Prestasjonsangst

[Gjest Gråstein]

Hei!

Jeg er 27 år gammel. Er i gang med andre år av en bachelor utdanning. Har store problemer med å holde presentasjoner. Blir skjelven i stemmen, bena og får en uvanlig høy puls. Mister helt fokus. Har til nå i studiene ikke hatt noen presentasjoner omtrent, bare en gang. Men blir nok kanskje litt dette året og noe mer siste år. Har tidligere slitet med sosial angst og vært veldig sjenert. Men sliter ikke med dette lenger. Har ikke noe problemer med å prate med folk eller gjøre normale ting. Men får bare helt panikk av presentasjoner, og tanken på at jeg må gjennom det for å fullføre utdanningen. Er det noen andre her som har det slik? Er det noe som eventuelt kan gjøres for å holde nervene i sjakk i sånne situasjoner? Er det no hjelp å få ?

[Gjest Ikke-piller]

Jeg synes det kan være vanskelig å holde taler, presentasjoner som er faglig er enklere. Men - for begge deler handler det om å forberede seg godt, kjøre gjennom hele presentasjonen noen ganger alene og gjerne foran noen kjente og ufarlige. Be om tilbakemelding.

Mulig det er piller å få også, men jeg tror nok ikke jeg ville tatt noe beroligende, verre å rote og tulle enn å være nervøs!

[Gjest samme båt]

Jeg håper du finner hjelp. Har selv hatt dette problemet i hele skoletiden, med en ekstrem nervøsitet under presentasjoner. Jeg har vært en del "syk" for å unngå det, kan du si. Eneste hjelp var betablokkere som jeg fikk av legen min på videregående, han kalte det panikkangst. Betablokkere hjalp noe. Ved at symptomene ble litt mindre synlige, ble jeg også litt mindre nervøs. For jeg sleit minst like mye med hvor synlig det var. (Skjelver som et løv, hakker tenner, stemmen rister, knall rød i fjeset, svetten renner... ser rett og slett ut som det nervevraket jeg blir.)

Er nå noen-og-tredve, og har delvis styrt livet og utdannelsen min etter hvor jeg slipper å ha presentasjoner, og det er egentlig for ille. Men for min del er dette problemet såpass ille at det er verdt det.

Jeg håper du tør å ta fatt på å løse dette, det har aldri jeg gjort.

[Bereell]

Jeg synes det kan være vanskelig å holde taler, presentasjoner som er faglig er enklere. Men - for begge deler handler det om å forberede seg godt, kjøre gjennom hele presentasjonen noen ganger alene og gjerne foran noen kjente og ufarlige. Be om tilbakemelding.

Mulig det er piller å få også, men jeg tror nok ikke jeg ville tatt noe beroligende, verre å rote og tulle enn å være nervøs!

Ikke bedre å være nervøs nei. Gjør meg ikke noe å være nervøs. Men får da finnes grenser. Skjerlver jo i hele stemmen! Pleier selvfølgelig også å øve godt. Men blir ikke mindre nervøs av den grunn.

[Gjest Gråstein]

Jeg synes det kan være vanskelig å holde taler, presentasjoner som er faglig er enklere. Men - for begge deler handler det om å forberede seg godt, kjøre gjennom hele presentasjonen noen ganger alene og gjerne foran noen kjente og ufarlige. Be om tilbakemelding.

Mulig det er piller å få også, men jeg tror nok ikke jeg ville tatt noe beroligende, verre å rote og tulle enn å være nervøs!

Ikke bedre å være nervøs nei. Gjør meg ikke noe å være nervøs. Men får da finnes grenser. Skjerlver jo i hele stemmen! Pleier selvfølgelig også å øve godt. Men blir ikke mindre nervøs av den grunn.

[Gjest samme båt]

Ikke bedre å være nervøs nei. Gjør meg ikke noe å være nervøs. Men får da finnes grenser. Skjerlver jo i hele stemmen! Pleier selvfølgelig også å øve godt. Men blir ikke mindre nervøs av den grunn.

Jeg blir så sint av dem som sier - men det er jo bare bra å være litt nervøs, det skjerper deg bare!

Men dette er noe helt annet. Og jeg tror ingen kan forstå det helt med mindre de har kjent på det selv. Omtrent samme reaksjon ville jeg nok fått om noen satte meg på kanten av et stup og ville tvinge meg til å hoppe strikk, så det er helt klart angst.

[Gjest Gråstein]

Jeg håper du finner hjelp. Har selv hatt dette problemet i hele skoletiden, med en ekstrem nervøsitet under presentasjoner. Jeg har vært en del "syk" for å unngå det, kan du si. Eneste hjelp var betablokkere som jeg fikk av legen min på videregående, han kalte det panikkangst. Betablokkere hjalp noe. Ved at symptomene ble litt mindre synlige, ble jeg også litt mindre nervøs. For jeg sleit minst like mye med hvor synlig det var. (Skjelver som et løv, hakker tenner, stemmen rister, knall rød i fjeset, svetten renner... ser rett og slett ut som det nervevraket jeg blir.)

Er nå noen-og-tredve, og har delvis styrt livet og utdannelsen min etter hvor jeg slipper å ha presentasjoner, og det er egentlig for ille. Men for min del er dette problemet såpass ille at det er verdt det.

Jeg håper du tør å ta fatt på å løse dette, det har aldri jeg gjort.

Takk for svar! Er ganske ille ja. Kanskje jeg skulle hørt med fastlegen min.

Har såvidt lest litt om kognitiv terapi, kanskje det er noe å vurdere.

[Gjest samme båt]

Takk for svar! Er ganske ille ja. Kanskje jeg skulle hørt med fastlegen min.

Har såvidt lest litt om kognitiv terapi, kanskje det er noe å vurdere.

Det er nok riktige veien å gå ja. Det handler om å fokusere på problemet, konfrontere og utfordre det. Jeg har aldri engang turt å tenke så langt, så jeg heier på deg om du tar steget videre!!

[Gjest Ikke-piller]

Ikke bedre å være nervøs nei. Gjør meg ikke noe å være nervøs. Men får da finnes grenser. Skjerlver jo i hele stemmen! Pleier selvfølgelig også å øve godt. Men blir ikke mindre nervøs av den grunn.

Det går selvfølgelig ei grense, men de fleste er nervøse når de skal snakke for store forsamlinger. De fleste får til til med øvelse, øvelse som i å trene på det man skal si på forhånd, og øvelse som i å gjøre det flere ganger.

For noen går det ikke, men for de flest går det.

Og jeg tenker i alle fall at jeg heller vil skjelve litt i stemmen enn å være surrete.

[frosken]

Mange læresteder har egne kurs beregnet på studenter som sliter med ulike former for prestasjonsangst. Har du sjekket om det finnes noe slikt der du studerer?

Her kan du f.eks. se hva slags tilbud som finnes for studenter ved universitetet i Oslo : http://www.sio.no/wps/portal/!ut/p/c5/04_SB8K8xLLM9MSSzPy8xBz9CP0os3gDfwNvJ0dTP0NXAyNDA38TU3cDKNAPB-nAVGGCUAGRxwEcDfT9PPJzU_ULsrPTHB0VFQG2hzuv/dl3/d3/L0lDU0lKSWdrbUEhIS9JRFJBQUlpQ2dBek15cXchLzRCRWo4bzBGbEdpdC1iWHBBRUEhLzdfME8wS0JBNU4xRTBNSDJWMzFQMDAwMDAwMDAvRVhxVEkyMTk2MDAwMQ!!/?WCM_PORTLET=PC_7_0O0KBA5N1E0MH2V31P00000000_WCM&WCM_GLOBAL_CONTEXT=/wps/wcm/connect/migration/sio/sio+forside/studiemestring

Det finnes en god del studenter som har det som deg, og derfor har studiestedene utviklet tilbud egnet til å få det bedre i forhold til det å holde presentasjoner.

[Gjest samme båt]

Det går selvfølgelig ei grense, men de fleste er nervøse når de skal snakke for store forsamlinger. De fleste får til til med øvelse, øvelse som i å trene på det man skal si på forhånd, og øvelse som i å gjøre det flere ganger.

For noen går det ikke, men for de flest går det.

Og jeg tenker i alle fall at jeg heller vil skjelve litt i stemmen enn å være surrete.

Problemet er bare at man med dette ekstreme problemet verken ser klart eller tenker klart.

Det handler ikke om nervøsitet, det handler om angst. Så med all respekt - du forstår ikke hva det er snakk om her.

[frosken]

Problemet er bare at man med dette ekstreme problemet verken ser klart eller tenker klart.

Det handler ikke om nervøsitet, det handler om angst. Så med all respekt - du forstår ikke hva det er snakk om her.

Har du forsøkt å delta på kurs designet for å hjelpe folk med denne typen problem?

[Gjest samme båt]

Har du forsøkt å delta på kurs designet for å hjelpe folk med denne typen problem?

nei, for der må man antakelig presentere seg, og øve på det man er mest redd for. Har holdt meg unna hittil, og tenker å fortsette med det. Er tross alt lite med presentasjoner i mitt liv, jeg klarer fint å si navnet mitt og komme med innspill på foreldremøter. Men å stå der oppe alene med en presentasjon, kommer aldri mer på tale ;-)

[frosken]

nei, for der må man antakelig presentere seg, og øve på det man er mest redd for. Har holdt meg unna hittil, og tenker å fortsette med det. Er tross alt lite med presentasjoner i mitt liv, jeg klarer fint å si navnet mitt og komme med innspill på foreldremøter. Men å stå der oppe alene med en presentasjon, kommer aldri mer på tale ;-)

Du har selvfølgelig anledning til å velge en slik løsning i ditt liv. Håper imidlertid at trådstarter velger å forsøke en mer løsningsorientert tilnærming. Svært mange har klart å få et rimelig greit forhold til å presentere noe for en forsamling ved å gjennomgå treningsopplegg beregnet på dette, og står dermed friere i forhold til hva de kan og ikke kan velge i fremtiden.

[Gjest samme båt]

Du har selvfølgelig anledning til å velge en slik løsning i ditt liv. Håper imidlertid at trådstarter velger å forsøke en mer løsningsorientert tilnærming. Svært mange har klart å få et rimelig greit forhold til å presentere noe for en forsamling ved å gjennomgå treningsopplegg beregnet på dette, og står dermed friere i forhold til hva de kan og ikke kan velge i fremtiden.

Det samme håper jeg, og det skrev jeg også i det første svaret mitt.

[Gjest i hennes sko]

Det går selvfølgelig ei grense, men de fleste er nervøse når de skal snakke for store forsamlinger. De fleste får til til med øvelse, øvelse som i å trene på det man skal si på forhånd, og øvelse som i å gjøre det flere ganger.

For noen går det ikke, men for de flest går det.

Og jeg tenker i alle fall at jeg heller vil skjelve litt i stemmen enn å være surrete.

Jeg vil korrigere deg litt. Det er ikke slik at en blir surrete av å ta litt beroligende. Er man full av angst, vil en bli ganske klar og rolig. Angsten utligner den beroligende medisinen, så sant en ikke tar for mye da.

[FGT]

Mye består av trening og efaring. Men det er jo forskjell på folk. noen går fort inni dette, mens andre små bruke lang tid for å bli fortrolig med dette. Nervøsitet og usikkerhet består ofte av mangel på trening eller øvelse, og på grunn av det blir en noe usikker