Hva gjør dere i høytider, bursdager osv..????

[Gjest empatisk hilsen]

Men dersom du skulle finne ut dette i annet enn teorien, så klarer du å skjerpe deg så mye at barnet ditt får gifte seg med både mor og far til stede. Ikke sant?

Da gjelder det å sette "barnas" behov først.

Jeg skal jo i 18-års bursdag til min stesønn. Hos mora. Ikke det artigste jeg kan tenke meg. MEN DET SPILLER FAKTISK INGEN ROLLE. Så jeg har spurt han om det er noe han ønsker at jeg skal bake. Så har jeg kjøpt inn litt godter som jeg vet at han liker osv. Slik at HANS dag skal bli feiret for han. Uten intriger og sure miner.

Dersom dette ikke hadde fungert så burde i det minste mora og faren + besteforeldre/tanter/onkler kunne klart dette. Uten stemor til stede.

''Men dersom du skulle finne ut dette i annet enn teorien, så klarer du å skjerpe deg så mye at barnet ditt får gifte seg med både mor og far til stede. Ikke sant?'' Helt sant

''Da gjelder det å sette "barnas" behov først.'' Nemlig.

(og da ikke bare i teorien)

''Jeg skal jo i 18-års bursdag til min stesønn. Hos mora. Ikke det artigste jeg kan tenke meg.'' Det kan jeg faktisk godt forstå! '' MEN DET SPILLER FAKTISK INGEN ROLLE. Så jeg har spurt han om det er noe han ønsker at jeg skal bake. Så har jeg kjøpt inn litt godter som jeg vet at han liker osv. Slik at HANS dag skal bli feiret for han. Uten intriger og sure miner.'' Det høres ut som om du er en flott person, som han kan være glad for å ha som stemor.

''Dersom dette ikke hadde fungert så burde i det minste mora og faren + besteforeldre/tanter/onkler kunne klart dette. Uten stemor til stede. '' Enig igjen, stemødre/fedre spiller annenfiolin i så måte......

"Til beste for barna" er mitt motto. (selv med en skilsmisse på baken)

[Gjest empatisk hilsen]

Det er jo flott at det har gått så bra :-)

Faktisk tror jeg det blir mer og mer vanlig at skilsmisser ender lykkelig. Jeg kan selv huske at de skilte foreldrene til vennene mine stort sett alltid krangla... Idag hører man sjelden om slike ting. Jeg vil tro fokuset på barnas beste er mye større idag enn før..

''Det er jo flott at det har gått så bra :-)''

Jeg fryktet egentlig at jeg ikke skulle klare meg annet enn i teorien når det kom en ny partner inn i bildet. (man er tross alt litt eiesyk etter såå mange år) Men det har som sagt gått over all forventning. Minstebarnet er begeistret for henne, barnet i midten synes hun er helt grei, og elstebarnet "tolererer" henne (akkurat det håper jeg kommer til å endre seg etterhvert) Selv er jeg såpass "dust" at jeg synes det er helt supert at hun hverken er penere eller mer karismatisk enn meg ... HeHe Lettere å like ei litt "grå mus" enn DEN berta liksom (jada, det er litt dust, jeg VET det)... men men jeg innrømmer det i det minste )

''Faktisk tror jeg det blir mer og mer vanlig at skilsmisser ender lykkelig. Jeg kan selv huske at de skilte foreldrene til vennene mine stort sett alltid krangla... Idag hører man sjelden om slike ting. Jeg vil tro fokuset på barnas beste er mye større idag enn før..'' Heldigvis så tror jeg at du har rett i det

[Gjest Ulvinnen]

Man gjør jo forsåvidt det i en del katolske land, hvor man har borgerlig vielse den ene dagen og kirkebryllup den andre dagen, men tenker den forelderen som bare fikk med seg den "lille" seremonien (og selskapet!) ville følt seg ganske snytt;-)

Mener forresten å huske at noen på dol en gang skrev om noen som delte konformasjonsdagen opp på to selskaper - ett hos hver familie. Stakkars konfirmant!

Det er nok ikke så uvanlig. Jeg hørte om to sånne tilfeller i vår.

[morsan]

''Det er jo flott at det har gått så bra :-)''

Jeg fryktet egentlig at jeg ikke skulle klare meg annet enn i teorien når det kom en ny partner inn i bildet. (man er tross alt litt eiesyk etter såå mange år) Men det har som sagt gått over all forventning. Minstebarnet er begeistret for henne, barnet i midten synes hun er helt grei, og elstebarnet "tolererer" henne (akkurat det håper jeg kommer til å endre seg etterhvert) Selv er jeg såpass "dust" at jeg synes det er helt supert at hun hverken er penere eller mer karismatisk enn meg ... HeHe Lettere å like ei litt "grå mus" enn DEN berta liksom (jada, det er litt dust, jeg VET det)... men men jeg innrømmer det i det minste )

''Faktisk tror jeg det blir mer og mer vanlig at skilsmisser ender lykkelig. Jeg kan selv huske at de skilte foreldrene til vennene mine stort sett alltid krangla... Idag hører man sjelden om slike ting. Jeg vil tro fokuset på barnas beste er mye større idag enn før..'' Heldigvis så tror jeg at du har rett i det

''Selv er jeg såpass "dust" at jeg synes det er helt supert at hun hverken er penere eller mer karismatisk enn meg ... HeHe Lettere å like ei litt "grå mus" enn DEN berta liksom (jada, det er litt dust, jeg VET det)... men men jeg innrømmer det i det minste )''

Jeg tror jeg ville tenkt/følt det akkurat likedan! :-)

Det er bedre å være "Prinsesse Diana" og eks-mannen finner "Camilla Parker-Bowles" enn omvendt;-)

[Gjest empatisk hilsen]

''Selv er jeg såpass "dust" at jeg synes det er helt supert at hun hverken er penere eller mer karismatisk enn meg ... HeHe Lettere å like ei litt "grå mus" enn DEN berta liksom (jada, det er litt dust, jeg VET det)... men men jeg innrømmer det i det minste )''

Jeg tror jeg ville tenkt/følt det akkurat likedan! :-)

Det er bedre å være "Prinsesse Diana" og eks-mannen finner "Camilla Parker-Bowles" enn omvendt;-)

''Det er bedre å være "Prinsesse Diana" og eks-mannen finner "Camilla Parker-Bowles" enn omvendt;-)''

Yess!! *fniiis*

[Maximia]

Det er jo flott at det har gått så bra :-)

Faktisk tror jeg det blir mer og mer vanlig at skilsmisser ender lykkelig. Jeg kan selv huske at de skilte foreldrene til vennene mine stort sett alltid krangla... Idag hører man sjelden om slike ting. Jeg vil tro fokuset på barnas beste er mye større idag enn før..

Terskelen for å ta ut skillsmisse i dag er mye lavere enn tidligere. Det er ingen skam forbundet med å skille seg, så folk blir ikke i et dårlig ekteskap lenger enn nødvendig. Mange vil se på det som egoistisk med tanke på barna som utsettes for en skillsmisse. Jeg vil si det er verre for barna som opplever at foreldrene holder ut så lenge at den slukna kjærligheten går over i hat. Da tror jeg at barnas beste må vike for konflikten som går mellom foreldrene.

[morsan]

Terskelen for å ta ut skillsmisse i dag er mye lavere enn tidligere. Det er ingen skam forbundet med å skille seg, så folk blir ikke i et dårlig ekteskap lenger enn nødvendig. Mange vil se på det som egoistisk med tanke på barna som utsettes for en skillsmisse. Jeg vil si det er verre for barna som opplever at foreldrene holder ut så lenge at den slukna kjærligheten går over i hat. Da tror jeg at barnas beste må vike for konflikten som går mellom foreldrene.

''Jeg vil si det er verre for barna som opplever at foreldrene holder ut så lenge at den slukna kjærligheten går over i hat. ''

Hvis den gjør det, så. Men mange bryter ut i dag ikke fordi de har det så fryktelig ille, men fordi de tror gresset er grønnere på den andre siden. Hadde de hatt litt mer stayer-evne ville neppe barna lide under det. Men det hjelper selvsagt på samvittigheten for den som bryter ut å tenke at "det er så godt for barna å se at far (el mor) er lykkelig med ny kjæreste".

[Gjest empatisk hilsen]

''Jeg vil si det er verre for barna som opplever at foreldrene holder ut så lenge at den slukna kjærligheten går over i hat. ''

Hvis den gjør det, så. Men mange bryter ut i dag ikke fordi de har det så fryktelig ille, men fordi de tror gresset er grønnere på den andre siden. Hadde de hatt litt mer stayer-evne ville neppe barna lide under det. Men det hjelper selvsagt på samvittigheten for den som bryter ut å tenke at "det er så godt for barna å se at far (el mor) er lykkelig med ny kjæreste".

'' Hadde de hatt litt mer stayer-evne ville neppe barna lide under det''

Men hvor går grensen?

Og hva når man ikke får hjelp ut av uføret?

Jeg prøvde og prøvde og prøvde. Prosessen fra tanke til handling mange år. Mellom 5 og 9 år alt etter hvordan man regner.

Men jeg er helt enig i at mange gir seg for lett, og jeg innrømmer at jeg skulle ønske vi fikk den rette hjelpen og ble gamle sammen, jeg og min eks, slik at våre barn slapp å forholde seg til to hjem..........

[Maximia]

''Jeg vil si det er verre for barna som opplever at foreldrene holder ut så lenge at den slukna kjærligheten går over i hat. ''

Hvis den gjør det, så. Men mange bryter ut i dag ikke fordi de har det så fryktelig ille, men fordi de tror gresset er grønnere på den andre siden. Hadde de hatt litt mer stayer-evne ville neppe barna lide under det. Men det hjelper selvsagt på samvittigheten for den som bryter ut å tenke at "det er så godt for barna å se at far (el mor) er lykkelig med ny kjæreste".

En skillsmisse er en stor tragedie for barna ingen tvil om det uansett hvor gode venner foreldrene er etterpå. Det jeg reagerer på er utsagnet "barna først"som for meg er et utsagn som faller på steingrunn i de tilfellene der foreldre har gått fra hverandre fordi "gresset er grønnere....". Det jeg tenker på med sluknet kjærlighet som går over i hat, noe som jeg tror er mindre av i dag, er at folk går fra hverandre før det er gått så langt. I dag har dette bikket litt mye andre veien, der man også går fra hverandre fordi man ikke tenner seksuelt eller har en brusende følelse for partneren lenger.

[fyrlykt]

Da min eks fikk samboer ble det slutt på å feire jul sammen, han deltar heller ikke i barnas bursdag lenger.

[Gjest togli]

Terskelen for å ta ut skillsmisse i dag er mye lavere enn tidligere. Det er ingen skam forbundet med å skille seg, så folk blir ikke i et dårlig ekteskap lenger enn nødvendig. Mange vil se på det som egoistisk med tanke på barna som utsettes for en skillsmisse. Jeg vil si det er verre for barna som opplever at foreldrene holder ut så lenge at den slukna kjærligheten går over i hat. Da tror jeg at barnas beste må vike for konflikten som går mellom foreldrene.

Det er nok også en grunn, men jeg kjenner samtidig skilte par som ville hata hverandre intenst dersom de ikke satte barna i fokus. De velger å se det beste i hverandre og klarer å oppføre seg sivilisert mot hverandre fordi de har felles barn

[morsan]

'' Hadde de hatt litt mer stayer-evne ville neppe barna lide under det''

Men hvor går grensen?

Og hva når man ikke får hjelp ut av uføret?

Jeg prøvde og prøvde og prøvde. Prosessen fra tanke til handling mange år. Mellom 5 og 9 år alt etter hvordan man regner.

Men jeg er helt enig i at mange gir seg for lett, og jeg innrømmer at jeg skulle ønske vi fikk den rette hjelpen og ble gamle sammen, jeg og min eks, slik at våre barn slapp å forholde seg til to hjem..........

En grense er selvsagt umulig å trekke, men det virekr som om enkelte jeg vet om ikke prøver særlig hardt å holde igjen f eks når de føler en viss fascinasjon for andre enn ektefellen. Det går an å styre sine følelser til en viss grad, og det går ihevrtfall an å styre sine handlinger.

[Speak]

''Men dersom du skulle finne ut dette i annet enn teorien, så klarer du å skjerpe deg så mye at barnet ditt får gifte seg med både mor og far til stede. Ikke sant?'' Helt sant

''Da gjelder det å sette "barnas" behov først.'' Nemlig.

(og da ikke bare i teorien)

''Jeg skal jo i 18-års bursdag til min stesønn. Hos mora. Ikke det artigste jeg kan tenke meg.'' Det kan jeg faktisk godt forstå! '' MEN DET SPILLER FAKTISK INGEN ROLLE. Så jeg har spurt han om det er noe han ønsker at jeg skal bake. Så har jeg kjøpt inn litt godter som jeg vet at han liker osv. Slik at HANS dag skal bli feiret for han. Uten intriger og sure miner.'' Det høres ut som om du er en flott person, som han kan være glad for å ha som stemor.

''Dersom dette ikke hadde fungert så burde i det minste mora og faren + besteforeldre/tanter/onkler kunne klart dette. Uten stemor til stede. '' Enig igjen, stemødre/fedre spiller annenfiolin i så måte......

"Til beste for barna" er mitt motto. (selv med en skilsmisse på baken)

De fleste er nok enige i hvordan man skal opptre i slike sammenheng. Noen ganger er det vanskelig å gjennomføre.

Så vi har virkelig hatt våre problemer.

Men nå er gutten stor. Og han bor hos mora mesteparten av tiden. Så i enkelte situasjoner må jeg bite i meg ting. Og det går stort sett veldig bra:-)

[tusseline]

Da kan det høres ut som det er på tide å feire visse dager og høytider sammen med barna annen hver gang.

[Gjest honnicorn]

Man gjør jo forsåvidt det i en del katolske land, hvor man har borgerlig vielse den ene dagen og kirkebryllup den andre dagen, men tenker den forelderen som bare fikk med seg den "lille" seremonien (og selskapet!) ville følt seg ganske snytt;-)

Mener forresten å huske at noen på dol en gang skrev om noen som delte konformasjonsdagen opp på to selskaper - ett hos hver familie. Stakkars konfirmant!

Hvorfor i alle dager er det synd på en konfirmant som får to selskaper? Min sønn hadde to selskap, et selskap den dagen han ble konfirmert, hos meg, og et hos faren og hans familie etter noen uker. Da kunne alle være seg selv, ingen krangling og stygge blikk, ingen dårlig stemning. Konfirmanten syns jo det var stas, tenk å bli feiret to ganger! God middag og kaker og gaver hele to ganger!

En må ikke lage situasjonen (stakkars deg som har foreldre som ikke er venner) til noe forferdelig, for DA kan det smitte over på barna! Kjenner flere her som har gjort det sånn som vi. Ingen sure miner da!!

[morsan]

Hvorfor i alle dager er det synd på en konfirmant som får to selskaper? Min sønn hadde to selskap, et selskap den dagen han ble konfirmert, hos meg, og et hos faren og hans familie etter noen uker. Da kunne alle være seg selv, ingen krangling og stygge blikk, ingen dårlig stemning. Konfirmanten syns jo det var stas, tenk å bli feiret to ganger! God middag og kaker og gaver hele to ganger!

En må ikke lage situasjonen (stakkars deg som har foreldre som ikke er venner) til noe forferdelig, for DA kan det smitte over på barna! Kjenner flere her som har gjort det sånn som vi. Ingen sure miner da!!

Her var det snakk om at konfirmasjonsdagen var delt i to, altså først kirka, så lunsj med mors familie, så middag med fars familie el lign. Høres veldig oppstykket og stressende ut.

[srp1365380487]

Å planlegge å feire ting sammen for all framtid er dødfødt. Det var en avtale dere aldri skulle ha gjort; densignaliserer at dere ennå "hører sammen" litt... og for mannen din er det jo den siste brua som går opp i flammer nå - han hadde kanskje håpet på gjenforening. Derfor blir han gæren av det....?

[srp1365380487]

Det er nok ikke så uvanlig. Jeg hørte om to sånne tilfeller i vår.

Alle skal visst ha "sin del" av konfirmasjonen og av konfirmanten...dette høres ut som det er gjort for foreldrenes skyld , ikke barnets...!

[srp1365380487]

Jeg har alltid lurt på: hvis et skilt par kan feire både jul og andre spesielle dager sammen, hvorfor i alle dager ble de skilt? fins det virkelig lykkelige skilsmisser?

Det finnes ikke her jeg bor i allefall. Her går ex-konene under navn som "dragen" "alexis" osv. ex-menn er "psyko" osv.

Herregud, det er vel bedre å feire annenhver jul med barna,og ha det koselig, enn å sitte der og være blide og falske? (barna kan få falske forhåpninger av slikt....)

HØR, HØR! Ungene oppfatter også at det bare er på liksom. De har det ikke hyggelig, de har det liksomhyggelig. De kommer til å ha juleminner om anstrengte smil, og om at jula egentlig er oppskrytt på tross av gavene, fordi ingen egentlig er glade, alle er bare nervøse eller stressa eller anspente.

Så tar far seg en dram for mye for å lugne ned, og mor blir gnaget og masete som hun ble den gangen de var gift og far drakk for mye på julaften, og midt i feiringene bastemmer far seg for å ringe drosje, og blir brumlete og furten, og mor blir anklagende og sender piler mot samvittigheten hans i form av sure kommentarer...

Nei HUFF: Feir selvstendig og hygg dere.

[srp1365380487]

Et godt eksempel på at hat ikke er en måte å hevne seg på, men noe som først og fremst forsurer ens eget liv.

Bitterhet er det samme som stivnet sinne...