Gjest nedtrykt i kveld Skrevet 3. september 2009 Skrevet 3. september 2009 Hvor går i grunnen grensen mellom det å være "normalt" nedtrykt/deprimert og det å være "sykelig" nedtrykt/deprimert? Noen som har mulighet å kommentere litt? Mvh 0 Siter
Orio Skrevet 3. september 2009 Skrevet 3. september 2009 Det har blant annet med varighet å gjøre. For å være en depresjon skal det vare i minst to uker. Og så er det flere symptomer enn bare "nedtrykt". 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 3. september 2009 Skrevet 3. september 2009 Orio har et godt svar. I tillegg vil jeg si at det må vurderes ut fra omstendighetene. Det ekstreme: Vedkommende har mistet et barn i skolealder. Da strekker en det normale ganske langt. 0 Siter
Gjest mikkelina Skrevet 3. september 2009 Skrevet 3. september 2009 Orio har et godt svar. I tillegg vil jeg si at det må vurderes ut fra omstendighetene. Det ekstreme: Vedkommende har mistet et barn i skolealder. Da strekker en det normale ganske langt. "Det ekstreme: Vedkommende har mistet et barn i skolealder." Snakker du om et spesielt tilfelle/en bestemt tråd her, eller er det verre å miste barn i skolealder enn yngre/eldre barn? Merkelig formulert, dette her! 0 Siter
Gjest smoothy Skrevet 3. september 2009 Skrevet 3. september 2009 "Det ekstreme: Vedkommende har mistet et barn i skolealder." Snakker du om et spesielt tilfelle/en bestemt tråd her, eller er det verre å miste barn i skolealder enn yngre/eldre barn? Merkelig formulert, dette her! Det var sikkert et eksempel på at det er lov til å være nedtrykt om en mister et barn, uten at det trenger å være sykdommen depresjon. Slik jeg leste det ihvertfall 0 Siter
Mandolaika Skrevet 3. september 2009 Skrevet 3. september 2009 Det var sikkert et eksempel på at det er lov til å være nedtrykt om en mister et barn, uten at det trenger å være sykdommen depresjon. Slik jeg leste det ihvertfall Jeg leste det slik at grensene for hva som er normalt i den forbindelsen forflyttes etter hva man evt. opplever/erfarer i livet. 0 Siter
Gjest mikkelina Skrevet 3. september 2009 Skrevet 3. september 2009 Det var sikkert et eksempel på at det er lov til å være nedtrykt om en mister et barn, uten at det trenger å være sykdommen depresjon. Slik jeg leste det ihvertfall Mulig, men hvorfor da trekke inn alder på barnet, det var en merkelig spesifisering av et eksempel. 0 Siter
Gjest smoothy Skrevet 3. september 2009 Skrevet 3. september 2009 Jeg leste det slik at grensene for hva som er normalt i den forbindelsen forflyttes etter hva man evt. opplever/erfarer i livet. Ja, det varierer sikkert mye hvor nedtrykt man blir etter forskjellige opplevelser, det er sikkert også forskjell fra person til person. Depresjon er en sykdom som har nedtrykthet og mange andre symptomer og som det her ble skrevet, dette skal vare over 14 dager. 0 Siter
Gjest Nickløsheletia Skrevet 3. september 2009 Skrevet 3. september 2009 "Det ekstreme: Vedkommende har mistet et barn i skolealder." Snakker du om et spesielt tilfelle/en bestemt tråd her, eller er det verre å miste barn i skolealder enn yngre/eldre barn? Merkelig formulert, dette her! Ikke nødvendigvis skolealder kanskje, men det er nok verre å miste et eldre barn enn en baby. 0 Siter
Helmi Skrevet 3. september 2009 Skrevet 3. september 2009 Ikke nødvendigvis skolealder kanskje, men det er nok verre å miste et eldre barn enn en baby. ''men det er nok verre å miste et eldre barn enn en baby.'' Akkurat dét kan nok ikke måles... 0 Siter
Gjest mikkelina Skrevet 3. september 2009 Skrevet 3. september 2009 Ikke nødvendigvis skolealder kanskje, men det er nok verre å miste et eldre barn enn en baby. ?? Jeg har ikke mistet barn noen gang, men spør en som har mistet både en baby og et eldre barn,. da får du kanskje fasiten på hva som er "verst". Mitt tips: Det er like ille. 0 Siter
Gjest Nickløsheletia Skrevet 3. september 2009 Skrevet 3. september 2009 ''men det er nok verre å miste et eldre barn enn en baby.'' Akkurat dét kan nok ikke måles... Nei, men det sier seg vel selv nesten. 0 Siter
Mandolaika Skrevet 3. september 2009 Skrevet 3. september 2009 ''men det er nok verre å miste et eldre barn enn en baby.'' Akkurat dét kan nok ikke måles... Tror ikke jeg heller. Det er vel i det hele tatt svært lite som kan måles med det å miste sitt barn, uansett alder, tror jeg. 0 Siter
Gjest Nickløsheletia Skrevet 3. september 2009 Skrevet 3. september 2009 ?? Jeg har ikke mistet barn noen gang, men spør en som har mistet både en baby og et eldre barn,. da får du kanskje fasiten på hva som er "verst". Mitt tips: Det er like ille. Jeg har snakket med noen som har mistet en baby i krybbedød og et barn pga. sykdom i skolealder. 0 Siter
Gjest mikkelina Skrevet 3. september 2009 Skrevet 3. september 2009 Jeg har snakket med noen som har mistet en baby i krybbedød og et barn pga. sykdom i skolealder. Ja.. og? 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 3. september 2009 Skrevet 3. september 2009 Orio har et godt svar. I tillegg vil jeg si at det må vurderes ut fra omstendighetene. Det ekstreme: Vedkommende har mistet et barn i skolealder. Da strekker en det normale ganske langt. Jeg burde skrevet et barn som var levendefødt og friskt. I våre på mange områder avsporede dager har jeg merket meg at det holdes begravelser og settes inn dødsannonser selv på tidligaborter. Men det finnes faktisk offisielle lister over graden av traume. Øverst står det å miste et voksent barn. 0 Siter
Gjest Nickløsheletia Skrevet 3. september 2009 Skrevet 3. september 2009 Ja.. og? Og de fortalte hvor mye verre det var å miste skolebarnet. Men da jeg gikk på skolen lærte jeg: Ingen regel uten unntak. 0 Siter
Gjest mikkelina Skrevet 3. september 2009 Skrevet 3. september 2009 Og de fortalte hvor mye verre det var å miste skolebarnet. Men da jeg gikk på skolen lærte jeg: Ingen regel uten unntak. Og - en svale gjør ingen sommer. Osv. Men NHD har visst statistikk å vise til, så da er det vel bare å si takk for seg. 0 Siter
Gjest mikkelina Skrevet 3. september 2009 Skrevet 3. september 2009 Jeg burde skrevet et barn som var levendefødt og friskt. I våre på mange områder avsporede dager har jeg merket meg at det holdes begravelser og settes inn dødsannonser selv på tidligaborter. Men det finnes faktisk offisielle lister over graden av traume. Øverst står det å miste et voksent barn. Og nå er du sarkastisk, eller? 0 Siter
Gjest nedtrykt i kveld Skrevet 3. september 2009 Skrevet 3. september 2009 Jeg burde skrevet et barn som var levendefødt og friskt. I våre på mange områder avsporede dager har jeg merket meg at det holdes begravelser og settes inn dødsannonser selv på tidligaborter. Men det finnes faktisk offisielle lister over graden av traume. Øverst står det å miste et voksent barn. Takk for svar. Etter å ha lest i tråden er jeg i det minste takknemlig (og en smule mindre nedtrykt også).......for at mine tre barn, er både friske og raske. Du får sikker på pukkelen for korreksjonen også (tenker jeg i mitt stille sinn) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.