Irritert på mannen dagen lang!

[margerita1365380476]

Vi har 3 barn og mannen ble sykemeldt da nr 3 ble født.

Minsten er 7 mnd nå.

For ågjøre en lang historie kort:

Firmaet hans gikk konkurs og han ble psykisk nedbrutt. Dette skjedde samtidig som minstemann kom til verden.

Jeg ble da alene med ansvaret for 3 barn og en mann. (har skrevet innlegg om det tidligere)

Han begynner å bli i bedre form nå og det er bra.

Problemet er at det alltid er jeg som må stå opp med ungene. Vi legge oss likt på kvelden og han sover hele natten, mens jeg er oppe og ammer et par ganger.

Jeg står opp 6-7 med alle tre barna. Den eldste skal på skolen, den mellomste i barnehage to dager i uka. Da tar jeg med meg babyen mens jeg leverer i barnehagen.

Pappan ligger og sover!

I helgen var jeg igjen oppe med ungene alene og vi spiste søndagsfrokosten med egg og bacon alene. Han sto opp 10.

Er jeg urimelig når jeg blir litt lei av dette. Når dagen begynner slik er jeg småsur på ham resten av dagen.Klarer ikke la være.

Må prøve å tenke at han har jobbet hardt i 20 år og stått opp tidlig hver dag, mens jeg noen ganger har ligget lenge.

Synes bare jeg kunne få litt hjelp med ungene på morgenen.

Hva synes dere?

[Glimtipper]

Hvis det er depresjon mannen har, så er det mange som blir ekstra trøtt av det. Spesielt morgenene kan være et vanskelig hinder og det kan ta litt tid før man kommer seg opp av senga.

Det er ikke dermed sagt at du stilletiende skal slite deg ut. Hva sier han når du tar opp temaet med han?

[margerita1365380476]

Hvis det er depresjon mannen har, så er det mange som blir ekstra trøtt av det. Spesielt morgenene kan være et vanskelig hinder og det kan ta litt tid før man kommer seg opp av senga.

Det er ikke dermed sagt at du stilletiende skal slite deg ut. Hva sier han når du tar opp temaet med han?

Han sier bare at han er trøtt på morgenen.

Etter han står opp er han i farta dagen lang. Snekrer og jobber på huset,er i fin form.

Synes vel det er trist åikke ha jobben sin å gå til på morgenen.

Dette tærer virkelig påforholdet vårt. Mye krangling her om dagen.

På søndag hadde vi planlagt skogstur alle sammen.

siden han sto opp så sent ble jeg sur på ham. Jeh tok med meg ungene og dro uten ham. Han ble litt lei seg da.

Hvorfor skal han bare leke med ungene når det passer ham?

Han har skiftet 3 bleier på minstemann på 7 mnd og aldri kledd på ham eller tatt på pysj. Jeg gjør alt med alle! Slik har det vært alltid.

Jeg er dritt lei hele kællen!

For ungenes skyld biter jeg tenna sammen, hjelper jo ikke hva jeg sier til ham...

Når minstemann blir større hadde vi trengt å dra på et samlivskurs. Er det noen bra av det i østfold, Oslo distriktet?

[Glimtipper]

Han sier bare at han er trøtt på morgenen.

Etter han står opp er han i farta dagen lang. Snekrer og jobber på huset,er i fin form.

Synes vel det er trist åikke ha jobben sin å gå til på morgenen.

Dette tærer virkelig påforholdet vårt. Mye krangling her om dagen.

På søndag hadde vi planlagt skogstur alle sammen.

siden han sto opp så sent ble jeg sur på ham. Jeh tok med meg ungene og dro uten ham. Han ble litt lei seg da.

Hvorfor skal han bare leke med ungene når det passer ham?

Han har skiftet 3 bleier på minstemann på 7 mnd og aldri kledd på ham eller tatt på pysj. Jeg gjør alt med alle! Slik har det vært alltid.

Jeg er dritt lei hele kællen!

For ungenes skyld biter jeg tenna sammen, hjelper jo ikke hva jeg sier til ham...

Når minstemann blir større hadde vi trengt å dra på et samlivskurs. Er det noen bra av det i østfold, Oslo distriktet?

http://www.kursagenten.no/kurs/217/PREP-samlivskurs-Oslo-5310.aspx

[laban]

Du burde absolutt hatt mer hjelp, men det er vel slik at dere for tiden lever i unntakstilstand. Det kan hende det er best på lengre sikt at du unngår å ta et storoppgjør akkurat nå når han er i ferd med å komme litt ut av dvalen.

Kan dere lage en fast rutine senere på dagen, slik at du får fri til enten å ta en lur eller å gjøre noe helt annet uten babyen? F.eks. at han går en lang trilletur rett etter lunsj, evt. passer babyen hjemme mens du enten sover eller tar en tur ut. Da vil du ha noe å se fram til når du er ferdig med den hektiske morgenen.

[Gjest Elextra]

Du burde absolutt hatt mer hjelp, men det er vel slik at dere for tiden lever i unntakstilstand. Det kan hende det er best på lengre sikt at du unngår å ta et storoppgjør akkurat nå når han er i ferd med å komme litt ut av dvalen.

Kan dere lage en fast rutine senere på dagen, slik at du får fri til enten å ta en lur eller å gjøre noe helt annet uten babyen? F.eks. at han går en lang trilletur rett etter lunsj, evt. passer babyen hjemme mens du enten sover eller tar en tur ut. Da vil du ha noe å se fram til når du er ferdig med den hektiske morgenen.

Jeg synes i det minste hun må kunne forvente at faren tar barna én morgen i uka.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvis denne mannen har en depressiv reaksjon etter en konkurs, er det av største viktighet for bedring at han a) kommer seg i aktivitet, har en normal døgnrytme.

Den livsstil han nå har sementerer fast depresjonen og energiløsneten.

Første bud er å komme seg opp om morgenen.

[Speak]

Hva sier han når du konfronterer han med dette? Evt. spør han om han kan fikse en del. (F.eks. ta vare på babyen mens du går i barnehagen med mellomste). Stå opp først en dag i helgen?

Så lenge han nå fungerer OK, så bør han begynne å ta litt ansvar synes jeg.

[Lillemus]

Han sier bare at han er trøtt på morgenen.

Etter han står opp er han i farta dagen lang. Snekrer og jobber på huset,er i fin form.

Synes vel det er trist åikke ha jobben sin å gå til på morgenen.

Dette tærer virkelig påforholdet vårt. Mye krangling her om dagen.

På søndag hadde vi planlagt skogstur alle sammen.

siden han sto opp så sent ble jeg sur på ham. Jeh tok med meg ungene og dro uten ham. Han ble litt lei seg da.

Hvorfor skal han bare leke med ungene når det passer ham?

Han har skiftet 3 bleier på minstemann på 7 mnd og aldri kledd på ham eller tatt på pysj. Jeg gjør alt med alle! Slik har det vært alltid.

Jeg er dritt lei hele kællen!

For ungenes skyld biter jeg tenna sammen, hjelper jo ikke hva jeg sier til ham...

Når minstemann blir større hadde vi trengt å dra på et samlivskurs. Er det noen bra av det i østfold, Oslo distriktet?

''Han sier bare at han er trøtt på morgenen. Etter han står opp er han i farta dagen lang. Snekrer og jobber på huset,er i fin form.''

Spark om opp om morran - det der er bare latskap.

Reis bort et par døgn, ta evt. med deg minstemann og la ham ta de to andre. Ikke la ham få tak i barnevakt disse to dagene!

[løvinne71]

Beklager at jeg sier det. Men jeg synes faktisk det høres ut som du selv har mye av skylden for at dere har kommet inn i disse rutinene!?

Hvis du stilletiende tar alt dette ansvaret uten å kreve noe av ham, så tror han kanskje at du er fornøyd med arbeidsfordelingen?

Og siden han står på og jobber med huset o.l. når han er våken, føler han kanskje at han bidrar med sitt på den måten.

Nå vet jeg jo ikke hvordan det var FØR han ble syk. Deltok han da mere med stell og pass av barna? Eller har det alltid vært du som har tatt hovedansvaret?

Bruker han sykdommen sin som unnskyldning for å bidra så dårlig? Eller har han andre argumenter for å slippe denne oppgaven?

[margerita1365380476]

Beklager at jeg sier det. Men jeg synes faktisk det høres ut som du selv har mye av skylden for at dere har kommet inn i disse rutinene!?

Hvis du stilletiende tar alt dette ansvaret uten å kreve noe av ham, så tror han kanskje at du er fornøyd med arbeidsfordelingen?

Og siden han står på og jobber med huset o.l. når han er våken, føler han kanskje at han bidrar med sitt på den måten.

Nå vet jeg jo ikke hvordan det var FØR han ble syk. Deltok han da mere med stell og pass av barna? Eller har det alltid vært du som har tatt hovedansvaret?

Bruker han sykdommen sin som unnskyldning for å bidra så dårlig? Eller har han andre argumenter for å slippe denne oppgaven?

Hva skal man gjøre da?

Jeg har snakket pent med ham, grint, skreket, truet med å flytteosv. Ingenting hjelper!

Han sier bare jeg er så flink til å ta meg av barna...

Jeg spør noen ganger om han kan se etter barna for meg så jeg kan dra i butikken alene. Har han ikke andre planer gjør han det.

Nei, han var ikke flinkere før og ser ikke ut til at han vil bli flinkere.

Hva skal jeg gjøre?

[Lillemus]

Hva skal man gjøre da?

Jeg har snakket pent med ham, grint, skreket, truet med å flytteosv. Ingenting hjelper!

Han sier bare jeg er så flink til å ta meg av barna...

Jeg spør noen ganger om han kan se etter barna for meg så jeg kan dra i butikken alene. Har han ikke andre planer gjør han det.

Nei, han var ikke flinkere før og ser ikke ut til at han vil bli flinkere.

Hva skal jeg gjøre?

Reis bort og tving ham til å ta ansvaret for barn og hus noen dager. Da ser han hvor mye du jobber.

[Glimtipper]

Hva skal man gjøre da?

Jeg har snakket pent med ham, grint, skreket, truet med å flytteosv. Ingenting hjelper!

Han sier bare jeg er så flink til å ta meg av barna...

Jeg spør noen ganger om han kan se etter barna for meg så jeg kan dra i butikken alene. Har han ikke andre planer gjør han det.

Nei, han var ikke flinkere før og ser ikke ut til at han vil bli flinkere.

Hva skal jeg gjøre?

''Jeg spør noen ganger om han kan se etter barna for meg så jeg kan dra i butikken alene.''

Hvorfor spør du? Det er da hans barn også. Når jeg skal på butikken alene, sier jeg bare: "Går på butikken, ungen er igjen her." Det er da ikke noe spørsmål om samboer skal "passe" barnet vårt (selv om det faktisk ikke er hans barn).

[margerita1365380476]

Reis bort og tving ham til å ta ansvaret for barn og hus noen dager. Da ser han hvor mye du jobber.

Han har vært alene med treåringen kanskje to-tre ganger. Hvis jeg har vært hos legen eller noe. Han gir ham ikke mat hvis ikke han sier han er sulten.... Jeg hadde ikke våget å reist ifra et døgn.

[margerita1365380476]

Han synes det er trist at jeg aldri har lyst på sex!

Når jeg sovner på sofaen klokka 22, er det det siste jeg orker da.

Det går i ett hele dagen med handle mat,lage mat, rydde, vaske,amme,

leksehjelp,kjøring til trening osv.

Også synes han det er trist jeg ikke gir ham mere kjærtegn på dagtid.

Han er flink tilå si han er glad i meg og gi meg en klem. Men jeg har et konstant sinne mot ham,klarer ikke være kjærlig med ham.

Jeg synes det er kjempetrist selv at jeg er helt "død" nedentil. Finnes ikke lyst i det hele tatt.

Føler dette er så vanskelig nå at vi trenger hjelp. Han synes det blir dyrt med terapi og jeg vil ikke reise fra minstemann så lenge av gangen.

Finnes det håp tro?

[mariaflyfly]

Hva skal man gjøre da?

Jeg har snakket pent med ham, grint, skreket, truet med å flytteosv. Ingenting hjelper!

Han sier bare jeg er så flink til å ta meg av barna...

Jeg spør noen ganger om han kan se etter barna for meg så jeg kan dra i butikken alene. Har han ikke andre planer gjør han det.

Nei, han var ikke flinkere før og ser ikke ut til at han vil bli flinkere.

Hva skal jeg gjøre?

''Hva skal man gjøre da? Jeg har snakket pent med ham, grint, skreket, truet med å flytteosv. Ingenting hjelper! ''

Du får ta en ny runde med han om disse tingene. Forbered deg, skriv ned alt du vil si og vær saklig. Ikke grin, skrik eller kom med trusler, bare hard facts om hvordan du opplever situasjonen, og at den er uholdbar. Spør så hva han tenker om saken, og hva han tenker at han kan bidra med for å lette situasjonen for deg.

''Han sier bare jeg er så flink til å ta meg av barna...''

Og så...? Han er flink til å sove lenge om morgenen, derfor skal han fortsette med deg? Det er ikke noe argument.

''Jeg spør noen ganger om han kan se etter barna for meg så jeg kan dra i butikken alene. Har han ikke andre planer gjør han det.''

Gjør som Glimtipper sier - meddel han at nå drar du på butikken og ungen er i stua.

''Nei, han var ikke flinkere før og ser ikke ut til at han vil bli flinkere. Hva skal jeg gjøre?''

Dersom du ikke har tro på at han skal endre seg, får du ta en kost/nyttevurdering. Det ER slik at enkelte mennesker ikke kommer til å forandre seg, det er også slik at noen gjør det når de endelig skjønner at de er nødt til det for å beholde familien sin. Så får du selv vurdere hvilken kategori han tilhører.

Du kan jo vurdere for deg sjøl hvorvidt det vil innebære noen endring for deg i praksis om du bli alenemor. Og hvorvidt du elsker denne mannen eller ikke. Og hvor din grense for hva du vil leve med går, og hvorvidt denne er nådd eller ikke.

Jeg ville dratt med meg fyren til familierådgiving for å få en nøytral part til å se saken utenfra.

[margerita1365380476]

''Hva skal man gjøre da? Jeg har snakket pent med ham, grint, skreket, truet med å flytteosv. Ingenting hjelper! ''

Du får ta en ny runde med han om disse tingene. Forbered deg, skriv ned alt du vil si og vær saklig. Ikke grin, skrik eller kom med trusler, bare hard facts om hvordan du opplever situasjonen, og at den er uholdbar. Spør så hva han tenker om saken, og hva han tenker at han kan bidra med for å lette situasjonen for deg.

''Han sier bare jeg er så flink til å ta meg av barna...''

Og så...? Han er flink til å sove lenge om morgenen, derfor skal han fortsette med deg? Det er ikke noe argument.

''Jeg spør noen ganger om han kan se etter barna for meg så jeg kan dra i butikken alene. Har han ikke andre planer gjør han det.''

Gjør som Glimtipper sier - meddel han at nå drar du på butikken og ungen er i stua.

''Nei, han var ikke flinkere før og ser ikke ut til at han vil bli flinkere. Hva skal jeg gjøre?''

Dersom du ikke har tro på at han skal endre seg, får du ta en kost/nyttevurdering. Det ER slik at enkelte mennesker ikke kommer til å forandre seg, det er også slik at noen gjør det når de endelig skjønner at de er nødt til det for å beholde familien sin. Så får du selv vurdere hvilken kategori han tilhører.

Du kan jo vurdere for deg sjøl hvorvidt det vil innebære noen endring for deg i praksis om du bli alenemor. Og hvorvidt du elsker denne mannen eller ikke. Og hvor din grense for hva du vil leve med går, og hvorvidt denne er nådd eller ikke.

Jeg ville dratt med meg fyren til familierådgiving for å få en nøytral part til å se saken utenfra.

å bli alenemor for meg innebærer at det blir en mindre å rydde etter og lage mat til....

Nok er nok.Sier jeg at jeg har hatt et innlegg her og fått medhold i div ting, sier han bare at jeg blir hjernevasket.

Hvorfor fikk jeg barn med en slik mann? Må si jeg var skuffet over ham da vi fikk vårt første barn sammen. Hvorfor fikk jeg to til med ham?

jo, jeg ønsket meg flere barn og vil helst at barna skal ha foreldre som bor sammen, så da får jeg finne meg i div ting.

Spørsmålet er om det er noe bedre for barna å bo slik,når de merker at vi ikke har en god tone.

Tenk at mannen min ønsket så gjerne sex i går kveld,men jeg orket ikke. Etter at jeg ammet 5 i natt vekket jeg ham og ga ham sex for å glede ham. Jeg hadde ikke lyst i det hele tatt. Da han ikke sto opp og hjalp meg i dag tidlig heller angret jeg som fy!

Så dum jeg er.

[Lillemus]

Han har vært alene med treåringen kanskje to-tre ganger. Hvis jeg har vært hos legen eller noe. Han gir ham ikke mat hvis ikke han sier han er sulten.... Jeg hadde ikke våget å reist ifra et døgn.

Jeg hadde ikke giddet ha en mann som ikke gidder gjøre noe som helst for ungene sine. Valget er ditt.

[Lillemus]

Han synes det er trist at jeg aldri har lyst på sex!

Når jeg sovner på sofaen klokka 22, er det det siste jeg orker da.

Det går i ett hele dagen med handle mat,lage mat, rydde, vaske,amme,

leksehjelp,kjøring til trening osv.

Også synes han det er trist jeg ikke gir ham mere kjærtegn på dagtid.

Han er flink tilå si han er glad i meg og gi meg en klem. Men jeg har et konstant sinne mot ham,klarer ikke være kjærlig med ham.

Jeg synes det er kjempetrist selv at jeg er helt "død" nedentil. Finnes ikke lyst i det hele tatt.

Føler dette er så vanskelig nå at vi trenger hjelp. Han synes det blir dyrt med terapi og jeg vil ikke reise fra minstemann så lenge av gangen.

Finnes det håp tro?

Hva om du gjør det klart for ham med STORE bokstaver at om du også fikk sove så lenge du ville om morran, kunne sulle rundt med det du liker å gjøre om dagen og slapp å klype i husarbeidet i det hele tatt - ja, så kanskje du også hadde overskudd til å orke å ha lyst på sex?

[mariaflyfly]

Han synes det er trist at jeg aldri har lyst på sex!

Når jeg sovner på sofaen klokka 22, er det det siste jeg orker da.

Det går i ett hele dagen med handle mat,lage mat, rydde, vaske,amme,

leksehjelp,kjøring til trening osv.

Også synes han det er trist jeg ikke gir ham mere kjærtegn på dagtid.

Han er flink tilå si han er glad i meg og gi meg en klem. Men jeg har et konstant sinne mot ham,klarer ikke være kjærlig med ham.

Jeg synes det er kjempetrist selv at jeg er helt "død" nedentil. Finnes ikke lyst i det hele tatt.

Føler dette er så vanskelig nå at vi trenger hjelp. Han synes det blir dyrt med terapi og jeg vil ikke reise fra minstemann så lenge av gangen.

Finnes det håp tro?

''Finnes det håp tro?

''

Det er det ingen andre enn deg som kan avgjøre. Vi andre kan bare svare for oss selv.

Samtaler hos offentlig familievernkontor er vel fortsatt gratis? http://www.bufetat.no/?module=Articles;action=ArticleFolder.publicOpenFolder;ID=384

Her kan du finne ditt nærmeste kontor: http://www.bufetat.no/?mode=searchContact&module=Articles&action=ArticleFolder.publicOpenFolder&ID=390&category=Familievernkontor&sortorder=county