Gjest P96 Skrevet 1. september 2009 Skrevet 1. september 2009 Hei, Jeg sliter med å slappe av når jeg har mange mennesker rundt meg. Jeg bor på et internat og synes at det er vanskelig å slappe av på rommet fordi jeg tenker at det bor folk rett på den andre siden av veggen. Spesiellt om kvelden er det vanskelig, jeg ligger liksom å lytter etter lyder, og om jeg hører noe fester oppmerksomheten seg på det. Er engstelig for lyder/forstyrrelser. Sleit med det samme når jeg bodde i rekkehus også, men det er enda "tettere" her. Noen som har noen forslag til hvordan jeg kan få en mer avslappet holdning til å ha andre folk rundt meg? 0 Siter
Mandolaika Skrevet 1. september 2009 Skrevet 1. september 2009 Er det lettere for deg hvis du blir kjent med disse menneskene? At du føler deg tryggere på lydene de lager da, mener jeg? 0 Siter
PieLill Skrevet 2. september 2009 Skrevet 2. september 2009 Det står stor respekt av at dere velger å likevel delta. Ville du klare å jobbe med all den gruinga? Altså hver gang du tar deg selv i å tenke på neste ting og grue seg til, sier du strengt til deg selv at dette er ikke lov å tenke på. Så velger du bevisst noe annet å være opptatt av. Det vil ikke elliminere negative tanker og følelser, men kan redusere tiden, kreftene og følelsene du bruker på fåfengt bekymring betraktelig. All din bekymring gir vel ingen positive bidrag til resultatet. Dette kan gjøre selve foreldermøtet eller dugnaden lettere etter som du har gitt deg selv mindre mulighet til å bygge opp de negative forventningene. I det minste vil du ha det bedre i dagene før og kanskje være litt mindre sliten etterpå. Iblant kan bekymring bli til et rituale vi tror vi er nødt til å gjennomføre. mvh 0 Siter
Gjest P96 Skrevet 2. september 2009 Skrevet 2. september 2009 Er det lettere for deg hvis du blir kjent med disse menneskene? At du føler deg tryggere på lydene de lager da, mener jeg? Tja, jeg vet ikke riktig. Kjenner dem jo litt, hilser på dem, men snakker ikke noe særlig med dem 0 Siter
Mandolaika Skrevet 3. september 2009 Skrevet 3. september 2009 Det står stor respekt av at dere velger å likevel delta. Ville du klare å jobbe med all den gruinga? Altså hver gang du tar deg selv i å tenke på neste ting og grue seg til, sier du strengt til deg selv at dette er ikke lov å tenke på. Så velger du bevisst noe annet å være opptatt av. Det vil ikke elliminere negative tanker og følelser, men kan redusere tiden, kreftene og følelsene du bruker på fåfengt bekymring betraktelig. All din bekymring gir vel ingen positive bidrag til resultatet. Dette kan gjøre selve foreldermøtet eller dugnaden lettere etter som du har gitt deg selv mindre mulighet til å bygge opp de negative forventningene. I det minste vil du ha det bedre i dagene før og kanskje være litt mindre sliten etterpå. Iblant kan bekymring bli til et rituale vi tror vi er nødt til å gjennomføre. mvh PS! Jeg tror svaret ditt hører til i en annen tråd. :-) 0 Siter
PieLill Skrevet 4. september 2009 Skrevet 4. september 2009 PS! Jeg tror svaret ditt hører til i en annen tråd. :-) Det har du helt rett i. ;-) mvh 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.