NHD Din holdning til trygd

[Gjest Ett skritt tilbake]

Ikke så lett i min sektor. Det er ikke alltid det er en ledig stilling "et hakk nedenfor" i samme yrke. Ikke alle yrker det er mange av på samme arbeidsplass.

Veldig redusert lønn hadde det jo medført.

Skifte av arbeidsgiver er jo mulig, men da taper man masse på forsikringer etc...

Hvilken sektor snakker vi om?

Og - det synes da ikke umulig å ditt tilfelle å trappe ned, du synes bare det er vanskelig og økonomisk krevende...

[Gjest Så jeg er en trygdesvindler???]

"For at jeg ikke fikk mulighet når jeg var ung så har jeg brukt meg opp på jobber jeg måtte ta for å forsørge meg selv. Nå er det for seint å jeg må svi for feil andre gjorde!!! "

Hva er dette for noe bullshit??

Tror du det er unikt for akkurat DEG, at man som ung av en eller annen grunn ikke får anledning til å ta den utdannelsen man ønsker mest?

For stakkars deg har altså måttet ta hardere jobber for å kunne FORSØRGE DEG SELV?

Og nå skylder du på andre fordi du ikke lenger har helse til å kunne gjøre det du ønsker aller mest??

Dette er det tåpeligste jeg har lest på lenge!

De aller færreste får muligheten til å leve av "drømmejobben" fra de er unge.

Og tro det eller ei, de fleste er også nødt til å forsørge seg selv, selvom dette innebærer å ta en dårligere/ hardere / mindre spennede jobb enn man i utgangspunktet ønsker seg.

Det er ingen menneskerett å få "drømmejobben"!

Og langt mindre er det noen selvfølge at andre enn du selv har ansvar for dette!

Neivel. Så ble ikke livet / arbeidskarrieren din slik du hadde håpet.Mulighens fordi helsa sviktet.

Men å bebreide andre for dette fordi du var NØDT TIL å forsørge deg selv, er jo helt på jordet!

Nei men så gi nå fan da!!!!

[Gjest hvis man har drømmejobben......]

Hvilken sektor snakker vi om?

Og - det synes da ikke umulig å ditt tilfelle å trappe ned, du synes bare det er vanskelig og økonomisk krevende...

Vil ikke avsløre yrket - men jeg kan garantere at du ikke har mange på din arbeidsplass. (Hvis du ikke jobber i Statoil eller noe).

Jeg får vente og se til det blir noen ledige stillinger "under meg" så kan jeg jo søke... Men det er en slags "falitterklæring" føler jeg. Hvis jeg viser slike signaler til arbeidsgiver er jeg redd for at de mister troen på meg.... Da vil de sikkert heller ha en ung fremadstormende i den stillingen.

[løvinne71]

Nei men så gi nå fan da!!!!

He he... modent svar...

[Gjest Elextra]

Dette høres ut som et skikkelig catch 22.

Hvor mange har egentlig det de vil definere som en drømmejobb? De aller fleste jobber har gode og dårlige dager, spennende og mer kjedelige utfordringer. Så velger man om man i sum er fornøyd eller ikke.

Om du setter som forutsetning til en jobb at den skal være drømmejobben kan det synes tvilsomt om du noensinne vil komme i jobb.

[Gjest Ett skritt tilbake]

Vil ikke avsløre yrket - men jeg kan garantere at du ikke har mange på din arbeidsplass. (Hvis du ikke jobber i Statoil eller noe).

Jeg får vente og se til det blir noen ledige stillinger "under meg" så kan jeg jo søke... Men det er en slags "falitterklæring" føler jeg. Hvis jeg viser slike signaler til arbeidsgiver er jeg redd for at de mister troen på meg.... Da vil de sikkert heller ha en ung fremadstormende i den stillingen.

Jeg skjønner ikke helt hvor du vil, jeg da, for hvis du ikke fikser den jobben du har i dag, men kan greie å fikse en mindre krevende jobb, så hva er da problemet? Såret stolthet kommer man over, og hvis man kjører på for hardt og til slutt ender i uføresituasjonen - da har man ikke noe valg. Rett og slett.

Jeg er i litt samme situasjonen som deg, jeg da, er sykemeldt fra den jobben jeg hadde, venter på utdredning/operasjon, og vet at jeg aldri kan vende tilbake til det jeg gjorde tidligere. Og det må jeg jo bare ta innover meg, for jeg har ikke noe alternativ.

Å gå på uføretrygd er uaktuelt så lenge jeg vil være i stand til å utføre en helt OK jobb. Jeg lever ikke for å jobbe, men jeg jobber for å kunne leve.

(Jeg mente ikke at du skulle avsløre yrke, sektor er ikke nødvendigvis det samme som yrke. Uten at det forsåvidt er noe stort poeng, siden du jo har muligheter til å trappe ned i din sektor.)

[Gjest hvis man har drømmejobben....]

Jeg skjønner ikke helt hvor du vil, jeg da, for hvis du ikke fikser den jobben du har i dag, men kan greie å fikse en mindre krevende jobb, så hva er da problemet? Såret stolthet kommer man over, og hvis man kjører på for hardt og til slutt ender i uføresituasjonen - da har man ikke noe valg. Rett og slett.

Jeg er i litt samme situasjonen som deg, jeg da, er sykemeldt fra den jobben jeg hadde, venter på utdredning/operasjon, og vet at jeg aldri kan vende tilbake til det jeg gjorde tidligere. Og det må jeg jo bare ta innover meg, for jeg har ikke noe alternativ.

Å gå på uføretrygd er uaktuelt så lenge jeg vil være i stand til å utføre en helt OK jobb. Jeg lever ikke for å jobbe, men jeg jobber for å kunne leve.

(Jeg mente ikke at du skulle avsløre yrke, sektor er ikke nødvendigvis det samme som yrke. Uten at det forsåvidt er noe stort poeng, siden du jo har muligheter til å trappe ned i din sektor.)

Hvor sa jeg at jeg hadde mulighet til å trappe ned? Jeg sa at HVIS det kommer en ledig stilling så kan jeg søke, men det er ikke sikkert de ville hatt MEG i den stillingen hvis jeg viser slike signaler. Da ville de kanskje ikke hatt meg i bedriften i det hele tatt.

Og det kan ta 10 år før det blir en slik ledig stilling

[pusi]

Jeg forstår ikke helt hva du egentlig mener.

Hvis du ikke er frisk nok til å ta utdanning for å få drømmejobben, er du neppe frisk nok til å ha drømmejobben heller. Å gå skole er mye lettere enn å jobbe. Det er ihvertfall min erfaring.

Du høres bitter ut, for at du ikke fikk anledning til å utdanne deg til drømmeyrket ditt tidligere. Jeg tror ikke at alle vet hva som er drømmejobben når de går i gang med utdanning. Jeg har selv utdanning og kvalifiserer til en stilling med fine fleksible arbeidstider, 8-16, kun hverdager, men jeg er slett ikke sikker på om dette er drømmejobben min selv om jeg er over 40 år.

Hva ville jeg gjort om jeg var 19 år igjen? Jeg aner ikke. Både hobbyer og interesser har forandret seg. Den gangen tok jeg en utdannelse som fantes i min hjemby. Hadde jeg turt å flytte til en annen by for å få den utdannelsen jeg egentlig skulle hatt?

I stedet for å være bitter, må man akseptere situasjonen som den er. Da er det lettere å komme seg videre.

Drømmejobben din har kanskje stillinger som ufaglærte kan gjøre. Å være sekretær for firmaet som har drømmejobben kan gjøre at du kommer i nær kontakt med de som har denne jobben. Du kan også få lov til å gjøre mange av oppgavene der, men ha folk som rettleder deg eller ser over arbeidet ditt. Er du flink kommer posisjonen og lønna etterhvert.

Om du er trygdesvindler kan bare du vite. Kanskje også legen din og andre som står deg nær. Mange sykdommer er usynlige for oss andre, og man kan ikke bry seg om at enkeltmennesker ikke har evne til å forstå dette. NHD kjenner ikke deg godt nok til å vite alt, og han svarer kanskje litt fort og bastant enkelte ganger.

[Gjest Ett skritt tilbake]

Hvor sa jeg at jeg hadde mulighet til å trappe ned? Jeg sa at HVIS det kommer en ledig stilling så kan jeg søke, men det er ikke sikkert de ville hatt MEG i den stillingen hvis jeg viser slike signaler. Da ville de kanskje ikke hatt meg i bedriften i det hele tatt.

Og det kan ta 10 år før det blir en slik ledig stilling

Du sa at det ikke alltid var ledig ett hakk ned, noe jeg tolket som at det av og til er det. Når du nå sier at det kanskje blir om 10 år, så er det jo sjelden.

Du sier også at alternativet er å bytte arbeidsgiver, men at det vil gi deg noen tap økonomisk.

Vel, da må du jo bare velge, da... Utslitt eller noe annet.

[Gjest busy beate]

Vil ikke avsløre yrket - men jeg kan garantere at du ikke har mange på din arbeidsplass. (Hvis du ikke jobber i Statoil eller noe).

Jeg får vente og se til det blir noen ledige stillinger "under meg" så kan jeg jo søke... Men det er en slags "falitterklæring" føler jeg. Hvis jeg viser slike signaler til arbeidsgiver er jeg redd for at de mister troen på meg.... Da vil de sikkert heller ha en ung fremadstormende i den stillingen.

Jeg forstår ikke hvorfor det å gå inn i en mindre krevende stilling føles som en fallitterklæring hvis alternativet er uføretrygd? Jeg ville syntes at uføretrygd var et mye større nederlag. Det tenker jeg på som Game Over.

[Gjest depressio mentis]

Jeg tror du lever i en boble!

Nei, det han sier er veldig fornuftig. Jeg tulla i mange år med sykmelding i opptil over ett år, tilbake i 100% krevende jobb, sto på med overtid og skulle være perfekt til et nytt smell i veggen.

Til slutt, etter minst 15 år på dette viset og stadig mindre tro på min egen evne til å kunne jobbe, søkte jeg redusert uføretrygd, jobber nå 70%.

Terapi har lært meg til å sette grenser og ha fokus på det som er viktigst i livet. Nå har jeg endelig begynt å like meg selv, og det vet jeg kommer av mestringsfølelsen jobben gir meg.

[Gjest profile]

Det her er noe av kjernen i problemet. Enkelte lavstatus jobber og eller jobber som gir dårlig betalt gir like stor økonomisk uttelling som de laveste trygdeytelsene.

For en sliten alenemor som sliter med ryggen og psyken sier det seg selv hva som kanskje er mest attraktivt?.

At vårt generøse trygdesystem ikke påvirker våre holdninger tror jeg vil være håpløst naivt å tro på. Det burde være en verdi i seg selv å kunne forsørge seg selv av sin egen arbeidsinntekt. Uansett hva det er. Det burde være mer ære i å være butikkarbeider eller vaskehjelp kontra det å gå på trygd. Jeg har mye mer respekt for den vaskehjelpen som jobber og sliter enn et menneske på trygd som velger å leve på offentlige stønader fordi de ikke får en givende jobb.

Uansett så er ikke dette systemet bærekraftig i fremtiden. Vi trenger mennesker som skal jobbe for at vi skal kunne opprettholde den velferdsstaten vi har i dag.

Vi har jo maskiner i dag:)