Gjest lille meg, kanskje et nick.. Skrevet 5. september 2009 Skrevet 5. september 2009 Er ei kvinne som har gått i terapi hos en og samme psykiater i _mange_ år... Har opplevd vonde ting som incest og voldtekter... I begynnelsen da jeg begynte å gå til behandling ble disse traumene tatt opp og det var slik at jeg helst skulle prate mye om dem og "minnes" dem. De siste årene har fokuset vært helt annerledes nemlig hvordan jeg skal mestre hverdagen her og nå... Og ingen eller veldig lite snakk om barndommen og det som var... Mitt spørsmål er: er dette etter "boka" i psykiatriskbehandling pr. dags dato? Ble bare litt usikker.. takknemlig for svar. 0 Siter
Gjest xbellax Skrevet 5. september 2009 Skrevet 5. september 2009 Svaret finner du ved å se på din tilstand og dens bedring/forverring etter de to ulike behandlingene. For noen er cluet å snakke seg gjennom gjørma, for andre er løsningen å løfte blikket å se videre og leve her og nå. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 5. september 2009 Skrevet 5. september 2009 Dette er etter boka :-) Praten om barndom og overgrep er et tilbakelagt stadium. 0 Siter
Gjest Hoggormen Skrevet 5. september 2009 Skrevet 5. september 2009 Psykiateren din har heldigvis gjort leksene sine! Å gå rett i traumene er bare å helle salt i allerede svært stygge sår. Kanskje det hjelper noen, men mange blir nermest retraumatiserte av det etter hvordan jeg har sett folk... Jeg er personlig glad for at jeg har en behandler som fokuserer på mestring av symtomer og hvordan jeg kan leve mest mulig normalt (psykisk uforstyrret) med postraumatisk stress. 0 Siter
tjohei Skrevet 7. september 2009 Skrevet 7. september 2009 Psykiateren din har heldigvis gjort leksene sine! Å gå rett i traumene er bare å helle salt i allerede svært stygge sår. Kanskje det hjelper noen, men mange blir nermest retraumatiserte av det etter hvordan jeg har sett folk... Jeg er personlig glad for at jeg har en behandler som fokuserer på mestring av symtomer og hvordan jeg kan leve mest mulig normalt (psykisk uforstyrret) med postraumatisk stress. Jeg har vært borti begge behandlingsformene, men problemet er hvis man ikke fungere på grunn av tidligere negative erfaringer. Min erfaring er at man bør ikke feie ting under teppet, men det er klart at man bør fokusere på at man skal mestre livet sitt best mulig selv om man røsker opp i vonde ting. Jeg tror det kommer an på hvor plaget man er av tidligere vonde opplevelser. Hvis de hindrer en i å leve det livet man ønsker, bør man røske opp i det. 0 Siter
rose23 Skrevet 7. september 2009 Skrevet 7. september 2009 Min behandler sa "Javisst er det viktig å se framover, men med et speil i handen" 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.