71]

Dette dreier seg ikke kun om et utroskap!

Her er det noe grunnleggende galt i hvilken innstilling han har både til deg, og til hele forholdet deres.

Og måten han "innrømmet" og håndterte dette utroskapet på, er intet mindre enn en "maktdemonstrasjon" for å ydmyke deg, og understreke hvor "selvstendig" han er.

Han har tydeligvis ingen respekt for deg, og han frykter heller ikke å miste deg.

Hele hans holdning oser av en innstilling som sier: " Hvis du vil være sammen med meg, skal det skal være på mine premisser. Jeg akter ikke å anstrenge meg eller forandre på noe for din, eller forholdet vårt, sin skyld, og jeg bryr meg ikke om at jeg sårer deg. Du får finne deg i at jeg gjør som jeg vil, "take it or leave it"

Kort sagt virker det temmelig nedverdigende å være i et slikt forhold. Jo mere du finner deg i, og jo mere du tilgir, jo mindre respekt vil han få for deg.

Denne mannen lever tydeligvis i sin egen verden når det gjelder innhold og "regler" i et parforhold.

Og jeg synes egentlig det er ganske utrolig at noen finner seg i å være i et forhold hvor partneren insisterer på å leve som om vedkommende skulle vært singel.

Du fortjener nok adskillig bedre enn å være i et forhold til en slik mann!

[Mirabell]

''Han sier at mye av dette er min feil, siden jeg ikke har hatt tillit til ham og stolt på ham.''

Hallo! DIN skyld?!

''Men også fordi jeg ikke har grunnleggende tillit til meg selv. Det er jeg klar over, og det er noe jeg jobber med.''

Det blir ikke lett å bygge opp selvtilliten hvis du blir hos en mann som bedrar deg og behandler deg respektløst!

''Jeg elsker ham fortsatt, og har hørt om forhold der det faktisk blir sterkere etter noe slikt. Har lyst til å fortsette forholdet, men hvordan kommer man videre etter noe sånt?''

Dette tror jeg er ønsketenking, i hvert fall i dette tilfellet. Nei, kom deg bort! Bygg opp en trygg tilværelse med barna dine; det vil også gjøre det mulig å bygge opp selvtillit og selvfølelse, som du så sårt trenger.

[Gjest neppe i dette tilfellet]

Jeg tror helt sikkert det går an å tilgi utroskap, men en absolutt forutsetning må være at den som har vært utro tar på seg ansvaret for det som skjedde selv, og ikke legger det over på den andre.

[morsan]

Jeg tror helt sikkert det går an å tilgi utroskap, men en absolutt forutsetning må være at den som har vært utro tar på seg ansvaret for det som skjedde selv, og ikke legger det over på den andre.

Kunne ikke vært mer enig!

[morsan]

Uff, stakkars deg!

Her synes jeg det var veldig mye som er galt - sette igjen en 7-åring hjemme alene for å dra bort til en dame og sutre over forholdet sitt og deretter ha sex med henne, og attpåtil mene at dette er DIN skyld...

Og det at du lenger ned her skriver at han har fortalt at eksen var rett tilbake i armene hans etter at han var utro mot henne, får meg til å tenke at han sier dette til deg som et slags "kom igjen, da, ikke vær så kjip, la oss pule og late som om ingenting har skjedd"

Jeg synes ikke dette høres ut som noe som du burde godta. Jeg synes ikke det hørs ut som om han har særlig forbedringspotensiale med det første...:-(

[laban]

Han var utro mot eksen sin 2 ganger tidligere. Ikke meg.

Huffda, var det deg / dere?

Jeg er ikke enig med ham i at det var din skyld, det han gjorde var galt uansett. Men i lys av de andre innleggene dine her, er det ikke så vanskelig å forstå at dere har problemer med ting som går på å stole på hverandre, gi hverandre frihet osv. Men jeg føler ikke at jeg er i noen posisjon til å avgjøre hvem av dere som "avviker mest fra normalen" (håper du skjønner hva jeg mener).

Jeg tror man kan komme seg videre etter noe sånt, men ikke så lett som han påstår at det er.

Jeg tror dere ville hatt nytte av hjelp utenfra.

[Gjest vet hva jeg snakker om]

Man kan tilgi utroskap under den forutsetning av at vedkommende legger seg flat, oppriktig og dypt angrer. Lover å aldri gjøre det igjen, tar skylden for utroskapet på seg selv. Og elsker deg og vil fortsette forholdet, kjempe for det med alt som finnes kan.

Er ikke alt dette på plass, er det like greit å slutte av med en gang.

[Babette]

''Jeg elsker ham fortsatt, og har hørt om forhold der det faktisk blir sterkere etter noe slikt. Har lyst til å fortsette forholdet, men hvordan kommer man videre etter noe sånt?

Kan man tilgi og starte på nytt?''

Det hender at par kommer styrket ut av en slik krise. At utroskapen kan utløse et tordenvær der gørr fra begge sider kommer ut og luften blir renere etterpå. Og at man som den kloke Sissel Gran sier, velger hverandre på nytt. Men det fordrer at begge virkelig vil, og at kjærligheten er sterk nok.

I likhet med laban kan jeg ikke la være å tenke på det du har fortalt tidligere, om din sjalusi, at dere flyttet sammen veldig snart, med to ungekull som skal fungere sammen osv.

Men han tok jo egentlig et skritt ut av forholdet ved aktivt å søke etter andre kvinner på nettet.

[Craven]

Jeg er blitt bedratt (er mann). Min erfaring: Det er ikke mulig å tilgi noe slikt, men det går an å forsone seg med det og legge det bak seg. Det tok vanvittig lang tid, men vi kom oss over det. Styrket vil jeg si.

At det lot seg gjøre, skyldes nesten utelukkende en ting: Hun la seg totalt langflat. Angret og gråt. Jeg så at det var ekte, og langsomt var det dette som fikk meg til å forstå at det var meg hun ville ha. Dermed var vi to som jobbet med MIN sorg og sinne.

Når jeg leser at din samboer ikke later til å angre, og endog legger skylda på deg, tror jeg dette er dødfødt på lang sikt. Kan være dere prøver en stund, men jeg tror dette vil spise deg opp til slutt om han ikke viser ekte anger.

[løvinne71]

"Jeg elsker ham fortsatt, og har hørt om forhold der det faktisk blir sterkere etter noe slikt. Har lyst til å fortsette forholdet, men hvordan kommer man videre etter noe sånt?

Kan man tilgi og starte på nytt?

Er det mulig å stole på en som har vært utro?"

Ja, dette kan sikkert stemme i enkelte tilfeller. Men da har nok forholdene rundt utroskapet svært mye å si.

For det første bør det foreligge endel "formildende omstendigheter" som til en viss grad kan forklare hvorfor utroskapet skjedde.

Langvarige konflikter i forholdet, mangel på nærhet eller "riktige" følelser, gjentatte forsøk på kommunikasjon uten å bli tatt på alvor, kan være noen eksempler.

Eller rett og slett noe så banalt som at man helt uplanlagt "driter seg ut" på en fuktig fest, fordi man lar seg rive med når anledningen byr seg.

Neste forutsetning er at man innser at utroskapen var et feilgrep, og at man oppriktig angerer på det man har gjort. Man bør belage seg på å ta all skyld, og møte de konsekvensene som måtte komme.

Og ikke minst: Man må være villig til å kansjke "ofre seg" litt for å gjøre endringer og jobbe aktivt for forholdet.

Samboeren din derimot, har tydeligvis planlagt utroskapet over lengre tid, og han har gjennomført det med fullt overlegg og tilsynelatende i fullstendig edru tilstand.

På toppen av det hele legger han mesteparten av skylden på deg, viser ingen anger, men forventer nærmest at du umiddelbart skal glemme episoden.

Han har altså ingen tanke for forstå dine reaksjoner, eller hvor dypt dette har såret deg. Men opptrer nesten som om du burde ha forutsett dette, og at det nå er ditt problem hvis du ønsker å fortsette forholdet til ham.

Med tanke på innlegg du har skrevet tidligere, så tror jeg dette forholdet er svært destruktivt for deg.

Mitt eneste råd er derfor at du "kvinner deg opp" smeller døra i trynet på drittsekken, kommer deg bort og finner igjen selvrespekten!

[Gjest Elextra]

Jeg vil si man kan tilgi mange former for utroskap, men ikke svik over tid.

[Gjest midia]

Nei det går ikke an å tilgi utroskap. Denne personen har attpåtil vært utro 2 ganger før! Du må våkne og innse at han kommer til å svike deg igjen og igjen...

[meg__123!]

En ting til...hvor raskt er det vanlig å komme over utroskap hvis man bestemmer seg for å fortsette?

Min samboer sier at hans eks var i armene hans igjen omtrent med en gang, og forstår ikke at jeg trenger tid til å tenke over ting...

hahaha... for en taper.. Unnskyld meg...