Jeg gir opp...

[Gjest Noen tanker i kveld..]

Jeg greier ikke å være i forhold. Jeg liker ikke meg selv da. Jeg har det ikke bra, er oftere trist enn ellers. Jeg er irritabel og ofte sliten.

Jeg kan blir forelsket. Veldig. Har opplevde det veldig sterkt to ganger. Jeg trodde virkelig at dette var den store kjærligheten. Den første da jeg var 30..det varte i et år. Da greide jeg ikke mer.

Jeg var utslitt, fikk ikke sove og var veldig urolig.

Så skjedde det igjen da jeg var 38. Å, så deilig det var. Endelig...Det varte i to år. Og var et slitsomt og destruktivt avhengighetsforhold.

Det er over nå.

Jeg har hatt kortere forhold innimellom. Det ender med at jeg blir regelrett kvalm av dem og meg selv etter et par mnd...

For et par dager siden var jeg på besøk hos min venninne og hennes nye samboer. Hun er så lykkelig, og fortjener virkelig å ha det godt.

Da jeg kom inn i gangen hennes og så skoene hans der...tingene hans i hennes hus. Jeg følte meg regelrett syk...Fikk flashback fra de gangene mine kjæresters saker lå i min egen gang....huff, det føltes bare ekkelt.

Hver gang jeg er singel har jeg det helt nydelig. Jeg ler mer, har mer energi, lever livet til fulle. Har barn som jeg gir alt for, gleder meg til hver dag på jobben, har god vennekrets bestående både av single og etablerte. Jeg har det så veldig godt.

Men jeg savner også den ene. Jeg har prøvd meg kjærlighet og jeg har prøvd med fornuft....jeg kan ikke være i forhold.

Det er trist. Jeg savner nærheten til et annet menneske. Jeg savner å trygghet i et forhold. Jeg savner å ha et seksualliv.

Men jeg får det bare ikke til....

[Gjest togli]

Du er sikkert en type som helst vil være din egen herre og da kan det kanskje være vanskelig å være i et forhold?

Det er jo par som velger å bo hver for seg selv om de er kjærester. Kanskje et slikt forhold vil passe deg bedre?

[Gjest Noen tanker i kveld..]

Du er sikkert en type som helst vil være din egen herre og da kan det kanskje være vanskelig å være i et forhold?

Det er jo par som velger å bo hver for seg selv om de er kjærester. Kanskje et slikt forhold vil passe deg bedre?

Det går ikke det heller. Jeg har ikke vært samboer med kjærestene mine...

Var gift som 21 åring og skilt etter 8 år. Den gode mannen min viste seg å være dominerende og voldelig.

Ble skilt og har bodd alene med mine tre barn siden...

[Gjest togli]

Det går ikke det heller. Jeg har ikke vært samboer med kjærestene mine...

Var gift som 21 åring og skilt etter 8 år. Den gode mannen min viste seg å være dominerende og voldelig.

Ble skilt og har bodd alene med mine tre barn siden...

Da bør du kanskje prøve å finne ut hva som er det egentlige problemet? Ønsker du å ha et forhold fordi det virker mest "normalt" å ha det? For sexens skyld? Fordi du savner nærhet når _du_ er klar for å ta imot?

Hvis du er mest fornøyd når du ikke er i et forhold, så er det kanskje like greit å akseptere at ståa er sånn?

[Gjest Noen tanker i kveld..]

Da bør du kanskje prøve å finne ut hva som er det egentlige problemet? Ønsker du å ha et forhold fordi det virker mest "normalt" å ha det? For sexens skyld? Fordi du savner nærhet når _du_ er klar for å ta imot?

Hvis du er mest fornøyd når du ikke er i et forhold, så er det kanskje like greit å akseptere at ståa er sånn?

Så enkelt er det ikke. Selv om livet er bra som singel kan man ha savn etter å å ha et meningsfullt forhold. Jeg føler savn etter å være i et forhold der jeg kan like meg selv som den jeg er nå. Jeg har mye kjærlighet å gi og ønsker å bli elsket tilbake.

Jeg føler jeg går glipp av noe veldig godt i livet.

[Gjest togli]

Så enkelt er det ikke. Selv om livet er bra som singel kan man ha savn etter å å ha et meningsfullt forhold. Jeg føler savn etter å være i et forhold der jeg kan like meg selv som den jeg er nå. Jeg har mye kjærlighet å gi og ønsker å bli elsket tilbake.

Jeg føler jeg går glipp av noe veldig godt i livet.

Kanskje du bare må lære deg å akseptere at det å være i et forhold har både positive og negative sider?

Kanskje er det også slik at du egentlig ikke har funnet "den rette"?

[Gjest Noen tanker i kveld..]

Kanskje du bare må lære deg å akseptere at det å være i et forhold har både positive og negative sider?

Kanskje er det også slik at du egentlig ikke har funnet "den rette"?

Ja, man kan prøve å lære seg nye ting hele livet. Og tro meg, jeg har prøvd.

Innlegget mitt...Jeg gir opp...er en forsoning med tanken om å være alene.

Jeg er 41 år og en oppegående kvinne. Jeg mestrer livet mitt godt. Jeg er empatisk og omsorgsfull. Jeg har mye kjærlighet i meg til venner, familie og kolleger. Men jeg greier ikke å være endel av den intimiteten, et forhold innebærer. Verken positivt (for mye følelser) eller de mer grå dagene.

Jeg har aldri jaget etter å være i et forhold. Det er ikke meg. Det har skjedd mer naturlig.

Men nå vil jeg ikke prøve mer. Jeg gir opp. Jeg tror heller ikke at jeg er alene med disse tankene. Det hadde vært ok å få innspill fra noen med slike erfaringer.

[Gjest solfryd]

Ja, man kan prøve å lære seg nye ting hele livet. Og tro meg, jeg har prøvd.

Innlegget mitt...Jeg gir opp...er en forsoning med tanken om å være alene.

Jeg er 41 år og en oppegående kvinne. Jeg mestrer livet mitt godt. Jeg er empatisk og omsorgsfull. Jeg har mye kjærlighet i meg til venner, familie og kolleger. Men jeg greier ikke å være endel av den intimiteten, et forhold innebærer. Verken positivt (for mye følelser) eller de mer grå dagene.

Jeg har aldri jaget etter å være i et forhold. Det er ikke meg. Det har skjedd mer naturlig.

Men nå vil jeg ikke prøve mer. Jeg gir opp. Jeg tror heller ikke at jeg er alene med disse tankene. Det hadde vært ok å få innspill fra noen med slike erfaringer.

Jeg har ikke de samme erfaringene som deg, jeg har vært i forhold og har trivdes med det. :-)

Men jeg vil bare si til deg at du ikke trenger å "føle på" det at du ikke har en kjæreste. Hvis du trives best uten og du er lykkelig med det, så er jo det bare fint.

Folk er forskjellige, det er ikke alle som passer inn i det som er normen.

Kos deg med livet ditt slik det er, det høres jo ut som om du har det bra! :-)

[Gjest Noen tanker i kveld..]

Jeg har ikke de samme erfaringene som deg, jeg har vært i forhold og har trivdes med det. :-)

Men jeg vil bare si til deg at du ikke trenger å "føle på" det at du ikke har en kjæreste. Hvis du trives best uten og du er lykkelig med det, så er jo det bare fint.

Folk er forskjellige, det er ikke alle som passer inn i det som er normen.

Kos deg med livet ditt slik det er, det høres jo ut som om du har det bra! :-)

Det er ikke normen dette handler om. Men et reelt savn.

Trist å bli forenklet. Men forventer ikke at "allemansen" kan forstå. Kankje det passer best under et annet forum.

Ha en fin kveld.

[Gjest dolberta]

Ja, man kan prøve å lære seg nye ting hele livet. Og tro meg, jeg har prøvd.

Innlegget mitt...Jeg gir opp...er en forsoning med tanken om å være alene.

Jeg er 41 år og en oppegående kvinne. Jeg mestrer livet mitt godt. Jeg er empatisk og omsorgsfull. Jeg har mye kjærlighet i meg til venner, familie og kolleger. Men jeg greier ikke å være endel av den intimiteten, et forhold innebærer. Verken positivt (for mye følelser) eller de mer grå dagene.

Jeg har aldri jaget etter å være i et forhold. Det er ikke meg. Det har skjedd mer naturlig.

Men nå vil jeg ikke prøve mer. Jeg gir opp. Jeg tror heller ikke at jeg er alene med disse tankene. Det hadde vært ok å få innspill fra noen med slike erfaringer.

Jeg synes du er alt for ung til bare å "gi opp". Når du har det så bra som singel så slipper du ihvertfall å stresse med det. Kanskje den store kjærligheten dukker opp når du minst aner det? Jeg synes du skal holde alle muligheter åpne!

Vennlig hilsen fra

[Gjest togli]

Ja, man kan prøve å lære seg nye ting hele livet. Og tro meg, jeg har prøvd.

Innlegget mitt...Jeg gir opp...er en forsoning med tanken om å være alene.

Jeg er 41 år og en oppegående kvinne. Jeg mestrer livet mitt godt. Jeg er empatisk og omsorgsfull. Jeg har mye kjærlighet i meg til venner, familie og kolleger. Men jeg greier ikke å være endel av den intimiteten, et forhold innebærer. Verken positivt (for mye følelser) eller de mer grå dagene.

Jeg har aldri jaget etter å være i et forhold. Det er ikke meg. Det har skjedd mer naturlig.

Men nå vil jeg ikke prøve mer. Jeg gir opp. Jeg tror heller ikke at jeg er alene med disse tankene. Det hadde vært ok å få innspill fra noen med slike erfaringer.

Jeg skjønner...

Desverre (eller kanskje ikke ) har jeg ikke erfaringer med dette selv, da jeg har vært i samme forhold i over 20 år

[Gjest Ulvinnen]

Ja, man kan prøve å lære seg nye ting hele livet. Og tro meg, jeg har prøvd.

Innlegget mitt...Jeg gir opp...er en forsoning med tanken om å være alene.

Jeg er 41 år og en oppegående kvinne. Jeg mestrer livet mitt godt. Jeg er empatisk og omsorgsfull. Jeg har mye kjærlighet i meg til venner, familie og kolleger. Men jeg greier ikke å være endel av den intimiteten, et forhold innebærer. Verken positivt (for mye følelser) eller de mer grå dagene.

Jeg har aldri jaget etter å være i et forhold. Det er ikke meg. Det har skjedd mer naturlig.

Men nå vil jeg ikke prøve mer. Jeg gir opp. Jeg tror heller ikke at jeg er alene med disse tankene. Det hadde vært ok å få innspill fra noen med slike erfaringer.

Det er nok lurt av deg å forsone deg med at du nå skal være alene. Så kan du "slå av radaren" og slippe å vurdere menn i forhold til om de kan være en mulig partner eller ikke. Du er ikke lenger på markedet, enkelt og greit.

[Gjest kvinnen81]

jeg har det litt på samme måte som deg..Jeg blir også veldig forelsket når jeg først blir forelsket men hver gang skjer det at jeg synes mennene blir "ekle" etter en tid. Jeg takler ikke å kysse og være veldig intime med de, det blir bare ekkelt. Når jeg har gjort det slutt blir jeg enda "kvalm" av å tenke på de mennene, kan ikke fatte at jeg var forelsket i de og har gjort diverse ting med de....høres veldig stygt ut og jeg blir ikke kvalm av selve personen, men det at jeg har vært kjæreste med han...derfor har jeg aldri fattet folk som går tilbake til et gammelt forhold, jeg er så ferdig med de jeg har vært sammen med som det går an.

Jeg savner også noen å dele alt med, den store kjærligheten, men dette har altså skjedd med de jeg har vært sammen med til nå...vil ikke at det skal skje igjen. Får vel bare tror at den rette enda ikke har dukket opp og at når han gjør det vil alt bli anderledes...

[Gjest dolberta]

jeg har det litt på samme måte som deg..Jeg blir også veldig forelsket når jeg først blir forelsket men hver gang skjer det at jeg synes mennene blir "ekle" etter en tid. Jeg takler ikke å kysse og være veldig intime med de, det blir bare ekkelt. Når jeg har gjort det slutt blir jeg enda "kvalm" av å tenke på de mennene, kan ikke fatte at jeg var forelsket i de og har gjort diverse ting med de....høres veldig stygt ut og jeg blir ikke kvalm av selve personen, men det at jeg har vært kjæreste med han...derfor har jeg aldri fattet folk som går tilbake til et gammelt forhold, jeg er så ferdig med de jeg har vært sammen med som det går an.

Jeg savner også noen å dele alt med, den store kjærligheten, men dette har altså skjedd med de jeg har vært sammen med til nå...vil ikke at det skal skje igjen. Får vel bare tror at den rette enda ikke har dukket opp og at når han gjør det vil alt bli anderledes...

''Får vel bare tror at den rette enda ikke har dukket opp og at når han gjør det vil alt bli anderledes...;)''

Den tanken synes jeg absolutt at du skal holde fast ved!

[Gjest Noen tanker i kveld..]

Det er nok lurt av deg å forsone deg med at du nå skal være alene. Så kan du "slå av radaren" og slippe å vurdere menn i forhold til om de kan være en mulig partner eller ikke. Du er ikke lenger på markedet, enkelt og greit.

Ja, så enkelt er det....takk for ditt innspill. Man møter valg i livet som ikke er enkle. Man møter sine egne følelser og føler for å undergrave dem. Det gjør det verre.. Jeg har følt mye skam i dette. Men nå vil jeg være fri. I den forstand at jeg har tatt et valg..

Det gjør vondt. Men jeg vet det blir bedre. Om man står i det. Det viktigste er å være ærlig med seg selv.

Dette føles som en forsoning med meg selv.

[Gjest Livet er ikke enkelt]

Det er ikke normen dette handler om. Men et reelt savn.

Trist å bli forenklet. Men forventer ikke at "allemansen" kan forstå. Kankje det passer best under et annet forum.

Ha en fin kveld.

Livet er ikke alltid enkelt. Jeg trivest også utrolig godt alene. Blir heller ikke forelsket.Men samtidig savner jeg litt en hånd og holde i , en god prat og et stabilt sexliv. Men man får ta det som det kommer:)

[srp1365380487]

Det er ikke normen dette handler om. Men et reelt savn.

Trist å bli forenklet. Men forventer ikke at "allemansen" kan forstå. Kankje det passer best under et annet forum.

Ha en fin kveld.

Det er alltid et spenn mellom frihet og avhengighet, og mange avskygninger i mellom de to. Jeg tror ikke det er tilfeldig at du syns forelskelse og forhold er problematisk, når du har opplevd et forhold som ble så "vrangt" - da blir friheten dobbelt så viktig. Men det finnes forhold for deg også -.kanskje vil det oppleves annerledes med en annen mann, som gir intimitet men som også tilbyr frihet - eller med en som sitter i et annet land og bare skriver til deg? Og møtes når dere er klare for det?