Kjæresten min har 2 barn og eksen er krakilsk?!

[al-pal]

Hei,

Jeg lurer på om det er noen som har vært/er i samme situasjon som meg og kan gi meg noen gode råd (jeg trenger det sårt).

Jeg har møtt en fantastisk mann (la oss kalle han Ola) som for 2 år siden flyttet ut fra sin tidligere samboer (la oss kalle henne Kari). De to fikk to barn sammen og den yngste var bare 1 1/2 år da bruddet var et faktum. Ola hadde før vi møttes hatt et kortvarig samboerforhold med en kvinne som også hadde barn. Historiene derfra er ikke bra, heller ikke fra hans familie og venner. De forteller om Karis ustyrlige sinne og kontrolerende oppførsel. Da det kortvarige forholdet var over sa Kari, "Hva var det jeg sa!", selv om jeg tror at hun hadde en ganske stor del av skylden for at dette ble vanskelig. Ola gikk kanskje inn i forholdet for tidlig, men å true den nye han flytte sammn med er riv ruskende galt.

Problemet startet også veldig tidlig for vår del. Hans eks ble tidlig informert om at Ola hadde truffet en ny. De to har snakket sammen men saken er den at Kari synes ALT er galt. Hun har fra dag 1 forsøkt å ødelegge det Ola og jeg har. Vi har vært veldig forsiktig og har ikke fortalt til barna at vi er kjærester enda. Jeg er 33 år og ser på meg selv som reflektert og oppegående. Jeg har vært i 2 forhold tidligere hvor partner har hatt barn og jeg har bare gode minner fra dette. Jeg er veldig glad i barn men er forsiktig slik at jeg ikke "tvinger" meg på. Ola og jeg har (etter det jeg har lest på div forumer her på nettet) gjort alt etter boka så langt. -Pressentert meg som en venn og ikke som en kjæreste. -Vi har stort sett vært sammen med andre slik at barna skal lære meg og kjenne gradvis og ikke få meg "prakket på" dem. -Ikke kysset og klemt -Vi har heller ikke før denne helgen delt seng når barna har vært hos han.

Denne helgen hadde min nevø fødselsdag og vi (Ola og jeg) følte at det var et godt tidspunkt å la barna i familiene bli kjent på. Et annet problem er at han bor i Sverige og det gjør også barna og deres mamma. Om det ikke har vært baluba før så er det i hvertfall baluba nå. Hun har tidligere foltalt barna at de ikke skal reise hit og dit (til besteforeldrene, altså foreldrene hans) med Ola fordi han vi forlate dem etc. Hun forhører elstemann (7 1/2 år) om hvem de er sammen med om jeg er der, hva de har gjort og jeg merker at elstemann blir mer og mer frustrert. Han er et lite menneske som ikke bestandig husker alle detaljer og reagerer med sinne fordi ting ikke blir slik som han føler at det må være for å være lojal ovenfor Kari (mamman sin). Uansett, etter en fin helg hvor de da har vært i Norge er HELVETE løs. Hun truer med politiannmeldelse dersom han noengang kjører over grensen igjen. Hun mener at vi må være sammen i hvertfall 1 år for å se om dette er seriøst før jeg i det hele tatt får møte HENNES barn.

Jeg må legge til at vi har ikke vært kjærester mer enn i 2 måneder, men begge er overbevist om at dette er den store kjærligheten. Jeg ser etter jobb i Sverige, vi har snakket om å gifte oss og få barn ETTERHVERT vel og merke.

Vel, jeg har selvsagt utallige eksempler på trusler, men dette holder vel?!

Jeg lurer altså på om det er noen som har gode tips på hvordan jeg bør forholde meg til henne. Hvilke råd kan jeg gi min partner uten at jeg skader forholdet de to har. Hva kan jeg gjøre for å støtte han uten å "henge ut" henne? Jeg forsøker virkelig og sette meg i hennes sted og jeg skjønner at hun er sår og vil ha kontorll, men jeg mener også at hun må gi slipp. Det er 2 år siden de brøt opp go det virker som hun kun klarer å samarbeide når hun har kontorllen og han ikke er i et forhold.

Sikkert mye usammenhengende her, men håper noen har kloke svar, jeg trenger tilbakemeldinger.

Med ønske om en fortsatt fin dag!

[srp1365380487]

Haha, dette høres ut som en sak for barnevernet! Gal, gal dame...