Hva gjør dere i høytider, bursdager osv..????

[Lillemus]

HØR, HØR! Ungene oppfatter også at det bare er på liksom. De har det ikke hyggelig, de har det liksomhyggelig. De kommer til å ha juleminner om anstrengte smil, og om at jula egentlig er oppskrytt på tross av gavene, fordi ingen egentlig er glade, alle er bare nervøse eller stressa eller anspente.

Så tar far seg en dram for mye for å lugne ned, og mor blir gnaget og masete som hun ble den gangen de var gift og far drakk for mye på julaften, og midt i feiringene bastemmer far seg for å ringe drosje, og blir brumlete og furten, og mor blir anklagende og sender piler mot samvittigheten hans i form av sure kommentarer...

Nei HUFF: Feir selvstendig og hygg dere.

Heldigvis kjenner jeg meg overhodet ikke igjen! Her er det "one big happy family" på julaften - to unger, fire foreldre og masse tanter og onkler - smil og kos og ekte trivsel fra ende til annen! )

[Gjest honnicorn]

Alle skal visst ha "sin del" av konfirmasjonen og av konfirmanten...dette høres ut som det er gjort for foreldrenes skyld , ikke barnets...!

Det er da foreldrene som er skilt, kan ikke tro at konfirmanten kan ha mer skade av å feire sin dag to ganger, enn at foreldrene i det hele tatt ble skilt. Da kan man jo si; ingen må skilles, for stakkars barna, det er de det går ut over.

[Gjest honnicorn]

Heldigvis kjenner jeg meg overhodet ikke igjen! Her er det "one big happy family" på julaften - to unger, fire foreldre og masse tanter og onkler - smil og kos og ekte trivsel fra ende til annen! )

og dere ble skilt fordi....?

[Gjest Elextra]

Det må da være bedre at de fraskilte kan klare å være sammen en sjelden gang enn at de _aldri_ kan være sammen.

En voksen mann jeg kjenner må arrangere to barnebursdager for barna sine fordi hans foreldre nekter å komme sammen på kakeslabberas - 25 år etter skilsmissen!

''En voksen mann jeg kjenner må arrangere to barnebursdager for barna sine fordi hans foreldre nekter å komme sammen på kakeslabberas - 25 år etter skilsmissen!''

Jeg kjenner noens svigermor som nekter å komme i bryllupet til sønnen om eksmannen kommer - 35 år etter skilsmissen!

Utrolig synd for sønnen og kjæresten, som har lyst på et stort "gammeldags" bryllup, men vegrer seg fordi de gjerne vil ha med begge foreldrene.

[srp1365380487]

og dere ble skilt fordi....?

...ja, det lurer jeg også på?

[Gjest honnicorn]

Det må da være bedre at de fraskilte kan klare å være sammen en sjelden gang enn at de _aldri_ kan være sammen.

En voksen mann jeg kjenner må arrangere to barnebursdager for barna sine fordi hans foreldre nekter å komme sammen på kakeslabberas - 25 år etter skilsmissen!

hvorfor må de være sammen i det hele tatt, de er jo skilt? Det skal jo være et avsluttet kapitel, med unntak at en har barn sammen.

[srp1365380487]

Det er da foreldrene som er skilt, kan ikke tro at konfirmanten kan ha mer skade av å feire sin dag to ganger, enn at foreldrene i det hele tatt ble skilt. Da kan man jo si; ingen må skilles, for stakkars barna, det er de det går ut over.

Når skilsmissen er et faktum, bør ikke barna oppleve mer "annerledeshet" enn nødvendig. Å holde liv i konflikten er usunt. En konfirmasjon er en engangshendelse i et helt liv: foreldreen kan bli enige om hvordan det gjøres, og holde kjeft mens det pågår. Jul og bursdager, og søsken sine bursdager, og skolearrangementer, og 17. mai: disse kommer igjen gjentatte ganger i livet, noen av dem kommer flere ganger i året. Da måde tvære lov å fordele litt. Alle trenger ikke ha alle sine kjære der når de opptrer på skoleforestilling eller er på juletrefest. Kommer pappa og farmor ene gangen, så kan mor og stefar komme andre gangen, eller hva man nå gjør.

[morsan]

hvorfor må de være sammen i det hele tatt, de er jo skilt? Det skal jo være et avsluttet kapitel, med unntak at en har barn sammen.

''hvorfor må de være sammen i det hele tatt, de er jo skilt? ''

Hvorfor er det så ekstremt mye viktigere for enhver pris å unngå å treffe den man en gang har delt seng og kjøkken med enn andre man ikke er så begeistret for (lenger)?

Gjennom livet må man forholde seg til en rekke mennesker man ikke nødvendigvis har så mye til overs for, men man nekter da ikke å gå i sin datters bryllup fordi man synes brudgommens mor er teit?

Alminnelig høflige mennesker klarer å ta seg sammen for noen timer uten å oppføre seg som om den personen man ikke er så begeistret for er spedalsk.

[morsan]

og dere ble skilt fordi....?

''og dere ble skilt fordi....?''

...kanskje fordi det trengs mer enn én eller to dagers samkvem per år for å holde et ekteskap gående? ;-)

[morsan]

''En voksen mann jeg kjenner må arrangere to barnebursdager for barna sine fordi hans foreldre nekter å komme sammen på kakeslabberas - 25 år etter skilsmissen!''

Jeg kjenner noens svigermor som nekter å komme i bryllupet til sønnen om eksmannen kommer - 35 år etter skilsmissen!

Utrolig synd for sønnen og kjæresten, som har lyst på et stort "gammeldags" bryllup, men vegrer seg fordi de gjerne vil ha med begge foreldrene.

Med så steil forelder skjønner jeg at de vegrer seg for å ha det bryllupet de helst hadde ønsket seg.

[Lillemus]

og dere ble skilt fordi....?

Etter 18 år, vi ble i lag da vi var 16!; hadde vi vokst fra hverandre på for mange fronter og han hadde en annen i sikte. Med tanke på hvordan ekteskapet var så klandrer jeg ham ikke for det, synes egentlig det er rart han ikke gikk tidligere. )

Vi har et mye bedre forhold nå enn det vi hadde de siste årene vi var sammen.

[Lillemus]

Det er da foreldrene som er skilt, kan ikke tro at konfirmanten kan ha mer skade av å feire sin dag to ganger, enn at foreldrene i det hele tatt ble skilt. Da kan man jo si; ingen må skilles, for stakkars barna, det er de det går ut over.

''Da kan man jo si; ingen må skilles, for stakkars barna, det er de det går ut over.''

Det er ikke mer enn 19 år siden Simon Flem Devold sa omtrent dette:"Skilsmisse er traumatisk for barn og gir dem sår for livet." Vel... Jeg tror ikke mine har tatt noen skade av skilsmissen, stemningen mellom faren og meg er jo myyyye bedre nå enn den var mens vi bodde under samme tak. Vi verken ropte eller kranglet og sånt, men ungene merker det jo allikevel.

Og begge to har i ettertid sagt, hver for seg og helt uoppfordret at de synes at henholdsvis pappan og stemora og jeg og kjæresten min passer mye bedre sammen enn det pappan og jeg gjorde. )

[Lillemus]

''og dere ble skilt fordi....?''

...kanskje fordi det trengs mer enn én eller to dagers samkvem per år for å holde et ekteskap gående? ;-)

''...kanskje fordi det trengs mer enn én eller to dagers samkvem per år for å holde et ekteskap gående? ;-)''

*hehe* Tror du det? Du skulle vært samlivsterapeut du morsan! ;o)

Og hans samboer, mine barns stemor, er et vidiunderlig menneske som har kommet inn i dette med den største ydmykhet og forsiktighet og som det bare er umulig ikke å bli glad i! ) Hun og ungene forguder hverandre tor jeg. )

[Gjest empatisk hilsen]

HØR, HØR! Ungene oppfatter også at det bare er på liksom. De har det ikke hyggelig, de har det liksomhyggelig. De kommer til å ha juleminner om anstrengte smil, og om at jula egentlig er oppskrytt på tross av gavene, fordi ingen egentlig er glade, alle er bare nervøse eller stressa eller anspente.

Så tar far seg en dram for mye for å lugne ned, og mor blir gnaget og masete som hun ble den gangen de var gift og far drakk for mye på julaften, og midt i feiringene bastemmer far seg for å ringe drosje, og blir brumlete og furten, og mor blir anklagende og sender piler mot samvittigheten hans i form av sure kommentarer...

Nei HUFF: Feir selvstendig og hygg dere.

''De har det ikke hyggelig, de har det liksomhyggelig. De kommer til å ha juleminner om anstrengte smil, og om at jula egentlig er oppskrytt på tross av gavene, fordi ingen egentlig er glade, alle er bare nervøse eller stressa eller anspente.''

Med respekt å melde: Dette er overhodet ikke tilfelle hos oss. Man kan da ikke skjære alle over én kam. Vi er hverken nervøse, stressa eller anspente. Massevis av glede og ekte smil fordi vi får til å ha det så fint sammen på tross av at vi ikke lever under samme tak.

[Lillemus]

''hvorfor må de være sammen i det hele tatt, de er jo skilt? ''

Hvorfor er det så ekstremt mye viktigere for enhver pris å unngå å treffe den man en gang har delt seng og kjøkken med enn andre man ikke er så begeistret for (lenger)?

Gjennom livet må man forholde seg til en rekke mennesker man ikke nødvendigvis har så mye til overs for, men man nekter da ikke å gå i sin datters bryllup fordi man synes brudgommens mor er teit?

Alminnelig høflige mennesker klarer å ta seg sammen for noen timer uten å oppføre seg som om den personen man ikke er så begeistret for er spedalsk.

''Alminnelig høflige mennesker klarer å ta seg sammen for noen timer uten å oppføre seg som om den personen man ikke er så begeistret for er spedalsk.''

JA!!!! Med mindre vi snakker om et forhold der det har vært vold o.l. med i bildet, men det blir noe annet.

[morsan]

''...kanskje fordi det trengs mer enn én eller to dagers samkvem per år for å holde et ekteskap gående? ;-)''

*hehe* Tror du det? Du skulle vært samlivsterapeut du morsan! ;o)

Og hans samboer, mine barns stemor, er et vidiunderlig menneske som har kommet inn i dette med den største ydmykhet og forsiktighet og som det bare er umulig ikke å bli glad i! ) Hun og ungene forguder hverandre tor jeg. )

''Du skulle vært samlivsterapeut du morsan! ;o)''

Ja, det kreves mange års fordypelse for å skjønne såpass;-) ;-)

Det blir litt fjernt å si at dem som klarer å omgås ved spesielle anledninger etter skilsmissen like gjerne kunne latt være å skille seg.

Akkurat som om det finnes bare to kategorier mennesker som man omgir seg med: Dem du går så godt overens med at du helst ville vært gift med dem, og dem du skyr som pesten...

[morsan]

''Alminnelig høflige mennesker klarer å ta seg sammen for noen timer uten å oppføre seg som om den personen man ikke er så begeistret for er spedalsk.''

JA!!!! Med mindre vi snakker om et forhold der det har vært vold o.l. med i bildet, men det blir noe annet.

Helt enig, og så må man også ta forbehold mot de tilfellene der "den andre part" ikke er et alminnelig høflig menneske! ;-)

Det hjelper ikke at en av partene hadde klart å ta seg sammen hvis den andre bare lager scener av det hele. Da skjønner jeg godt at førstnevnte vegrer seg for å treffe eksen.

[mariaflyfly]

Helt enig, og så må man også ta forbehold mot de tilfellene der "den andre part" ikke er et alminnelig høflig menneske! ;-)

Det hjelper ikke at en av partene hadde klart å ta seg sammen hvis den andre bare lager scener av det hele. Da skjønner jeg godt at førstnevnte vegrer seg for å treffe eksen.

''Helt enig, og så må man også ta forbehold mot de tilfellene der "den andre part" ikke er et alminnelig høflig menneske! ;-)

''

Mange takk.

[morsan]

''Helt enig, og så må man også ta forbehold mot de tilfellene der "den andre part" ikke er et alminnelig høflig menneske! ;-)

''

Mange takk.

(Hadde faktisk deg i tankene da jeg skrev det *S*)

[mariaflyfly]

(Hadde faktisk deg i tankene da jeg skrev det *S*)

Snille morsan