Terror søster

[Gjest melah]

Jeg er 17 og har en lillesøster på 14. Hun har helt siden hun ble tenåring vært en rebell i familien, men nå begynner det å komme ute av styr.

Som de fleste "fjortiser" dreier hele verden seg om henne. Men alle skal også aldyde henne, og hun respekterer ingen. Hun sparker, biter og slår, slamrer med dører og banner hvis hun ikke får viljen sin.

Hun lyger hele tiden, så vi vet bedre enn å stole på ett eneste ord som kommer ut av munnen hennes. Også stjeler hun. Det siste er særlig et stort problem for meg.

Hver eneste dag finner jeg noe hun har stjelt fra meg og/eller ødelagt, og det begynner å terpe på meg å hver dag finne ting som betyr noe for meg, stjelt fra meg. Og når jeg kommer og krever det tilbake, ender det ofte med at hun ødelegger det. Alt hun tar på blir automatisk hennes.

Jeg har prøvd å snakke med henne, men hun bare lukker ører og vinkler alt fra seg. Sier det ikke er hennes feil, hun ødelegger bare tingene mine fordi jeg fortjener det. Det er slik hun unngår å få dårlig samvittighet etterpå.

Jeg har også prøvd å overse henne, men når klesskapet begynner å bli litt tomt må jeg jo gå å hente tingene mine tilbake.

Også kritiserer hun. Ikke bare meg men foreldrene mine også. Jeg som allerede sliter med depresjon, lar det gå inn på meg, selv om jeg vet det bare er tomme ord.

Jeg har forsøkt å snakke ut med foreldrene om henne, men alt jeg for til svar er "la henne bare være". De har gitt opp allerede.

Så hva skal jeg gjøre? Familien begynner å gli fra hverandre, og jeg føler jeg står alene og ikke kan stole på noen. Jeg orker ikke enda en dag med dette slitet.

[Gjest Nickløsheletia]

Det er alderen, men det skal ikke skyldes på det.

Jeg opplevde det samme med min datter. Alt mitt forsvant på hennes rom og det er et stressmoment når man ikke finner tingene sine. Veldig plagsomt.

Dette må foreldrene dine ordne opp i og slå hardt ned på. Jeg fant ihvertfall ut at det ikke nyttet å være snill en dag, for så å bli sint og fortvilet en annen dag. Ga jeg henne lillefingeren, tok hun hele hånden.

Foreldrene dine må være konsekvent. Dine ting er dine ting og hennes ting er hennes ting. Hvis noe skal lånes, må det spørres først og (veldig viktig) det skal legges tilbake der det lå med det samme hun er ferdig med å låne det.

Låner hun klær av deg, må hun vaske dem og legge dem på plass.

Du må forsøke få foreldrene dine til å forstå hvor mye dette plager deg. Det er forferdelig frustrende å ikke finne tingene sine, oppdage at klær man trodde var rene, ikke er det osv. Jeg skjønner deg veldig godt.

[Maximia]

Kjøp deg sikkerhetslås til døra til rommet ditt. Det finnes en avlang dings som puttes inn i nøkkelhullet og låses der, slik at det ikke går an å dirke opp låsen eller bruke nøkkelen til døra. Det fungerer sikkert dårlig om du deler rom med henne.

[Lillemus]

Helt konkret:

- sett lås på døra til ditt rom

- sett lås på døra til klesskapet ditt

[Helmi]

Som mor til 4 så tenker jeg at kombinasjonen 14 og 17 år blant søsken er nok den "verste" alderen når det gjelder å provosere hverandre...

Men siden jeg ikke er tilstede hjemme hos dere, er det vanskelig å mene så mye om dette. Annet enn at foreldrene deres må helt klart ta tak i det som skjer med søsteren din - og også det som skjer dere søstre imellom.

[Gjest lukke t]

Jeg bruker å passe en søskenflokk på 5 under 13 år. Hjemme hos dem er det rene galehuset, og den stakkars moren er så og si alene om omsorgen.

Men når jeg har dem alle for en helg har jeg mine regler, som de respekterer i stor grad. Slåing, lugging, aggresiv hyling, roping og "drittslenging" er det nulltoleranse for her. Jeg gir dem en advarsel om de "glemmer" seg, ellers blir de straffet med alenetid på rommet.

Jeg trenger sjelden heve stemmen. Har skjedd jeg har måtte ta unger med makt og hive dem inn på rommet sitt. Men en kommer veldig langt med å snakke rolig, forklare og respekt for deres ønsker og behov. Sier ikke automatisk "Nei", uten å tenke meg om.

Du skal selvfølgelig ikke være mor til lillesøsteren din. Men kanskje om du prøver å snakke rolig, være grei og bli venn med henne (Vet det kan være vanskelig), så tror jeg at hun kanskje vil bli greiere å ha med å gjøre. :-)

Ikke vis at du blir provosert, og skaff deg lås på rom og skap :-)

[Gjest minuma]

Det er ikke lov for foreldre å gi opp sine barn. Hun trenger grenser. Om ikke dine foreldre klarer/ønsker å sette dem så må hun få hjelp annet steds fra. Meld fra til barnevernet for hjelp.