Hva gjør dere i høytider, bursdager osv..????

[Spirello]

Da vi flyttet fra hverandre hadde vi en sønn på 2 år. Vi skrev samværsavtale, og ble enige om å dele jula, men at vi skulle spise julefrokost sammen. Første del av jule er fra 22. des - 2 juledag kl. 12. Andre del fra 2. juledag til 1. nyttårsdag. Da får den som har andre del mulighet til litt julefeiring med barnet og sine 2. juledag + nyttårsaften. Første jula uten poden min var i fjor, og det var litt rart, men det gikk greit. Vi hadde en superhyggelig 2.dag, romjul og nyttårsfeiring. I fjor droppet jeg julefrokosten med barnefaren, siden ejg har ny samboer. Ble litt rart da ja.. Samarbeider godt med far, og vi er ikke uvenner.

Når det gjelder bursdager så feirer jeg med barnet og min familie, og far med barnet og sine. Det gjorde vi til og med på 2-årsdagen, siden det ble så mange.

Synes ikke det blir riktig å late som om vi er sammen når vi ikke er det, og når barnet har fått et forhold til stefaren sin - som han har bodd med halve livet. I starten var vi en del sammen for barnets skyld, men det gjorde bare ungen usikker og grinete, så det ble vanskelig for han. Når man først er skilt så må barna også akseptere det, men det beste man kan gjøre for barna er å samarbeide godt og dele samværet i høytider og bursdager, så de får like mye tid med mor og far. Jeg tror ikke sønnen min savna meg like mye som jeg savna han da han feiret jul med pappa, farmor, bestefar, tanter og onkler, nevøer og nieser. Jeg ringte han, men han hadde knapt nok tid til å si hei.

Prat med barna og ta de med på samtalen (etter dere voksne har blitt enige), og forklar at sånn blir det nå siden ting har forandret seg. Si dere er like glad i dem, og at dere begge vil være sammen med dem, men siden dere er skilt er det best å dele tiden.

Jeg tror ikke det er bra for barna å feire med en mor som er litt på tuppa, og en sjalu far som kanskje kommer med små stikkpiller her og der. Barn merker det når det er dårlige vibber i lufta.

[Spirello]

''Jeg har alltid lurt på: hvis et skilt par kan feire både jul og andre spesielle dager sammen, hvorfor i alle dager ble de skilt? fins det virkelig lykkelige skilsmisser?''

*Rekker hånda i været* Ja, det finnes lykkelige skilsmisser, min var i alle fall det - sånn i ettertid. Vi har aldri sagt et stygt ord om den andre til ungene (det har jeg brukt div. venner til) og har i dag et mye bedre forhold enn det vi hadde de siste årene under samme tak.

Et forhold består av mye mer enn å holde ut noen timer sammen på 17. mai og julaften...

Enig! ) Sånn opplevde jeg bruddet vårt også. Jeg er fortsatt glad i han, som far til sønnen min, men har ingen romatiske følelser igjen.

Vi er ikke sammen på sånne dager, for det ble litt for rart for både gutten vår, min eks, meg og min nye samboer. Vi har funnet en løsning som fungerer fint for alle parter heldigvis.

[Spirello]

''Vi har aldri sagt et stygt ord om den andre til ungene (det har jeg brukt div. venner til) ''

Ah! Utspekulert å få vennene dine til å snakke stygt om eksen til barna dine...;-) ;-)

Hehe..

[Gjest empatisk hilsen]

Jeg har en stesønn. Heldigvis har samarbeidet med mor gått veldig bra. Jul og bursdag har vi allikevel feiret hver for oss. Barnebursdag har blitt holdt det ene stedet. Voksenbursdag har oftest blitt på begge stedene. Nå ble han 18, og da skal vi for 2. gang feire voksenselskapet felles. (Hos mor - men vi spleiser på maten)

Jeg tror ikke det er fornuftig å feire jul sammen dersom det er sjalusier ute og går. Julaften er tross alt en ganske intim familiekveld.

Men jeg forstår jo at det er trist å ikke være sammen med barnet sitt på denne dagen.

''Jeg tror ikke det er fornuftig å feire jul sammen dersom det er sjalusier ute og går. ''

Jeg tror ikke det er særlig fornluftig å feire noen som helst sammen om det er sjalusi ute og går i sånn en grad at det setter en ødeleggende demper på feiringen

[morsan]

''Jeg tror ikke det er fornuftig å feire jul sammen dersom det er sjalusier ute og går. ''

Jeg tror ikke det er særlig fornluftig å feire noen som helst sammen om det er sjalusi ute og går i sånn en grad at det setter en ødeleggende demper på feiringen

Nei, men det gjør det jo unektelig problematisk når det kommer til den type anledninger som _ikke_ kan deles, typisk når barna har blitt voksne og ønsker å gifte seg.

[Gjest empatisk hilsen]

Jeg vet om noen som må arrangere to selskaper og holde "det andre" selskapet hemmelig. Dvs. den ene parten vet om opplegget, men den andre må ikke vite at de tillater seg å ha kontakt med "motparten".

Det er samme familien som de med det navnebyttet - moren som gikk i taket over at den voksne sønnen byttet bort det meget vanlige etternavnet til hennes hatobjekt nr. 1, da han giftet seg. Hatobjektet er nå på kirkegården, men ekskona tåler ikke at sønnen har kontakt med sine halvsøsken, altså sin fars / eksens "nye barn". Skilsmissen må ligge noe sånt som 38 år tilbake i tid nå.

Det skal ikke være lett. Det er godt mulig han var en drittsekk, men det er vel ikke noe hans voksne barn har skyld i.

''Skilsmissen må ligge noe sånt som 38 år tilbake i tid nå.

''

Tragisk! Tenk så ødeleggende det må ha vært på vedkommendes liv å holde hatet til motparten i live i så mange år. Ufattelig trist!

[morsan]

''Skilsmissen må ligge noe sånt som 38 år tilbake i tid nå.

''

Tragisk! Tenk så ødeleggende det må ha vært på vedkommendes liv å holde hatet til motparten i live i så mange år. Ufattelig trist!

Et godt eksempel på at hat ikke er en måte å hevne seg på, men noe som først og fremst forsurer ens eget liv.

[Gjest empatisk hilsen]

Selv om dere er etablerte i nye forhold? Og ungene var kanskje såpass små når dere ble skilte at de ikke husker noe annet?

Ungene var mellom 5 og 12 år gamle. (ser jeg overdrev med ett år)

Så jo, de kjenner til noe annet. Men jeg må legge til at vi har et ganske unikt forhold, og ikke minst forståelsesfulle nye partnere. Ifølge min mor burde vi fått medalje for måten vi har håndtert det hele på. Det varmer litt i en mors hjerte som har hatt kjempedårlig samvittighet for at hun ikke bare "holdt ut" i ekteskapet.

[Gjest empatisk hilsen]

Et godt eksempel på at hat ikke er en måte å hevne seg på, men noe som først og fremst forsurer ens eget liv.

Nemlig.

Måtte det være litt til ettertanke for noen og enhver.....

[Gjest empatisk hilsen]

Nei, men det gjør det jo unektelig problematisk når det kommer til den type anledninger som _ikke_ kan deles, typisk når barna har blitt voksne og ønsker å gifte seg.

''Nei, men det gjør det jo unektelig problematisk når det kommer til den type anledninger som _ikke_ kan deles, typisk når barna har blitt voksne og ønsker å gifte seg. ''

Det har du helt rett i. Jeg gjentar at jeg synes det er utrolig tragisk at folk ikke evner å sette sin barns behov foran sine egne ved en slik anledning, særlig der hvor det har gått år og dag siden skilsmissen..... Jeg greier rett og slett ikke å sette meg inn i hvordan det går an å være så egoistisk. *trist* (å dyrke hatet sitt i 38 år år.... Ufattelig!) Gudene forby at forholdet til min eks og meg endrer seg. Jeg har vært redd for mine reaksjoner ved eventuelle nye barn...... Og innrømmer at jeg håper jeg slipper å finne det ut annet i teorien

[Speak]

''Jeg tror ikke det er fornuftig å feire jul sammen dersom det er sjalusier ute og går. ''

Jeg tror ikke det er særlig fornluftig å feire noen som helst sammen om det er sjalusi ute og går i sånn en grad at det setter en ødeleggende demper på feiringen

Det finnes jo forskjellige grader her.

Dersom man ikke går så veldig godt sammen, så kan man skjerpe seg 2-3 timer i en barnebursdag. En julaften er jo mange flere timer, og mye mer styr.

Men det er jo kjempeleit for de som samarbeider så dårlig at selv konfirmasjoner og bryllup ikke fungerer! Det er jo bare barna som straffes:-(

[Gjest empatisk hilsen]

Det finnes jo forskjellige grader her.

Dersom man ikke går så veldig godt sammen, så kan man skjerpe seg 2-3 timer i en barnebursdag. En julaften er jo mange flere timer, og mye mer styr.

Men det er jo kjempeleit for de som samarbeider så dårlig at selv konfirmasjoner og bryllup ikke fungerer! Det er jo bare barna som straffes:-(

Er enig i dine betraktninger.

[Speak]

''Nei, men det gjør det jo unektelig problematisk når det kommer til den type anledninger som _ikke_ kan deles, typisk når barna har blitt voksne og ønsker å gifte seg. ''

Det har du helt rett i. Jeg gjentar at jeg synes det er utrolig tragisk at folk ikke evner å sette sin barns behov foran sine egne ved en slik anledning, særlig der hvor det har gått år og dag siden skilsmissen..... Jeg greier rett og slett ikke å sette meg inn i hvordan det går an å være så egoistisk. *trist* (å dyrke hatet sitt i 38 år år.... Ufattelig!) Gudene forby at forholdet til min eks og meg endrer seg. Jeg har vært redd for mine reaksjoner ved eventuelle nye barn...... Og innrømmer at jeg håper jeg slipper å finne det ut annet i teorien

Men dersom du skulle finne ut dette i annet enn teorien, så klarer du å skjerpe deg så mye at barnet ditt får gifte seg med både mor og far til stede. Ikke sant?

Da gjelder det å sette "barnas" behov først.

Jeg skal jo i 18-års bursdag til min stesønn. Hos mora. Ikke det artigste jeg kan tenke meg. MEN DET SPILLER FAKTISK INGEN ROLLE. Så jeg har spurt han om det er noe han ønsker at jeg skal bake. Så har jeg kjøpt inn litt godter som jeg vet at han liker osv. Slik at HANS dag skal bli feiret for han. Uten intriger og sure miner.

Dersom dette ikke hadde fungert så burde i det minste mora og faren + besteforeldre/tanter/onkler kunne klart dette. Uten stemor til stede.

[Speak]

Er enig i dine betraktninger.

De fleste er nok det.

Og både foreldre og steforeldre må jo spise en del kameler i løpet av årene *ler med en litt hårete hals*

[Katt-ja]

Nei, men det gjør det jo unektelig problematisk når det kommer til den type anledninger som _ikke_ kan deles, typisk når barna har blitt voksne og ønsker å gifte seg.

Hehe - det hadde vært litt sært å holde to brylluper, ja ;-)

[morsan]

Hehe - det hadde vært litt sært å holde to brylluper, ja ;-)

Man gjør jo forsåvidt det i en del katolske land, hvor man har borgerlig vielse den ene dagen og kirkebryllup den andre dagen, men tenker den forelderen som bare fikk med seg den "lille" seremonien (og selskapet!) ville følt seg ganske snytt;-)

Mener forresten å huske at noen på dol en gang skrev om noen som delte konformasjonsdagen opp på to selskaper - ett hos hver familie. Stakkars konfirmant!

[mariaflyfly]

Nei, men det gjør det jo unektelig problematisk når det kommer til den type anledninger som _ikke_ kan deles, typisk når barna har blitt voksne og ønsker å gifte seg.

Tror du jeg har tenkt tanken, eller? Det er 5 år til Guttungen skal konfirmeres...

Det hjelper fint lite at du veit med deg sjøl at du klarer å holde maska og oppføre deg de timene et selskap skal vare når du aner konturene av hva som kommer fra den andre kanten. Det hjelper ikke at dette skal foregå 5 år fram i tid når det har gått 3,5 år etter et brudd og det ikke er tegn til holdningsendring fra den andre parten. Så hva pokker gjør man, da?

Jeg for min del tror jeg kommer til å gjøre det klinkende klart for ungene at det vanker en stor sum med penger til den som velger å la være å konfirmere seg. Det høres helt, helt forferdelig ut, men det får så være.

[morsan]

Tror du jeg har tenkt tanken, eller? Det er 5 år til Guttungen skal konfirmeres...

Det hjelper fint lite at du veit med deg sjøl at du klarer å holde maska og oppføre deg de timene et selskap skal vare når du aner konturene av hva som kommer fra den andre kanten. Det hjelper ikke at dette skal foregå 5 år fram i tid når det har gått 3,5 år etter et brudd og det ikke er tegn til holdningsendring fra den andre parten. Så hva pokker gjør man, da?

Jeg for min del tror jeg kommer til å gjøre det klinkende klart for ungene at det vanker en stor sum med penger til den som velger å la være å konfirmere seg. Det høres helt, helt forferdelig ut, men det får så være.

Ja, hva skal man gjøre? Man kan ikke styre andres handlinger, men man må ofte leve med dem, og jeg har den største forståelse for at dette er svært vanskelig for noen.

[Gjest togli]

Ungene var mellom 5 og 12 år gamle. (ser jeg overdrev med ett år)

Så jo, de kjenner til noe annet. Men jeg må legge til at vi har et ganske unikt forhold, og ikke minst forståelsesfulle nye partnere. Ifølge min mor burde vi fått medalje for måten vi har håndtert det hele på. Det varmer litt i en mors hjerte som har hatt kjempedårlig samvittighet for at hun ikke bare "holdt ut" i ekteskapet.

Det er jo flott at det har gått så bra :-)

Faktisk tror jeg det blir mer og mer vanlig at skilsmisser ender lykkelig. Jeg kan selv huske at de skilte foreldrene til vennene mine stort sett alltid krangla... Idag hører man sjelden om slike ting. Jeg vil tro fokuset på barnas beste er mye større idag enn før..

[Gjest empatisk hilsen]

Tror du jeg har tenkt tanken, eller? Det er 5 år til Guttungen skal konfirmeres...

Det hjelper fint lite at du veit med deg sjøl at du klarer å holde maska og oppføre deg de timene et selskap skal vare når du aner konturene av hva som kommer fra den andre kanten. Det hjelper ikke at dette skal foregå 5 år fram i tid når det har gått 3,5 år etter et brudd og det ikke er tegn til holdningsendring fra den andre parten. Så hva pokker gjør man, da?

Jeg for min del tror jeg kommer til å gjøre det klinkende klart for ungene at det vanker en stor sum med penger til den som velger å la være å konfirmere seg. Det høres helt, helt forferdelig ut, men det får så være.

Du har min medfølelse. Kan levende forestille meg hvor vanskelig det må være