NHD . Hvor tilgjengelig skal man være for jobben

[jassy]

Er det normalt at arbeidsgiver kan kontakte arbeidstaker klokken 23.00 om kvelden for ett fillete vaktbytte på 30 minutt, som kunne vært løst på ”huset” på dagtid. (dette er ett eksempel) Er det normalt at man skal bli tillagt handling/shopping for arbeidsgiver på fridager uten kompensasjon for dette? Få spørsmål om hvilke dager jeg går til terapi, slik at de kan gi meg noen ærender i samme slengen. Eller bli kontaktet på helg for å få informasjon om hva som skal skje på mandag, selv om det ikke er noe av viktighet, og som en selv kunne orientert seg selv om mandags morgen?

For å si det rett ut……jeg jobber 50 prosent (fremdeles i gradert), men føler jeg jobber 100 %. På mine fridager henger denne ”trusselen” om meldinger/telefoner over hodet og dette gir meg aldri fred…… aldri. Jeg er sykemeldt for å bli frisk, ikke syk. Slik uro forverrer også min GAD og fører til økning av angstsymtomer, depresjon og søvnløshet. Jeg prøver og har bestandig fulgt korrigeringene til min arbeidsgiver på tross av min diagnose, der litt forutsigbarhet hadde vært fint. Føler vel nå at det er like før begeret renner over…...

OK, jeg kan slå av mobil, la være å gå inn på Facebook, la være å ta telefonen eller åpne mail. Men…..skal jo for pokker ha kontakt med andre der ute i verden også???? Og for opplysningens skyld, ja, jeg går på besøk til folk.

[frosken]

Kanskje det vil være bedre for deg å skifte arbeidsplass? Høres ut som lite profesjonell arbeidsledelse, og slikt er ofte vanskelig å få endret.

[jassy]

Kanskje det vil være bedre for deg å skifte arbeidsplass? Høres ut som lite profesjonell arbeidsledelse, og slikt er ofte vanskelig å få endret.

Har tenkt på det, du. Men jeg trives i jobben, har en bombesikker jobb, får være mye ute og har hyggelige kollegaer....og da er ikke det spranget så enkelt å ta. Har gått mange runder med å veie fordeler opp mot ulemper. Ledelsen er også vel og bra, men jeg synes de tar seg friheter ang. kontakt som går litt utover det jeg vil kalle "normalt". Kan nevne at jeg i forrige uke ble kontaktet 3 ganger utenom arbeidstid, i går var første gangen denne uken, men vi er ikke kommet lenger enn til onsdag foremiddag ennå. Strategien har blitt noen hvite løgner om hvor jeg har befunnet meg til tider, men blir det for mange av de kan nettet fort bli stramt.

[frosken]

Har tenkt på det, du. Men jeg trives i jobben, har en bombesikker jobb, får være mye ute og har hyggelige kollegaer....og da er ikke det spranget så enkelt å ta. Har gått mange runder med å veie fordeler opp mot ulemper. Ledelsen er også vel og bra, men jeg synes de tar seg friheter ang. kontakt som går litt utover det jeg vil kalle "normalt". Kan nevne at jeg i forrige uke ble kontaktet 3 ganger utenom arbeidstid, i går var første gangen denne uken, men vi er ikke kommet lenger enn til onsdag foremiddag ennå. Strategien har blitt noen hvite løgner om hvor jeg har befunnet meg til tider, men blir det for mange av de kan nettet fort bli stramt.

Siden du trives i jobben generelt sett, så bør du kanskje gjøre et forsøk på å si klart og tydelig i fra til leder at du ikke synes det er rimelig å bli kontaktet fullt så ofte utenom arbeidstid.

[Mandolaika]

Det høres for drøyt ut, når man jobber redusert så er det en grunn til det, enten man er syk eller ikke. Jeg ville sagt det som det var, på en hyggelig måte og forklart hva dette fører til for deg.

[jassy]

Det høres for drøyt ut, når man jobber redusert så er det en grunn til det, enten man er syk eller ikke. Jeg ville sagt det som det var, på en hyggelig måte og forklart hva dette fører til for deg.

Takk for svar til dere begge. Det tror jeg ikke faller i god jord..........men blir slike henvendelser regelen og ikke unntaket, er det vel på sin plass. Ved en tidligere anledning spurte jeg om å få tilpasset arbeidstiden min litt, etter når på dagen jeg fungerte best. Dette så jeg på som en vinn vinn situasjon for begge parter....da fikk jeg til svar at skulle jeg jobbe der, måtte jeg være frisk til alle tider!! Takk for den!!

[frosken]

Takk for svar til dere begge. Det tror jeg ikke faller i god jord..........men blir slike henvendelser regelen og ikke unntaket, er det vel på sin plass. Ved en tidligere anledning spurte jeg om å få tilpasset arbeidstiden min litt, etter når på dagen jeg fungerte best. Dette så jeg på som en vinn vinn situasjon for begge parter....da fikk jeg til svar at skulle jeg jobbe der, måtte jeg være frisk til alle tider!! Takk for den!!

Det er ganske stor forskjell på det du beskriver var den forrige situasjonen og den nåværende. Det du reagerer på denne gangen, ville de fleste ha reagert på. Å bli bedt om å handle til jobben i fritiden, ofte bli kontaktet i fritiden uten at det er nødvendig etc. tenker jeg er relativt uvanlig såfremt du ikke f.eks. får avspasere tilsvarende den tiden du bruker på handling. Derfor trenger du ikke å bringe inn din helsetilstand i diskusjonen. Dette har ikke noe med at du har en psykisk lidelse å gjøre, det er helt "normalt" å synes det er en ugrei situasjon.

(At det kanskje oppleves enda verre for deg som følge av din GAD, ville jeg ikke ha bragt inn i en diskusjon med arbeidsgiver. )

[PieLill]

Hvor tilgjengelig man bør være kommer an på stilling og lønn.

Kan du ikke se hvem som ringer og la være å ta tlf. når det er arbeidsgiveren? (På noen mobiltlf. kan man legge inn ulike ringesignal etter hvem som ringer.)

E-post som ber om leserbekreftelse, kan du la være å sende lesebekreftelse på.

For øvrig kan du bare se at du ikke vet om de ringer fra jobben om trivialiteter. Og at du ikke har tid til å handle. Eller spørre når du kan avspasere tiden du bruker på handlingen.

mvh

[PieLill]

Har tenkt på det, du. Men jeg trives i jobben, har en bombesikker jobb, får være mye ute og har hyggelige kollegaer....og da er ikke det spranget så enkelt å ta. Har gått mange runder med å veie fordeler opp mot ulemper. Ledelsen er også vel og bra, men jeg synes de tar seg friheter ang. kontakt som går litt utover det jeg vil kalle "normalt". Kan nevne at jeg i forrige uke ble kontaktet 3 ganger utenom arbeidstid, i går var første gangen denne uken, men vi er ikke kommet lenger enn til onsdag foremiddag ennå. Strategien har blitt noen hvite løgner om hvor jeg har befunnet meg til tider, men blir det for mange av de kan nettet fort bli stramt.

De kontakter deg fordi du er grei og stiller opp.

Slutt å komme med hvite løgner. Bare si jeg kan ikke, det passer ikke eller det kan jeg ordne når jeg kommer på jobb i morgen. Ikke forklar, ikke unnskyld deg som om du forsøker å ro deg vekk fra et legitimt krav.

De eneste hvite løgnene du skal ty til er at du husker svært lite om jobben når du ikke er på jobb. "Vet du det må jeg sjekke neste gang jeg kommer..."

Da blir det ikke noe vits i å ringe deg på fritiden...

mvh

[PieLill]

Det høres for drøyt ut, når man jobber redusert så er det en grunn til det, enten man er syk eller ikke. Jeg ville sagt det som det var, på en hyggelig måte og forklart hva dette fører til for deg.

Jeg tror at å si hvordan dette virker på en vil kunne 'sykeliggjøre' overfor arbeidsgiveren.

Mye bedre å rett og slett sette grenser. Kan ikke, passer ikke, vet ikke, husker ikke. Kjemisk renset for forklaringer og unnskyldninger.

mvh

[PieLill]

Det er ganske stor forskjell på det du beskriver var den forrige situasjonen og den nåværende. Det du reagerer på denne gangen, ville de fleste ha reagert på. Å bli bedt om å handle til jobben i fritiden, ofte bli kontaktet i fritiden uten at det er nødvendig etc. tenker jeg er relativt uvanlig såfremt du ikke f.eks. får avspasere tilsvarende den tiden du bruker på handling. Derfor trenger du ikke å bringe inn din helsetilstand i diskusjonen. Dette har ikke noe med at du har en psykisk lidelse å gjøre, det er helt "normalt" å synes det er en ugrei situasjon.

(At det kanskje oppleves enda verre for deg som følge av din GAD, ville jeg ikke ha bragt inn i en diskusjon med arbeidsgiver. )

Tiltredes.

mvh

[jassy]

De kontakter deg fordi du er grei og stiller opp.

Slutt å komme med hvite løgner. Bare si jeg kan ikke, det passer ikke eller det kan jeg ordne når jeg kommer på jobb i morgen. Ikke forklar, ikke unnskyld deg som om du forsøker å ro deg vekk fra et legitimt krav.

De eneste hvite løgnene du skal ty til er at du husker svært lite om jobben når du ikke er på jobb. "Vet du det må jeg sjekke neste gang jeg kommer..."

Da blir det ikke noe vits i å ringe deg på fritiden...

mvh

Takk :-)

[PieLill]

Takk :-)

Jo mer du ter deg som at dine nei er en selvskreven udiskutabel rett, jo mer effektiv blir "kuren".

Etter hvert vil du kanskje til og med tro på det selv.

;-)

mvh

[Mandolaika]

Jeg tror at å si hvordan dette virker på en vil kunne 'sykeliggjøre' overfor arbeidsgiveren.

Mye bedre å rett og slett sette grenser. Kan ikke, passer ikke, vet ikke, husker ikke. Kjemisk renset for forklaringer og unnskyldninger.

mvh

Ja, du har sikkert rett, men jeg reagerer på at arb.giver er så hensynsløs, i og med at arb.giver jo allerede vet at hun har problemer, vet at hun er sykmeldt og vet at hun går i terapi.

[PieLill]

Ja, du har sikkert rett, men jeg reagerer på at arb.giver er så hensynsløs, i og med at arb.giver jo allerede vet at hun har problemer, vet at hun er sykmeldt og vet at hun går i terapi.

Det har du helt rett i. Dette er skikkelig dårlig av arbeidsgiveren. H*n burde vite langt bedre.

Dette er en feil / sykdom hos arbeidsgiveren, ikke hos arbeidstakeren. Da må man ikke gi arbeidsgiveren anledning til å føle seg storsinnet for å frafalle krav som i utgangspunktet er helt urimelige. Kan hende føler arbeidsgiveren seg ganske generøs allerede...

Problemet er ikke at arbeidstaker blir sliten. Problemet er at arbeidsgiveren er langt utenfor de akseptable grensene.

Generelt bør man være forsiktig med hvor sårbar man gjør seg overfor en arbeidsgiver.

mvh

[Mandolaika]

Det har du helt rett i. Dette er skikkelig dårlig av arbeidsgiveren. H*n burde vite langt bedre.

Dette er en feil / sykdom hos arbeidsgiveren, ikke hos arbeidstakeren. Da må man ikke gi arbeidsgiveren anledning til å føle seg storsinnet for å frafalle krav som i utgangspunktet er helt urimelige. Kan hende føler arbeidsgiveren seg ganske generøs allerede...

Problemet er ikke at arbeidstaker blir sliten. Problemet er at arbeidsgiveren er langt utenfor de akseptable grensene.

Generelt bør man være forsiktig med hvor sårbar man gjør seg overfor en arbeidsgiver.

mvh

Ja, det er sant, og du har rett i at det ikke er arb.takers sykdom som gjør at arb.giver begår et overtramp her, for arb.giver begår overtramp her uansett, også om arb.taker hadde vært frisk. Dette er jo langt over streken uansett.

[Gjest sjøstjerna]

Det har du helt rett i. Dette er skikkelig dårlig av arbeidsgiveren. H*n burde vite langt bedre.

Dette er en feil / sykdom hos arbeidsgiveren, ikke hos arbeidstakeren. Da må man ikke gi arbeidsgiveren anledning til å føle seg storsinnet for å frafalle krav som i utgangspunktet er helt urimelige. Kan hende føler arbeidsgiveren seg ganske generøs allerede...

Problemet er ikke at arbeidstaker blir sliten. Problemet er at arbeidsgiveren er langt utenfor de akseptable grensene.

Generelt bør man være forsiktig med hvor sårbar man gjør seg overfor en arbeidsgiver.

mvh

''...forsiktig med hvor sårbar man gjør seg overfor en arbeidsgiver.''

Hva mener du?

[PieLill]

''...forsiktig med hvor sårbar man gjør seg overfor en arbeidsgiver.''

Hva mener du?

Hvor syk og svak man fremstår som. Hvor mange ekstra hensyn man trenger.

mvh

[Digital]

Hva står det i arbeidsavtalen din?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det kommer helt an på hvilken stilling en har, hvor viktig saken er, og hvor viktig det er med en avklaring nå i stedet for neste virkedag.