Når mannens trening tar all tid

[Gjest idrettsenken]

Hvor mye er det rimelig at en 40-årig familiefar trener i uka?

Jeg føler at det går med urimelig mye tid til trening. Mannen min har lang reisevei til jobb, og når man da hver dag plusser på et par timer til trening, er det sjelden han er hjemme før klokka 8 om kvelden. Da sluker han litt mat og slokner på sofaen et par timer. I helgene er det sjelden vi kommer igang med andre ting før 15-16 på grunn av hans trening. Helgebesøk hos familie er slitsomt for ham, siden det da er vanskeligere å trene. Han har kanskje en treningsfri dag annenhver uke - mest på grunn av jobbforpliktelser.

Vi fikk barn sent og har en ettåring. Jeg jobber kun halvtid på grunn av kronisk sykdom, og stort sett alt husarbeid faller på meg. Vi hadde vært gift i over 10 år og sammen i nesten 15 før vi fikk barn, slik at han vennet seg til en ganske "egoistisk" livsstil. I ungdommen var han et stort idrettstalent, men valgte bort idretten til fordel for studier. Per i dag trener han ikke for noen annen grunn enn å "holde seg i form", men treningen krever som sagt også at han må sove mye og ikke kan bidra så mye hjemme.

Jeg synes dette er slitsomt, og det har vært kilde til endel krangler hos oss. Føler meg ofte alene om alt, både ansvar for barnet og husarbeidet. Har prøvd å innføre avtaler om 2 treningsfrie dager i uka (en hverdag + en helgedag), men han klarer ikke å overholde det. Han har trent slik i 30 år og det betyr enormt mye for ham. Han er en voksen mann og jeg kan jo ikke nekte ham dette, men har ikke lyst til å leve slik i 30 år til. Samtidig visste jeg jo at jeg giftet meg med en treningsnarkoman...

[Gjest EvyM]

Slik kunne ikke jeg hatt det nei :-)

Begge to bør få like mye "fritid" i et forhold. Dessuten bør man kanskje være litt sammen også?

[Gjest idrettsenken]

Slik kunne ikke jeg hatt det nei :-)

Begge to bør få like mye "fritid" i et forhold. Dessuten bør man kanskje være litt sammen også?

Tid sammen, ja... Det er jo bare for meg å bli med på treningstur, det! Før jeg ble syk, levde jeg under "if you can't beat them, join them", og trente endel sammen med ham. Men det førte også til at han måtte trene enda mer - han er veldig glad i å trene sammen med meg, men jeg klarte selvfølgelig ikke å holde hans tempo, og da måtte han ta en ekstra tur for å få trent skikkelig.

Trøster meg litt med at hans bror er enda verre - og de har et enormt stort hus og 3 barn!

[Gjest Idrettsglad, men ikke komplett idiot]

Tid sammen, ja... Det er jo bare for meg å bli med på treningstur, det! Før jeg ble syk, levde jeg under "if you can't beat them, join them", og trente endel sammen med ham. Men det førte også til at han måtte trene enda mer - han er veldig glad i å trene sammen med meg, men jeg klarte selvfølgelig ikke å holde hans tempo, og da måtte han ta en ekstra tur for å få trent skikkelig.

Trøster meg litt med at hans bror er enda verre - og de har et enormt stort hus og 3 barn!

Tja, slik hadde ikke jeg orka å hatt det.

Man lever ett liv når man ikke har barn, men når man velger å få disse, må man endre livet. Rett og slett. Han har sluppet, men du har jo endret på mye?

Har du forklart han hva han faktisk må gjøre hvis du går fram ham?

Du må tydeligvis skrive med store bokstaver, og virker ikke det - vel, da må du velge, da, å leve slik eller rett og slett ta din hatt og gå.

[Gjest Klaudia]

Han trener altfor mye ift hva som er heldig. Han høres ut som en god gammel treningsnarkoman. Mannen din ofrer andre viktige ting i livet for treningen og det høres ikke bra ut. Dessuten skal en jo vanligvis få overskudd av å trene, så dersom han ikke får det, er dette nok et bevis på at han trener altfor mye..

[Gjest Elextra]

Dette høres jo helt uholdbart ut. Ser han barnet sitt i det hele tatt? Dessverre er ikke historien unik, utrolig hvor mange 40-årige menn som synes at deres egen trening er viktigere enn alt annet.

Jeg synes primært han må redusere treningen, sekundært bør han legge treningen til etter barnets leggetid.

Uansett bør han bidra mer til fellesskapet.

[Gjest EnTulling]

Han er treningsnarkoman. Det kan likestilles med annen narkomani. Det går utover familien som annen narkomani gjør. Du må sette et ultimatum.

[Gjest bare en tanke]

Kan han legge noe av treningen til etter klokka åtte om kvelden, i steden for å komme utslitt hjem klokka åtte om kvelden?

[Gjest idrettsenken]

Kan han legge noe av treningen til etter klokka åtte om kvelden, i steden for å komme utslitt hjem klokka åtte om kvelden?

Det hender at han legger treningen til sen kveldstid også, men da er han ganske rastløs og irritabel tidlig på kvelden. Middagsluren tar han da før trening, så det blir ikke så mye mer tid til sønnen, meg og husarbeid/andre sysler likevel. I tillegg er han da veldig oppspilt sent om kvelden, og får ikke lagt seg før godt etter midnatt, og da sover ikke jeg godt heller.

På grunn av reiseveien til jobb er han aldri hjemme før ca 1800 selv om han ikke trener. Et annet ønske fra min side har da vært at han bytter jobb slik at han ikke bruker 3 timer daglig på pendling i tillegg til all treningen. Han er ettertraktet på arbeidsmarkedet, så det skulle ikke være et stort problem å få jobb i hjembyen (ganske stor by), men så trives han så godt i den jobben han har også.

[Gjest idrettsenken]

Dette høres jo helt uholdbart ut. Ser han barnet sitt i det hele tatt? Dessverre er ikke historien unik, utrolig hvor mange 40-årige menn som synes at deres egen trening er viktigere enn alt annet.

Jeg synes primært han må redusere treningen, sekundært bør han legge treningen til etter barnets leggetid.

Uansett bør han bidra mer til fellesskapet.

I helgene (etter trening) er han iallfall veldig ivrig etter å gå tur med sønnen vår!

Han er veldig til stede de (få) timene han har til rådighet, men jeg mener det er noe med kvantitet også, ikke bare kvalitet.

[Gjest Elextra]

I helgene (etter trening) er han iallfall veldig ivrig etter å gå tur med sønnen vår!

Han er veldig til stede de (få) timene han har til rådighet, men jeg mener det er noe med kvantitet også, ikke bare kvalitet.

'' men jeg mener det er noe med kvantitet også, ikke bare kvalitet.''

Dessuten har det noe med likevekt å gjøre. Man bør ha omtrent like mye tid til personlig rådighet begge to, og det bør også bli tid sammen som familie. Om han skal trene så mye går det bare ikke i hop.

[Gjest EvyM]

Tid sammen, ja... Det er jo bare for meg å bli med på treningstur, det! Før jeg ble syk, levde jeg under "if you can't beat them, join them", og trente endel sammen med ham. Men det førte også til at han måtte trene enda mer - han er veldig glad i å trene sammen med meg, men jeg klarte selvfølgelig ikke å holde hans tempo, og da måtte han ta en ekstra tur for å få trent skikkelig.

Trøster meg litt med at hans bror er enda verre - og de har et enormt stort hus og 3 barn!

Ok - jeg så litt for meg at du satt hjemme med småbarn og alt husarbeidet

[Gjest Elextra]

Det hender at han legger treningen til sen kveldstid også, men da er han ganske rastløs og irritabel tidlig på kvelden. Middagsluren tar han da før trening, så det blir ikke så mye mer tid til sønnen, meg og husarbeid/andre sysler likevel. I tillegg er han da veldig oppspilt sent om kvelden, og får ikke lagt seg før godt etter midnatt, og da sover ikke jeg godt heller.

På grunn av reiseveien til jobb er han aldri hjemme før ca 1800 selv om han ikke trener. Et annet ønske fra min side har da vært at han bytter jobb slik at han ikke bruker 3 timer daglig på pendling i tillegg til all treningen. Han er ettertraktet på arbeidsmarkedet, så det skulle ikke være et stort problem å få jobb i hjembyen (ganske stor by), men så trives han så godt i den jobben han har også.

''Middagsluren tar han da før trening, så det blir ikke så mye mer tid til sønnen, meg og husarbeid/andre sysler likevel.''

Middagslur!? Tror ikke jeg har hørt om noen foreldre til ettåringer som har tid til dét, med mindre de er hjemmeværende.

[Gjest føler med deg, gitt]

Du er delvis ufør og da syns jeg det er hensynsløst av han at han skal komme hjem kl 20 hver dag til dekket bord og et barn som er stelt og lagt for kvelden. Det høres utrolig slitsomt ut.

At han skal sove middag syns jeg også er et tegn på at han er sliten, kanskje trener for mye og er sliten av jobbreisen?

Syns du skal ta en prat med han, forklare litt hvordan du har det uten å bebreide han. Han får komme med noen forslag på hvordan dere kan få det bedre og mer likestilt.

Høres ut som en god ide at han prøver å få jobb nærmere hjemmet og at han bør begrense seg noe ift trening før barnet er i seng. Rart at han ikke prioriterer kontakt med sitt eget barn, syns nå jeg da. Ellers syns jeg ikke det har noe å si at "du visste at han var treningsnarkoman". Når en får barn så må en endre prioriteringene sine. Er han så narkoman at han ikke greier det, ja da skulle en tro han trengte profesjonell hjelp.

Jeg hadde ikke orket å hatt det sånn og jeg er fullt arbeidsfør. Blir omtrent som å leve som en alenemor med en ettåring og et 40 år gammelt barn?

[laban]

''Har prøvd å innføre avtaler om 2 treningsfrie dager i uka (en hverdag + en helgedag), men han klarer ikke å overholde det.''

Du får forklare ham - enten med tydelig, direkte tale, eller ved å være bortreist eller opptatt - at han muligens er på full fart mot en tilværelse der han får aleneansvaret for ettåringen minst én fast ettermiddag i uka og annenhver helg.

Generelt tror jeg at det hadde vært færre samlivsbrudd hvis fedrene hadde stilt opp såpass mye i utgangspunktet, ikke bare etter at forholdet har røket.

[PieLill]

Merkelig hvordan den ene kan forvente å leve helt som før når man får barn og samtidig ta som en selvfølge at den andre tilpasser sitt liv til forelderrollen.

Man kan ikke bruke "hva man alltid har gjort" som unnskyldning til å ikke ta ansvaret for barn man skaffer seg. Barn innebærer at noe av det man alltid har tatt som en selvfølge, ikke lengre får plass.

For tiden er du gift alenemor. Forstår godt du ikke er fornøyd med det. Du sier du ikke kan nekte en voksen mann å trene. Men kan han nekte en voksen kvinne det meste hun har av fritid og sosial omgang fordi han driter i å ta ansvar for barnet. (Å 'passe' barnet av og til, er ikke å ta ansvar.)

Forstår han at hans frihet er et fangenskap for deg?

Ville det funket om du ikke ba ham, men opplyste ham om at "tirsdag må du være hjemme til..., for da skal jeg...' Blir det da protester får du ta en diskusjon med ham om hvem som egentlig bestemmer over hvem og hersjer med hvem.

mvh

[PieLill]

Det hender at han legger treningen til sen kveldstid også, men da er han ganske rastløs og irritabel tidlig på kvelden. Middagsluren tar han da før trening, så det blir ikke så mye mer tid til sønnen, meg og husarbeid/andre sysler likevel. I tillegg er han da veldig oppspilt sent om kvelden, og får ikke lagt seg før godt etter midnatt, og da sover ikke jeg godt heller.

På grunn av reiseveien til jobb er han aldri hjemme før ca 1800 selv om han ikke trener. Et annet ønske fra min side har da vært at han bytter jobb slik at han ikke bruker 3 timer daglig på pendling i tillegg til all treningen. Han er ettertraktet på arbeidsmarkedet, så det skulle ikke være et stort problem å få jobb i hjembyen (ganske stor by), men så trives han så godt i den jobben han har også.

Det du egentlig sier er at deres felles liv og forelderskap er lagt opp helt og holdent på hans premisser. Alle tilpasninger må gjøres av deg.

Det er bedre å knalle knyttveven i bordet nå, enn å risikere og bli skilt om noen år når du har blitt skikkelig utslitt og forbitret.

At han blir så irritert når han ikke får trent, kan jo tyde på at han virkelig er treningsnarkoman. Hva med et ultimatum om tur til fastlege for å lage en plan for å trappe ned på treningen.

mvh

[filiokus81]

''Har prøvd å innføre avtaler om 2 treningsfrie dager i uka (en hverdag + en helgedag), men han klarer ikke å overholde det.''

Du får forklare ham - enten med tydelig, direkte tale, eller ved å være bortreist eller opptatt - at han muligens er på full fart mot en tilværelse der han får aleneansvaret for ettåringen minst én fast ettermiddag i uka og annenhver helg.

Generelt tror jeg at det hadde vært færre samlivsbrudd hvis fedrene hadde stilt opp såpass mye i utgangspunktet, ikke bare etter at forholdet har røket.

''Generelt tror jeg at det hadde vært færre samlivsbrudd hvis fedrene hadde stilt opp såpass mye i utgangspunktet, ikke bare etter at forholdet har røket.''

Amen!

[Speak]

Når får du din tid da? Til å gjøre det du vil? (Om det er å treffe venner, trene, gå en tur, et kurs e.l.)

Jeg synes det er helt feil dersom en person i et forhold kan bestemme over all tid i familien. Det må være en likevekt. her.

Så prøv å finne noe DU vil gjøre, og fortell han at disse dagene/timene må han være hjemme og ta vare på familien, ta husarbeidet, legge barn osv.

[trollemor;o)]

Hvor mye ser han barnet sitt i løpet av en dag da?

Jeg ville aldri funnet meg i noe slikt.